Evangelisk-luthersk bekjennelse, kirke og partier

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 26.09.11

“En kirke som oppgir bekjennelsen for å vinne folket, vil først miste bekjennelsen og deretter folket.”

Norge ble gjenreist på evangelisk-luthersk grunn etter Luthers kamp og innføringen av lutherdommen i Danmark-Norge i 1537. Så fikk denne åndsmakt spre seg og gjennomsyre folket og føre oss alle inn på livets og salighetens vei. Det ble det også høyst praktisk og bokstavelig ettersom denne åndsmakt fikk lede og frigjøre sjelene i våre åndelige anliggender, og samfunn og stat fikk en god RETTSKILDE. I sine forelesninger på MF understreket den meget rettslærde professor i Kirkerett Robberstad at det særegne med norsk Grunnlov var at den var konfesjonsbundet. Det kan du lese i hans forelesninger fra MF.

Men der Gud bygger Sin kirke bygger satan sitt tempel like ved heter et gammelt ordtak. Og det skjedde og skjer selvsagt også i det gjennomevangeliserte Norden og Norge. Dette som ble det velsignede og fredelige hjørne av Europa. I samarbeid med de angloamerikanske riker fikk vi også være med å tjene Herren med Ordet og hånden til verdens ende. Men nå nedkjempes BEKJENNELSEN: Meg og mitt hus vil tjene Herren i samfunn og menighet sa Josva og det gikk godt.

Men ganske tidlig ble det blandet ugrasfrø i såkornet ved at kirke og organisasjoner begynte å forandre Bibelen og forkynnelsen og liturgien så det hele mer skulle tilpasses tidsånden og det som folk likte og kunne samle dem Hva som skjedde av tankebygninger som reiste seg mot kunnskapen om Gud kan du lese i en rekke andre artikler i Norges kommentar Avis og LYS. Her vil vi bare understreke at nestformann i Ap, Edvard Bull, i mellomkrigstiden erklærte full krig mot lutherdommen og andre fordummende sekter, som han kalte de.
Og nå har de radikale krefter kommet så langt i denne striden mot vår gamle RETTSKILDE, Bibelen - som Grunnloven er forankret i at rivningen er i full gang i multireligionenes, multikulturismens navn. De føyer gjerne til toleranse, solidaritet og andre tomme slagord for å selge sitt budskap som smadrer det freds- og frihetsfundament som bygde landet så godt at folk fra andre land der u-fred og u-frihet råder, flykter hit. Dette fremtvinger etter hvert samme slags land som de flyktet fra. Det ser vi jo. Samtidig bygger også hatet seg opp mot Israel landet som ga oss denne vidunderlige arven og som Skriften har sagt igjen skal bli en lovsang på jorden som alle verdens nasjoner skal vende seg til akkurat som Josefs familie til slutt søkte og fant redning hos sin jagede brors kornkamre i Egypt, da de holdt på å dø.

Hva fører dette frafallet til? Jo, et solid forfall og ubehag i kulturen som gjør at mange mister tilliten til hele samfunnsstyringen og sitter hjemme på valgdagene. Hjemmesitterpartiet på rundt 40 %, er Norges største parti mens eliten euforisk driver peptalk og snakker om mer demokrati og mer åpenhet osv. osv.

Enda verre er det at kirke og organisasjoner slår inn på samme tilpasningsvei med Bibel-oversettelser, forkynnelse og liturgi som allerede nevnt. Denne tilpasning har vi en rekke eks på. Liturgien har mistet sin botstone fortalte Jan Bygstad oss for mange år siden. Diamanten i vår evangelisk-lutherske tro rettferdiggjørelseslæren, er skuslet bort i drøftinger med katolikkene i Joint declarations avtalen om rettferdiggjørelsen. Bekjennelsen er underminert for å søke ly i en vranglærende Moderkirke. Porvoo-erklæringen forkvakler vår forståelse av hva Guds menighet er til et syn på kirken som en høyst synlig struktur med biskoper og preseser på toppen i all sin påhengte skrud. Men den pryd Herren smykker ut med, ser en langt etter!

Og det samme skjer her. Folket fårene forsvinner fra Den norske kirke, og det samme skjer i organisasjonene som snart er en skygge av hva de engang var. Det er jo ikke mat, fred og frihet å få noen av stedene.

Derfor har tidligere biskop Alex Johnson helt rett i sin fremadskuende analyse når han for mange år siden sa: En kirke som oppgir bekjennelsen for å vinne folket, først vil miste bekjennelsen og deretter folket. Det koster lidelse og kamp og trofasthet å holde fast på bekjennelsen, men da kan en også regne med Herrens velsignelse!

Hvis ikke, forsvinner folket, freden, friheten, misjon og velstanden - om ikke Gud i Sin nåde og etter manges nødrop til Herren sender oss frimodige røster som våger å løfte sine røster for SANNHET OG RETT fra en hel Bibel og gammel Grunnlov som H. N. Hauge og Ole G. Ueland og de mange andre fedre viste oss veien. (Hebreerbrevet 13)