Fangekasa Misjonssenter og NLM, Hvor vil de?
Av
Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 19.04.11
Inn i postkassa som
vedlegg til Utsyn kommer årets program for Fangekasa
Misjonssenter i Aremark, Østfold. For en som til tider kunne tenkt seg en tur dit
er det så mistrøstig lesning at en vet nesten ikke om en skal bruke tid på å
lese gjennom hele programmet, men når det da er gjort sitter en igjen med
spørsmålet: Kan en tie stille og ikke advare, i hvert fall de som vil la seg
advare, mot slik en åndelig tåke. Det skal ikke ha vært slik tåke der før, men
nå synes tåken å tykne fra år til år.
Nasjonen Norge er langt inne i hedenskapet og hedenskapet har godt tak på oss –
selv de som går på våre bedehus vil ikke lenger høre om Han som døde for våre
synder – i hvert fall ikke når predikanten begynner å nevne konkrete synder som
Jesus også døde for. Nei den snille bestefaren fra Golgata
han vil de fleste høre om, gjerne over en kopp kaffe – men en dag kommer også
Han igjen til dom og da spør Han ikke etter om du kjente en koselig bestefar,
men om trodde i ditt hjerte av overbevisning og bekjente med din munn Han
som døde for dine synder. I Sangbokens nr 164 kan vi lese denne sangen:
”Gud, jeg spør ikke etter
verken sølv eller gull,
blott jeg arver din himmel, av din herlighet full.
I din livsbok der oppe hvor ditt folk tegnet er,
si meg Jesus, min frelser, er mitt navn skrevet der?
Ref:
Er mitt navn skrevet der i din bok, Herre kjær,
der hvor dine står tegnet, er mitt navn skrevet der?
Mine synder er mange, ja,
som sanden ved hav,
men du senket dem alle dypt i glemselens grav.
Enn ditt løftesord gjelder - som det står, skal det skje:
er din synd som skarlagen, skal den bli hvit som snø!
I den hellige staden, der de
frelste engang,
med de salige engler synger seierens sang.
Der hvor døden er ukjent, ingen urenhet er,
hvor vi evig oss fryder - er mitt navn skrevet der?”
Vekkelsesforkynnelsen har ikke plass til
alt det som nå fyller sinn og tanker og er kult.
Det fortelles fra
tidligere det på Fangekasa Misjonssenter var store ospetrær som når vinden
rørte bladene laget den karakteristiske lyden fra ospebladene omtrent som når
de som var på sommermøtene bladde i sine Bibler. Så ble det mindre og mindre
Bibler å se på møtene og en dag ble ospetrærne hugget ned, ospeløvlyden
forsvant – men også bladingen i de tynne Bibelbladene ble borte når folk sluttet å ta med Bibelen
på møtet.
Ved innkjørselen til
Fangekasa står det en stein med innskriften:
En kan ikke primært
anklage de av den yngre generasjon for hva som har skjedd i disse sammenhenger,
men de som i dag er rundt de 50-70 har nok mange ganger ikke orket å legge Ordet
ut for (i alle dets fasetter også inn i den enkeltes hverdag), og prente det
inn i de unge – men latt de unge fylle seg med det som var i tiden. Man orket
ikke å ta opp den Åndelige kampen og si nei der det skulle være nei og ja der
det skulle være ja. De fikk blant annet ja til å rendyrke samlinger/møter der
det bare var unge tilstede og uten en hyrde gikk fåreflokken selvsagt vill. I
Himmelen er det Frelste i alle aldre! Samtidig ble Ordet tatt fra de
oppvoksende generasjoner. Og derigjennom ble de frarøvet ordet om Korset som
kunne gi dem Liv i Jesus og føre dem trygt hjem til Himmelen, for mange ble det
antagelig en annen utgang; i Fortapelsen – fordi de ikke fikk høre Ordet om
Korset slik Bibelen forteller oss det.
Bedehussang er også en del av Fangekasa og der åpner
Egil Grandhagen den 2. juli arrangementet sammen med Pareli (tidligere Music
Mission) med bakgrunn fra Kongshaug Musikkgymnas. Går man inn på YouTube og
hører noe av Pareli der bl.a. ”Naglet til et kors på jorden”, kan en spørre seg
om de selv kjenner Han som ble naglet til et kors på jorden – fordi det er larm
på larm (jfr Salme 2 ”Hvorfor larmer hedningene…”) som preger fremføringen –
ikke den ro og stille susen av den Ånd som preger den Jesus som gjenoppsto fra
de døde etter å ha svettet blodsdråper, blitt pint, spottet og korsfestet.
Kongshaug Musikkgymnas burde vært nedlagt og bygningene solgt, fordi det fører
ungdommen ytterligere inn i død gudsdyrkelse (uten at flere av de unge nok aner
det – de følger sine ”hyrder”).
Mange lærer i dag den oppvoksende slekt at musikkens
vesen er nøytral. Det er så langt fra Sannheten som en kan komme – musikk er
laget av mennesker med ånd og er dermed et åndsprodukt enten godt eller ondt –
ikke nøytralt. Musikken er selvsagt laget med en hensikt. Den moderne
lovsangsmusikken for eksempel med tekster er bygd opp på masse repetisjoner,
med åndelig slagside og ofte spilles mye på følelser og til tider suggererende
rytmer. De som er gode fagpersoner på musikk kjenner godt til hvilket musikalsk
register det kan spilles på for å oppnå den ønskede virkning på de som hører.
Et klassisk eksempel er å fjerne korpsmusikken i et 17. mai tog – hvilken
stemning det da ofte blir…og på flere arrangementer brukes tung bass som
forplanter seg med vibrasjonen inn i menneskekroppen og skaper fysiologiske
endringer der som gir helt konkrete endringer i kroppen, mye kunne vært sagt om
dette. Sverre Valen uttaler om musikk: ”Musikk i en eller annen form finnes i alle
kulturer. Den har en veldig makt til å løfte opp eller trekke ned, og bidrar
til å danne karakter og personlighet. Kunst og kultur blir i dag dessverre
stadig misbrukt til å fremme spekulative retninger.” Var det noen som nevnte at musikk er nøytral
i sitt vesen?
Jeg kunne sitert Jimi Hendrix og Frank Zappa som bekrefter Sverre Valens
utsagn, dette er personer som har vært i kontakt med mye av de mørke sidene med
musikken og brukt den aktivt for å forføre mennesker.
Det har ikke noe med ”musikksmak og behag” å gjøre
at man tar avstand fra mye av denne musikktradisjonen (bl.a. med larm), men
enkelt at denne musikktradisjonen er vel kjent fra hedningeland der denne
musikken springer ut fra en rot fra avgrunnen i sinn preget av onde ånder og
ofte kombinert med rus. NLM sender misjonærer til hedningeland og samtidig drar
de hedenskapet inn på sine møter der generasjon etter generasjon blir pumpet
full et sinn av uro – og til sist spør de seg ”Hvorfor lever jeg og er til?”
”Hva er meningen med livet?” ”Finnes det en Gud?” Forløsningen finner de ikke i
forkynnelsen og sangtekster, fordi disse har blitt til det som klør dem i øret
som Guds ord nevner i 2. Timoteus 4, 3-4:
”For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine
egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4
og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr.”
Svaret
er gitt på disse problemene i dagens kristenhet – det finnes en nådig Gud, det
finnes en Himmel og det finnes et Helvete. Fortell dem det! Fortell dem
inngående hva som står i Esaias 1, 16-20:
”Tvett dere, rens dere, ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne, hold opp å
gjøre det som er ondt! 17 Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som
er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før
enkens sak! 18 Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren;
om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som
skarlagen, skal de bli som den hvite ull. 19 Er dere villige og
hører, skal dere ete landets gode ting, 20 men er dere uvillige og
gjenstridige, skal dere bli oppett av sverdet; for Herrens munn har talt.”
Det må ikke bli slik det står i Matteus 13, 14-15
(med flere steder både i NT og GT) der Jesus forklarer sine disipler hvorfor
Han taler i lignelser til folket da Han taler om de 4 slag sædejord:
”Og på dem oppfylles Esaias' spådom, som sier: Dere skal høre og høre og ikke
forstå, og se og se og ikke skjelne; 15 for dette folks hjerte er
sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, for at de ikke
skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så
jeg kunde få læge dem.”
31. juli avsluttes Fangekasa bibelcamping med en
Festivaldag. Der taler generalsekretæren i NLM og Oslo Soul Children deltar.
”De (OSC) vil garantert få det til å svinge litt ekstra på Fangekasa denne
søndagen” reklameres det med. Dette er en ren manipulasjon av følelser og sinn
og som trigger en del av den delen av mennesket som fører det ut i syndelivet.
”Ten Sing og Carola generasjonen” har kommet til
veis ende…de synger om en gud de fleste antageligvis ikke kjenner. Bare Gud
selv kjenner i bunn og grunn hvem som tror på Ham, men vi skal være klar over
at i disse sammenhenger som denne musikken nå fremtrer så forkynnes det mer og
mer ensidig ”evangelium” og loven tones ned og er mer eller mindre blitt borte.
Det vil i praksis si at ”De ti bud” er tatt ut av pensum og der ingen lov er,
tror man at behovet for Frelseren er borte, men man ønsker en frelser med liten
f.. Uten loven kan man ikke få en sunn forkynnelse, hvilket vil si at de som
hører, de hører ikke Guds Ord slik det skulle lyde som lov og evangelium. Hva
skal de da bli Frelst i fra…? Det vet mange ikke lenger – det ser vi også i
livsstil, musikkvalg, klesstil etc etc
Det er vel en ”skjebnens ironi” som gjør at Karsten
Isachsen er en av mandagsgjestene på Fangekasa Misjonssenter i sommer der han
lover en ”salig blanding”… Jeg betviler at alt for mange overhodet gjør seg en
refleksjon over hans tilstedeværelse der, han som til stadighet fleipet med
Guds Ord. Det var ikke mye plass til fleip på Langfredag da det kom jordskjelv,
forhenget revnet fra toppen og ned, det ble bekmørkt, døde sto opp og gikk i
gatene i Jerusalem og flere måtte innrømme at denne var Guds Sønn!
Forhenget som i følge historiker Josefus var 3,81 cm tykt og i tvunnet lin og
skulle være så sterkt at to okser som dro hver sin vei ikke ville klare å rive
det i stykker. Og med den revningen ble Himmelveien for oss mennesker åpnet,
ikke åpnet fra oss til Gud, men aktivt åpnet fra Gud til oss ved Jesu
død på korset!