Vårt håp er ennå ikke tapt!

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 18.11.2010

”Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.” Slik lyder ordene fra 5. Mosebok 6, 4.
I den Israelske nasjonalsang Håpet (Hatikva) synger vi:

As long as in the heart, within,
A Jewish soul still yearns,
And onward toward the East,
An eye still watches toward Zion.

Our hope has not yet been lost,
The two thousand year old hope,
To be a free nation in our own homeland,
The land of Zion and Jerusalem.

Å hvilket hjemland, landet der Herrens lov skal utgå fra Sion, Jerusalem. Derfor hater verdens nasjoner landet og folket. Men de klarer ikke å utrydde folket fra jordens overflate, selv ikke Adolf Hitler klarte det, selv med god hjelp også fra ”gode skikkelige” nordmenn. Bokens folk lar seg ikke knekke og ikke de som leser den bok!

Etter å ha sett igjennom flere korte filmbiter på Internett om 6-dagers krigen, Yom Kippur krigen og lignende sitter en igjen med det klare inntrykk at Vårt håp er enda ikke tapt! Gjennom forferdelige hendelser som krig viser Herren igjen og igjen hvem Han er og delvis forstår vi hva han vil. Det vi vet er at Han vil at alle mennesker skal bli frelst, men det er også slik at ikke alle mennesker vil ha noe med Han å gjøre. De vil tvert om med all sin kraft og hjelp fra Satan selv gjøre det ytterste for å bevise Guds ikke eksistens. Og bare denne ihuga innsatsen med negativt fortegn er jo nok til å bevise Herrens eksistens – hvorfor skulle en hel verden om Gud ikke fantes – bruke år etter år og milliarder på milliarder av kroner på aktivt å prøve å slette Israels land og folk ut av historien gjennom løgn og fanteri? Terje Rød-Larsen sa om Yasir Arafat etter Arafats død at Arafat løy hele tiden og han viste det. (Aftenpostens nettutgave 08.08.05 siterer Rød-Larsen: - Han løy hele tiden, og han visste det. Jeg kunne si: ”Abu Ammar (Arafats navn), kutt ut drittpratet”.) Det er inspirasjonen fra det dypeste av det dype mørke der hvor Satan regjerer. Som de kristne har sin ledestjerne i Kristus så er de ikke kristne ledet av Kristus sin motpart.

Så er det mye motstand for en Kristen – og i flere land inntil blodet – men Vårt håp er enda ikke tapt! ”Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. ¹⁵ Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. ¹⁶ Se, I begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.” (Esaias 49, 14-16)

Vi har et Jerusalem av gull her nede i Sion, men der Hjemme får vi et Evig Jerusalem!
”Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; ⁴ og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort.” (Johannes Åpenbaring 21, 3-4) Hvem skulle da gi oss banesåret, når Herren er med. Det er fullbrakt!