Relatert sak:

Bekjennelsesparagrafen og farlig kunnskapsløs tale.

KrF og bekjennelsen

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.11.11

Selv om KrFU nå har fattet vedtak om å beholde bekjennelsesparagrafen, synes flere, både karismatikere og gamle travere i KrF ellers at dette går ikke an. Vi taper folket, og vi taper valget om vi fastholder bekjennelsen som KrF-fedrene bygde partiet på. Mon det?

Det synes som man mer og mer glir bort fra den sanne og gode RETTSKILDE som bygde landet og fedrene fant i Bibel og Grunnloven og derfor bekjente og bandt norsk lov til ”evangelisk-luthersk” (Konfejsonsbundet i flg. Professor Roberstad) – egentlig en fornyelse av lovbasis for Norges Rige fra Hellig Olav på Moster i 1024. ”Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om gode år og fred, at vi må holde landet vårt bygd og drotten vår med helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.” (etter minnet)

Nå er det tydeligvis blitt på mote å kvitte seg med både bekjennelsen og Kongen (drotten), og da kommer ganske sikkert det til å skje som biskop Alex Johnson sa for en del år siden:

”En Kirke som oppgir bekjennelsen for å vinne folket, vil først miste bekjennelsen og deretter folket”. Det er tydeligvis et topp aktuelt utsagn både i kirke og samfunn i dag, men KrF burde seile mot strømmen og tidsånden. Nedstrøms går det gjerne utfor farlige stryk.

Og bakenfor i historien vitner en nasjonsbygger og fredsskaper av dimensjoner: Jørgen Løvland da krigen brøt ut i 1914: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.”

Og da konsekvensene kom 9. april 1940 – og helsedirektør K. Evangs utspill om fosterdrapet skulle behandles i Stortinget den dagen, smalt det. Ludvig Hope sa og skrev: ”Like brått som uventa kom stormen over oss. No er me og kome under domen, og eg trur straffa vert hard og lang.”

Hverken GT eller NT eller vår historie lover framtid for den som svikter bekjennelsen, hverken som enkeltmenneske eller som RETTSKILDE for samfunnet. Opponenter til dette får ha meg unnskyldt, men det aner meg at de fleste av oss ikke når disse karene langt over anklene – så det er all grunn til å lytte til dem – særlig fordi Hebreerbrevet 13 oppfordrer oss til å gjøre det, så vi ikke blir dømt til å gjøre historiske dumheter om igjen.