Verdens hunger og verdens skoger

 

 

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no - 10.12.04

 

Samtidig med at Nobelprisvinneren fra Kenya ankommer Norge – blir en representant fra Norges Landbrukshøgskole på Ås intervjuet av P2 om skogreisningens betydning bl.a. for Afrika. Han hevder at det var noe som var på moten i syttiåra – men som en har gått bort i fra fordi man mener at det ikke har den betydningen for å ”rulle ørkenen tilbake” som jødene sier det. Man merker seg samtidig at det gamle ærverdig NLH i sin streben etter å bli godtatt i det akademiske miljø og få kalle seg Universitet – stryker ”Landbruk” av sin tittel! Akkurat som landbruk og matproduksjon ikke skulle være det mest sentrale menneskeheten kan drive med. Saken skal opp til behandling i førstkommende statsråd – og da kan NLH fremtid besegles.

Da er det kanskje ikke så rart at man ikke har noe syn for å ”rulle tilbake” ødelagt produktivt land – slik Nobelprisvinneren vil og jødene gjør det. Man synes å ha blitt et offer for de ødeleggende norske krefter med bl.a  Kapital-Hegnar i spissen. Han de vet som stadig klager over matprisene og det dyre og ineffektive norske jordbruk. Han som kan så lite av både Bibel og historie at han aldri nevner at man skal være tilfreds når man ”har mat og klær” og det var man faktisk i Norge da man brukte over 70% av lønna til mat.

Noe særlig verdensperspektiv kan verken han eller NLH ha lenger når de kan oppføre seg slik de gjør i en verden som fremstilles slik den fremstilles i dagens internettutgave av BBC-News. De skriver: ”No drop in world hunger deaths.” Og videre: “Et barn dør fremdeles hvert femte sekund 8 år fra at man påstod  at sulten skulle være halvert i år 2015.” FN. FAOs rapport forteller at ”sult forårsaker døden til mer enn fem millioner barn hvert år.” Likevel sier FAO at målet synes å være innen rekkevidde.

De sier videre at å ”bekjempe hungeren er god investering” for de globale kostnader ved sulten er enorme. Sult og feilernæring koster ca. 30 milliarder dollar hvert år i direkte medisinske utgifte, og indirekte utgifter gir mange flere milliarder.

FAO og dette arbeidet vil trenge en økning på ca. 24 milliarder dollar for å nå det nevnte mål av produktivitet og inntekter. De landene som særlig dra statistikken ned er Kina og India, de folkerikeste nasjoner i verden.

I tillegg kommer Afrika syd for Sahara med det høyeste nivå av sult. Det kom jo spesielt etter at de ”frigjorde?” landene i syd og delvis knuste det jordbruket som fødde mesteparten av disse landene!

 

På denne bakgrunn er det man ser NLH fortar ”sporskifte” i tråd med en norsk ”Bør Børson” politikk som tror man kan vokse inn i ”himmelen” fordi man er blitt nyrike så lenge det varer – og med ”stor verdensinnsikt” undergraver det gode valg som Nobelkomiteen har gjort ved å sette fokus på hvordan man kan gjenreise og ta vare på produktive arealer slik at man kan få mat, miljø og råstoff.

Jeg hadde nok heller sett at jødene som har gjort en kjempejobb med å få nasjonal bærekraft ut av ørken og sump ved å plante ca. 225 millioner trær – enn Kenyas representant. Men saken har likevel god fokus og NLH bør nå sette seg ned og besinne seg på hva de var og hva de skal være både for Norge og en verden i sult. I tillegg til deres tåpeligheter har de dessuten faglitteraturen mot seg, bl.a. ”Topsoil og sivilisations”. Matjorda og sivilisasjonene som tar verden for seg land for land og forteller hvordan skogen er rasert, erosjonen har ødelagt landskapet og  sendt matjorda til havs osv. Jeg har sett en god del av dette både i Øst- og Vest-Afrika – og det forteller at Nobelkomiteen her er på rett spor. Når representanten i tillegg er mot fosterdrapet og andre ødeleggelser av skaperverket – er det klart at man krymper seg i de radikale salonger hvor bedrevitere kikker på verdens nød fra sine elfenbenstårn.

Her kommer en representant fra Afrika som synes å glede seg over Skaperveket og vil ta vare på det i all dets rikdom og fylde for å skape bærekraft for sitt folk og fremtid. Slike jordnære praktiske folk trenger vi også i Norge.