Trusselen mot Europa

Tidl. prost Stein Henriksen

Denne overskriften kunne ha passet på mange epoker i Europas historie. Den hadde passet godt på den siste halvdelen av 400-tallet, da folkeslag fra Asia veltet inn over kontinentet, brøt ned Vest-Romerrikets militærsperringer, og førte til dets fall i 476. Ved den anledningen fikk de erobrende folkeslag makten over hele Vest- og Mellom-Europa, samt Italia og den Iberiske halvøy. Noe i Middelhavsområdet ble gjenerobret av Øst-Romerriket. Men stort sett kom Europa, bortsett fra Balkan - og Donaulandene på erobrernes hender.

Spør vi etter årsaken, må vi konstatere at de delene som ble erobret, var de områdene der kristendommen stod svakest, og hvor den moralske utglidningen var størst. De syndene som gikk i svang, var feminisme og derav følgende ekteskapsproblemer, lavt fødselstall og homoseksualitet. I Øst-Romerriket, der kristendommen stod sterkt, holdt riket seg ennå i ca. 1000 år.

Den andre trusselen mot Europa kom med de muslimske arabere i slutten av 600- og begynnelsen av 700-tallet Da ble Pyreneerhalvøya erobret og de arabisk-muslimske hærer rykket inn i Frankrike. Her ble de imidlertid stanset av frankerkongen Karl Martell ved slaget ved Poitier i 732. Den neste gangen Europa ble alvorlig truet, stod også muslimene for. Etter at de hadde slått Serbia i 1389 og tatt Konstantinopel i 1453, la de under seg hele Balkan og også Donaulandene, for så i 1583 og 1629 å søke å ta Wien. Denne gangen var det tyrkerne det dreide seg om. Men foran Wien ble de slått og etterhånden drevet tilbake til de områdene de besitter i dag.

Men i løpet av særlig 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble kristendommen vesentlig svekket gjennom den bibelkritiske og bibeloppløsende såkalte teologi i spesielt de lutherske delene av Europa. Men også på reformert og katolsk grunn var forfallet tydelig. Resultatet uteble ikke. Europa kom under Guds vrede og dom og de to verdenskriger var et faktum. Den første inspirert av prøisisk militarisme og den andre av nazismen. Disse to krigene knekket Europas lederstilling i verden på både det politiske, kulturelle og økonomiske området. Lederskapet i verden gikk nå over til spesielt U.S.A der kristendommen fremdeles både stod og står sterkt.

Vi ser altså at den egentlige trusselen mot Europa er avkristningen. Den har ført til et stadig dypere moralsk forfall på alle områder. Den stadig økende volden og de omfattende tyveriene truer selve samholdet i samfunnet og den demokratiske styreformen.

Men verre enn dette er opprøret mot selve skaperordningen og det gudgitte forholdet mellom kjønnene. Her har den demoniske ånds-impulsen, feminismen, ført til et angrep på ekteskap og hjem. Kvinnene vil nå være lik mennene og vil derfor enten ikke føde barn eller iallfall ha så få at det ikke går ut over velferden. Dette reguleres dels ved prevensjon og dels ved fosterdrap. Ingen av delene godtas av Gud og fører til dom og ulykke over folket. Det gjelder vårt folk. Og det gjelder alle europeiske nasjoner der denne feministiske politikken dominerer. Det helt iøynefallende resultatet er et så sterkt synkende folketall av kjernebefolkningen at en mener å måtte ty til massiv innvandring av andre i folkeslag for å holde næringslivet i gang og opprettholde pensjonsordningen. De som da kommer, er først og fremst muslimer. Foreløpig har dette ført til sterkt økende voldskriminalitet for vårt vedkommende. Og hvordan situasjonen vil bli i Norge og i Europa som sådan om muslimene får flertall i ett, flere eller alle europeiske land, kan man lett overbevise seg om ved å studere forholdene der muslimene har makten.

Vi står altså overfor en ny og nå enda farligere muslimsk trussel mot Europa enn tidligere. En trussel som vil bli kraftig forsterket om man legger seg på den halsløse politikken å gjøre Tyrkia til fullt medlem i EU. Men årsaken er altså frafall fra bibelsk kristendom. Og botemidlet er en omfattende vekkelse. Dette kaller alle kristne til vedholdende bønn.