Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.03.11
Gjennom lange tider har Guds barn bekjent: ”Jeg tror på Gud Fader, himmelens og jordens skaper” - og så troen på Jesus og Den Hellige ånd. Altså troens tre artikler. Faller den første – faller alt! Men omtrent like lenge – ja enda lengre - har fornektelsens røster lytt.
I Salme 10 og 14 lyder: ”Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.” Dåren sier det samme i sitt hjerte. Og det har forfulgt menneskeheten i stadig nye forkledninger til denne dag — hvor det har fått stor makt blant oss — ikke minst blant ungdommen som går skoleveien og får viktige posisjoner i samfunnet vårt. Og frafallsfruktene kommer. Ungdommen blir pumpet full av bl.a. utviklingslære som forteller dem at mennesket stammer fra dyrene og er ikke skapt i Guds bilde og er mer verdt enn hele verden, osv. Og som dyr kan man leve ut de fleste lyster som Romerbrevet kapittel 1 taler om.
En kjent skotsk teolog sier: ”Det som ligger under enhver teologisk diskusjon - er det mest fundamentale spørsmål: om Gud virkelig eksisterer. Uansett i hvilken fasong kristen tro femstilles, kan den ikke eksistere uten troen på Gud.” Hebreerbrevet 11, 3 og 6: ”for den som treder frem for Gud, må tro at han er til.”
Vi trenger igjen og igjen å innprente oss troens første artikkel om Gud som den eneste sanne Gud og skaper - historiens og verdens Herre. Jeg vil gjerne være med å sette en tykk strek under det. Det er selve fundamentet i vår tro. Og på dette fundament må også hele skaperteologien gjenreises – som i dag rives til grunnen fra individ til nasjon.
”Gud er død” sa Nietzsche, hovedfilosofen til Hitler – mens Dostojevskij sa at ”om Gud er død, er alt tillatt”, og en del moderne teologer har snakket meget høyt om ”Gud er død ”-teologi”.
I dag er det uhyggelig mange som arbeider for å bortforklare at Gud overhode er til. Og når barn og unge fylles i tankelivet sitt av disse bortforklaringene av det viktigste av alt, så går det selvsagt mer og mer galt for oss som enkeltmennesker, folk og nasjon. Det kan gjøre noen hver mismodig og en fristes til å gi opp. Tankene skulle vært revet i henhold til 2. Korinterbrev 10, 5.
Realiteten skal vi ikke vike unna, de ser vi i hvitøyet i tillit til Han som ikke gir oss mismots ånd, og slike situasjoner er dessuten aldeles ikke noe nytt.
Midt i mellom de to Salmene av David som jeg nevnte, står Salme 11 og 12 som jeg ofte kommer tilbake til.
”1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl? 2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet. 3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige? 4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn. 5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel. 6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del. 7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.”
På tross av alt - også når samfunnets fundamenter (bl.a. en sann rettskilde) nedbrytes som grunnvollene her betyr - ga ikke David opp. Han skjønte ikke at de kunne si til hans sjel at han skulle stikke av - når Herren var i Sitt hellige tempel og fulgte nøye med. Nei, Herren var Hans tilflukt! ”Stol på Gud.”
Men det var harde tak blant disse som fornektet Gud. Det ser vi i kp. 12.
Salme 12:
”2 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn. 3 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de. 4 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord, 5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss? (Dette er media i dag) 6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den. 7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset. 8 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig. (Men for den som er liten og svak, men som dog tar vare på Ordet – står det alltid en åpnet dør som ingen kan lukke til.) Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn. ”
Ja, du verden som de prater store ord og diskuterer med en retorikk av tomme ord - om en virkelig hører etter hva de sier og ser det i lyset av Guds Ord som Herren selv vokter. Og overhånd får de hos mange. De lar seg manipulere. Det minner meg sterkt om Johannes Åpenbaring 13 der fremtoningen er som et lam, men taler som en drage. Vakker, men med et forferdelig budskap. Ordene er farlig tomme og de fører til tomhet. Det er skarn, søppel altså som er opphøyet. (Jeg lærte ei lekse på bilverkstedet i Frysjåveien i Oslo. Over disken stod det: ”Hjelp meg til å holde min munn lukket inntil jeg vet hva jeg snakker om”). Tenk om verden hadde gjort det. Men vi vet som Job at vår gjenløser lever. Og Romerbrevet kp 1 sier også at når man ser Guds veldige verk i den naturlige åpenbaring - er ethvert menneske uten unnskyldning når de fornekter at Gud er til. Profetenes oppfyllelse er også klar tale. Så vi vet, at Han er til og Han hører når vi roper og ånden sukker i bønn. Da skjer det noe, sier David:
Og for vår skyld, de fattige i seg selv som daglig trenger Jesus og Hans gjerning for oss — vil Han reise seg, og da blir det alvor på jorden. Det ser vi noe av i Johannes Åpenbaring og i samtiden og vi skal få se mer og styrkes i troen på den oppstandne og gjenkommende Frelser.
Når vi nå går mot Påske, kan vi igjen minnes påskens store vitneskare om den oppstandne.
”Og det er ikke frelse i nogen
annen For det er heller ikke noget annet navn under
himmelen gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.”
Apostelgjerningene 4,12. Alt av multireligioner er avguderi.
”La høres kun det rop
som går, at Riket er lagt øde,-”. Det stemmer altså ikke, og denne løgnen må vi som
troens barn sørge for at blir motbevist og ikke trodd - men at rikets budskap
får plass både i familiene, menighet og samfunn. Det stemmer altså ikke at Gud
er død, og tier vi, skal stenene rope med sterke
realiteter slik som profetene har talt for mange hundre år siden.
Er apologetikk (kristendomsforsvar) nødvendig? Ja, i
aller høyeste grad, men på Bibelens premisser. Der har vi som kristenfolk sviktet
grovt, ikke minst siden Georg Brandes kom til Norge ca 1870 med Darwin og gresk
hedenskap om familien. Derfor tar hedenskapet over administrasjonen av hele
skaperverket fra fosteret til familien til nasjonen.