Ja, det er et meget følsomt tema både hos jødene, spesielt de ortodokse, og i mange grupperinger i Norge.
La oss først slå fast at etter Skriften så er det et dekke dradd for jødenes øyne slik at de ikke ser den røde tråd i hele Skriften som fører fra offerdyret som ble slaktet ved utdrivelsen fra Eden, til blodet og utgangen av Egypt, til offerlammene i offertjenesten og til korsfestelsen og Jesu blod som det endelige og fullkomne offer. (se bl.a. Esaias 53 og Salme 22.)
Men jammen var det
noen Emmausvandrere som også måtte ha en grundig bibeltime med Mesteren selv,
og ingen av Hans apostler møtte til graven Påskemorgen – selv om Han hadde
fortalt dem at han ville stå opp den dagen. Og vi har vel ikke så mye å fare
med vi heller når det kommer til et stykke i ett og annet sannhetens øyeblikk?
Blindheten hos jødene taler Skriften om flere steder både i Esaias kp. 43 og Paulus i Romerbrevet 11, 8, men ved Guds allmakt og nåde skal de samles igjen (Esaias 43 m.fl.) fra alle verdens hjørner og under stor strid og problemer for nasjonene, spesielt de som forgriper seg på dem. Jødene er fremdeles Guds utvalgte folk og Han har ikke avsluttet Sin gjerning med dem. Les deg opp fra 1. Mosebok Kp. 12 om utvelgelsen av Abram og fortsett å se på utvelgelsen og Herrens føring av dette folk. Tror du Skriften – ser du store ting. Det er et av bevisene på Skriftens Sannhet!
Herrens store gjerning omtaler Paulus i Romerbrevet 3,1-2 og 9,4 ff. hvor han lister opp jødenes fordeler. Han fortsetter med å si at de aldeles ikke er forkastet: Langt derifra. (Romerbrevet 11) Nå samler Han dem igjen til Sin store ære og avsluttende gjerning helt i tråd med GT og NT. Det kommer ingen til å makte å stoppe!
Så må vi fastholde at vi som hedningefolk har fått både GT
og NT fra jødene – og GT kan mange av dem til dels grundig. Det er ikke
hedninger vi snakker til – som Paulus snakket til grekerne i Aten. De hadde
ikke GT`s Gud. Det må oppleves direkte
krenkende når noen med langt mindre Bibelkunnskaper begynner å belære dem, og
det fra land som har utført de verste voldsverk mot dem.
Vi må videre fastholde at det er det mer eller mindre
kristne Europa før - og nå igjen - som har reist seg på en uhyggelig grusom
måte mot jødene – noe som kuliminerte i Holocaust. Enda i dag lever det mange
jøder som fikk sine foreldre, søsken og andre slektninger rått samlet sammen
som kveg, stuet sammen i kuvogner og fraktet til sorteringsramper for
massehenrettelser, avlevering av verdier som klær, hår og gulltenner hørte med,
mens de arbeidsføre ble tappet for den rest de måtte ha av arbeidskraft til de
stupte. Kan man vente at et slikt folk skal lytte til budskapet fra Europa
om kjærligheten i Kristus. Det glade budskap?
Bare gå til oss selv. Hvordan ville jeg ha tenkt og opplevd de som hadde gjort det mot mine– uten et skikkelig oppgjør – eller deres slektning som glatt overser det som har skjedd. Og når en rest av jødene endelig er reddet i havn i Israel – må de kjempe for livet i åtte påtvungne kriger – forsvare seg igjen og igjen med høyst tvilsom hjelp fra de som henrettet deres familier. På toppen av det hele blir det mer og mer slutt på hjelpen og man påtvinges løgnaktige og høyst tvilsomme løsninger som igjen setter folket i den ytterste fare. Og kirkene driver på med ødeleggelse av GT med sin erstatningsteologi – hvor de endatil har overtatt alle Guds løfter til Israel – men selvsagt ikke forbannelsene. De får jødene ta seg av selv – synes man å mene!
Kan man vente at de vil lytte til Ordet om at Jesus er glad i dem og har gjort alt for å frelse dem? Hva ville du ha tenkt? Er det mulig å glemme slikt?
Hva skal vi da gjøre for å nå dem med nåden i Kristus – uten noe lurerier – men slik at de opplever det som ekte og trofast kjærlighet fra himmelen som virkelig vil dem vel så de kan bli frelst og komme hjem i en god evighet? En kjærlighet som er villig til å ofre alt for dem – og ikke sviker i den avgjørende stund. Det fantes noen som vernet dem med livet som innsats i Norge under krigen og er omfavnet av jødene i dag.
De må begynne å bli trygge på at en vil dem vel – men det
tar tid – og den tid til tillit er en pliktig å gi dem med den bakgrunn de har
med Norge og Europa o.a. I mellomtiden kan vi vise dem Herrens kjærlighet på
mange måter. Her nevner jeg en vei som H. E. Nissen fortalte en gang:
En jødisk familie flyttet inn i en blokk og ble vel mottatt av familien over
gangen. De ba dem til kaffe, middag og pleidde ellers hyggelig omgang med dem i
ett år. Da ble den jødiske kvinnen urolig for at de skulle få rede på at de var
jøder – så hun tenkte det var like godt å fortelle det selv. Så hun fortalte at
de var jøder og fikk til svar. Det har vi visst hele tiden – og vennskapen
fortsatte som før. Etter tre år ble jødene kristne. Overraskede folk spurte
hvordan det kunne gå til. Vi kunne ikke bo ved siden av å ha omgang med Kristus
– uten at vi ble det, var svaret de fikk. Da var veien åpen for evangeliet i
dybde og bredde.
Men uten godhet og rettferdighet blir kjærligheten kold hos de fleste.
La oss slutte med: Kjærlighet oppfinnsom gjør – Han vil åpne deg en dør – også inn til dette gjennomtreskede folk med det gode budskap om at frelsen kommer fra jødene og de må også få tak i det. I mellomtiden styrer Herren folket selv og samler dem til Sitt store navns ære for å gjennomføre Sin forutsagte vilje.