Ytringsfrihet - Grunnlovens § 100 - lurt likevel?

Av Jørgen Høgetveit

Av diverse pressemeldinger og mediaytringer fra "pålitelig" hold har mange med glede mottatt meldingen om at man ikke skulle stryke blasfemi -, sedelighets- og injuriebestemmelsene i Gr.l. § 100. Dessverre antok man at regjeringen med dette ville fastholde prinsippene i en av de mest grunnleggende lover for det norske folkestyret og Kristen-Norge og som det kostet mye kristen kamp å få på plass i Gr.l. (En viser til Akademi for Kristen Folkeopplysnings artikkel som legges ved distribusjonen av denne artikkelen: "Ytringsfrihet og møterett, en kristenrett". Konf. også vår nyutgivelse av "Kampen for menneskrettene" av cand theol Sigurd Opdahl) Men en viss gnagende uro har ført til at jeg gikk direkte til kildene og der finner en at saken langtfra er så enkel som den er fremstilt i media. I utgangspunktet hadde en liten tillit til både komiteen og tidsånden om at man ville få noen bedre Gr.l., styrking av ytringsfriheten og § 100 enn den man allerede hadde. Tidligere Gr.l. var skapt av folk med en langt bedre forståelse for prinsipper og sammenhenger i Gr.l. enn man kan forvente av dagens folk. I kildene ser en tvert imot at en er i ferd med å undergrave ytringsfrihetens lovbasis og praksis. Alle som er opptatt av denne viktige sak bør nå gå til Norges lovdata på www.lovdata.no, Departementene, Justistdep. og klikke seg inn på "Styrking av ytringsfriheten" Pressemelding Nr.: 23 2004 Dato: 19.03.2004. Her finner du hele meldingen og "Faktaark". Det siste er mest interessant for den gir uttrykk for Regjeringens framlegg til Stortinget. (For rask aksess klikk her: Styrking av ytringsfriheten, Faktaark om ytringsfrihet, St.meld. nr. 26 (2003-2004) )

Faktaarket starter slik: ”Regjeringen fremmet 19. mars 2004 en stortingsmelding om ytringsfrihet (St.meld. nr. 26 (2003-2004) Om endring av Grunnloven § 100). I meldingen blir det gjort rede for regjeringens syn på hvilket grunnlovsforslag som bør vedtas og det foreslås ulike lovtiltak som omhandler ytringsfrihetens rolle og vilkår. Samtidig tilrettelegges grunnlaget for Stortingets behandling av grunnlovssaken.” Og her kommer alvoret inn. De tingene en er blitt opplyst om i pressen finner man riktignok i utredningen på dette faktaarket, men ikke i "grunnlovsforslaget som bør vedtas-".

Under har man "klippet og limt" inn teksten i Gr.l. § 100 av 1814 og Regjeringens forslag - og her er det solid sprik både i mellom disse to lovtekster, og den nye teksten og hva man har blitt opplyst. Og en bør ikke la seg lure av at det står en del positivt i uttalelsen - men som ikke står i det konkrete lovforslag. Det er primært at "Lovene skal regjere, ikke menneskene", Falsen. Ingen lov, ingen forbrytelse og straff - sier gammel engelsk rett.

Gr.l. av 1814 § 100: "Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte."

Regjeringens tilråding om hvilken grunnlovsbestemmelse som bør vedtas:

"Ytringsfrihed bør finde Sted.

Indskrænkninger i Friheden til at meddele eller modtage Oplysninger, Ideer eller Budskap om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, kunne ikke opstilles, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.

Statens Myndigheter kunne ikke udøve Forhaandscensur og anden Forhaandskontrol af Ytringer, med mindre tungtveiende Hensyn gjøre det tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscontrol af trykt Skrift bør ikke finde Sted.

Disse Grundsætningers Anvendelse paa kommercielle Ytringer og de Indskrænkninger de bør undergaa, fastsættes ved Lov.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ut fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale."

Dette står bl.a. i framlegget til Stortinget, men ikke i lovteksten:

"Regjeringen drøfter videre om det vil være adgang til å forby andre typer ytringer etter den nye grunnlovsbestemmelsen. En ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet bør ikke være til hinder for å gripe inn mot kvalifisert krenkende blasfemiske ytringer. "Blasfemiparagrafen" i straffeloven § 142 bør bli stående. Det er heller ikke ønskelig å vedta en grunnlovsbestemmelse som låser fremtidige stortingsflertall til en liberalisering av dagens lovgivning om pornografiske ytringer. Regjeringen ønsker heller ikke å legge frem noe forslag om lovendring for å liberalisere pornografidefinisjonen. Det må være opp til domstolene å trekke grensen for hva som regnes som pornografi ved å ta hensyn til de til enhver tid rådende moral- og rettsoppfatninger.

Det bør også være rom etter en ny grunnlovsbestemmelse for en viss skjerping av dagens forbud mot å utbre film, videogram o.l. der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av voldsskildringer.

Regjeringen mener at flertallet både må og kan tåle en vidtgående ytringsfrihet fra revolusjonære grupperinger, separatister og motstandere av norsk sikkerhetspolitikk.

I stortingsmeldingen gjennomgås på denne bakgrunn noen straffebestemmelser som er satt til vern av rikets sikkerhet, og det gis på enkelte punkter signaler om endringer som bør gjøres i noen av bestemmelsene som følge av vedtakelse av en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet."

Leser man grundigere igjennom hele lovtenkingen - også den som er kommet fra Regjeringen - merker man seg at man har glidd bort fra § 2 "den evangelisk-lutherske" (Religionen, bestemt form entall!!) basis som 1814 sikter til i § 100 og blasfemibestemmelsen. Nå reguleres grensene bort fra Den enste og levende sanne Gud til en mer beskyttelse av andres avguderi.

Sentralt i den nye lovtenkning er nå "- sannhetssøkning, demokratiet og individets frie meningsdannelse" som selvsagt ikke er det samme som at man enkelt sier at "Trykkefrihet bør finne sted", "frimodige ytringer" for deretter og verne kilden til denne grunnleggende menneskerett (Gud i § 2), og hans skapning mennesket og medmennesket (sedelighet og injurier). Sannheten må forankres der ellers flyter det. Og de frieste og mest velordnede demokratier med velstandssamfunn har vi i de protestantiske kulturer på evangelisk- luthersk grunn. (Olav Valen-Senstad, Max Weber, m.fl.) Ergo har man i lovteksten fjernet også basis for det de sier seg å verne, styrke og gi større frihet. Man dreier også lovgivningen mot rasismetenking og synes ikke å forstå at den gamle sikringen (sedlighet og injurie) også sikrer andre raser en skikkelig kristelig oppførsel mot andre og fremmede folk. Svekker man dette undergraver man også den generelle individsikringen. Man aner en globalisering av lovgivningstenkingen med alt det inneholder. Dette er ekstra farlige i en tid med økende antisemittisme og gryende kristendomsforfølgelse. Menenskerettene er oppstått på kristen protestantisk grunn!

I en tid hvor fagfolkene mulebindes av "Ny kommunelov av 1992" og rådmannsstukturen - rundt omkring i kommunene - og sivilombudsmannen etterlyser fagfolkenes faglige innsikt i den offentlige debatt for å styrke den, - kan man heller ikke se at Regjeringen har gjort noe med lovteksten for å styrke denne ytringsfriheten - på tross av gode signaler.

Mangt mer kunne sies om Ytringsfriheten" på bakgrunn av gjennomlesningen av disse sidene. Og jeg vil anbefale flest mulig å arbeide seg gjennom dette stoffet med 1814 Grunnlovens prisinpper og formuleringer som det fast punkt og referanseramme - snarest mulig gi sin "frimodige ytring" til kjenne overfor Stortingets partier. En vil anta at mange av oss bør våkne opp - før vi og de skjærer av den frihetens grein vi alle klamrer oss til over en avgrunn av verdens religioner og totalitære stater med deres rettssystemer. Det synes meg at dette lov-produktet er i slekt med KRL-faget og slike endringer av en sentralparagraf som § 100 og dens Gr.l. ånd og bokstav - bør sendes tilbake til regjering og departement for kvalitetssikring i relasjon til Gr.l. ånd og verdifundament. (§ 2 og 112.) Man bør ikke la seg avfeie med at en del av dette står i forarbeidene, Regjeringens framlegg til Stortinget osv. når det ikke står i selve lovteksten.