Trist å få rett
om islam og storm i Europa
Av Jørgen
Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no,
For noen måneder
siden offentliggjorde vi nedenforstående artikkel om fremtiden for Europa.
Tidligere i år 2000 skrev undertegnede diktet "Lysene slukkes nå over
Europa".
Nå er stormen
her og toppolitikere over hele Europa er tvunget til å se deres selvskapte
problemer med det flerkulturelle samfunn - det lovpriste fargede fellesskap -
rett i hvitøyet. Nå kommer prisen - som man ikke ville se eller ønsket seg.
I Holland er en
kjent filmskaper stukket ned på åpen gate med en muslimsk hilsen festen til
kniven. Aftenposten
Helmut Schmidt
"har tidligere i høst i en bok advart mot at verden kan komme til å bli
rystet av et sammenstøt mellom islam og Vesten." Han omtaler det som et
"sammenstøt mellom sivilisasjoner". Man ser en utvikling av
"parallellsamfunn" hvor innvandrere lever på siden av det tyske
samfunn. Nå har sosialdemokratene i Norge med Stoltenberg i spissen en solid
problem både å forklare og ordne opp i - om det er mulig.
Disse kraftige
reaksjonene kommer på bakgrunn av drapet av den hollandske filmskaperen Theo
van Gog som ble funnet med en kniv i ryggen med en bestialsk hilsen fra
muslimske krefter. På TV Holmgang i Norge uttaler lederen for Muslimsk Råd
Zahid Mukhtar at: "Jeg har forståelse for det, selv om det ikke finnes
hjemmel for at noe slikt kan skje." Senere har - på tross av gjentatt
oppfordringer - ikke villet trekke utsagnet tilbake. Statsråd Erna Solberg reagerer
skarpt på kronikkplass i Aft. 27.11.-04 under overskriften "Kunne det
skjedd i Norge? Hun sier at "hun reagerer kraftig på at Z.M - har uttrykt
forståelse for at drapet på van Gog kunne finne sted."
Så kommer hun
med det vanlige pratet om toleranse og ekstreme miljøer osv., mens saken heller
er vel en at vi i Europa har hatt og har det meste av "ekstreme
naiviister" som lite eller ikke har forstått - eller villet forstå -
konsekvensen av den livsstil som ikke vil ha barn - og kompenserer med import
av muslimer og andre kulturer. Det er
mange som har advart mot dette i mange år - men stort sett for døve ører. Man
kunne ha lyttet til misjonsfolk som både har møtt disse kulturene i årevis og
selv har forståelse av den åndelige verden. En verden som politikerne tydeligvis
ikke har noen kontakt med og forståelse for - mens de babler videre sin
"mantra" som de tror skal løse problemene som de nå har skapt. Nå kommer regningen -
og den kan bli forferdelig dyr å betale.
Dikt og den nevnte artikkel følger under:
Lysene slukkes nå over
Europa
Lysene
slukkes nå over Europa,
ød`lagt til grunnen - rettferdighets verk.
Sprengt
er nå freden - bygget av troen
murer av samhold som gjorde den sterk.
Bibelens
budskap er plukket i stykker,
innbilsk,
hovmodig av menneskemakt,
Barna
får stener og døende giften,
borte er brødet og vintreets saft.
Vend
da tilbake ò arme fortapte,
vend
dog tilbake til Fredsfyrstens hus
det
som Han skapte - den evige bolig,
full av forsoning og lovsangens brus.
Kanskje
skal lyset flamme her nordfra
himmelens
nordlys i natten gir tro,
at
det fra himlen -og kampen
kan komme,
lys fra det høye som sjelen gir ro.
Koklebygda april 2000
Skrevet til stormøte i Alta
til støtte for Lyngmo og
Thorsen.
Man kan kalle
det frykt
Om Europas
situasjon og fremtid.
Av Emanuele Ottolenghi i Jerusalem
Post
Forfatteren
arbeider med Israels studier ved Oxford Universitet i England. Med velvillig
tillatelse av forfatteren gjengir vi artikkel i oversettelse i Norges Kommentar
Avis. Oversatt av T.G. Artikkelen gir en
grunnleggende analyse av Europas situasjon og den fremtid som vi kan imøtese.
Han påpeker at den "liberale elite" som dominerer politikken i disse
landene styres av tankebygninger som gir lave barnetall, underskudd på
arbeidskraft og fremtidig sviktende velstand. De vil løse Europas problemer med
muslimsk innvandring uten å forstå de dypere forskjeller. Dette vil gå en
stund, men så kommer sammenstøtet mellom kulturer, verdier, etnisiteter
og religiøse tro som hører med til folkegruppenes identitet. Folkene er skapt i
nasjoner og ikke Unioner. De lar seg ikke tilpasse og forandre, men fører til
dype kriser og motsetninger. Da kommer frykten og deretter konkluderer
forfatteren slik: "Europas bristepunkt er nært forestående. Flerkulturalisme kan snart svinne hen, feid av sted med
stormen som bygger seg opp." Les denne meget innsiktsfulle artikkelen med
ettertanke og spre den videre. J.H. i www.kommentar-avisa.no
* *
* * *
Europas
liberale elite mener at troen på et flerkulturelt samfunn er alternativet til
Amerikas imperialistisk agenda i Midtøsten. De tviler på at demokrati kan ble
eksportert til den arabiske verden, og hater Amerikas arroganse i å påtvinge
andre kulturer sine egne verdier. De kritiserer den pågående amerikansk
"imperialisme," mens de foreslår sin egen visjon for et flerkulturelt
samfunn. Allikevel finnes det ingen garanti for at verden ville ønske den
visjonen velkommen. De klarer heller ikke å se ironien av å kritisere Amerikas "siviliserende
oppdrag" som lite sensitiv overfor forskjeller og så tilbyr en
eurosentrisk visjon i stedet.
Som
det nitende århundrets "siviliserende oppdrag" fra vesten, flerkulturalisme er imperialistisk i sitt normative universalisme. Som alle former for imperialisme skaper
den motstand.
Folk
gir sjelden opp verdiene sine og sitt eksklusive identitet for universalismens
skyld; forskjeller er seiglivet og har en tendens til å dukke opp i en verden
som ikke vil se dem, forbi de ubevoktete porter til liberalismens endetids rus.
Kanskje
Europa har rett i sin skepsis til amerikanske eventyr, men det er feil å
forutsette at flerkulturalisme tilbyr et bedre
alternativ. Det finnes faktisk ingen flerkulturell samfunn utenfor vesten. Og
til og med i Europa er flerkulturalisme under press.
Idet
folk immigrerer til, blir assimilert og integrert, forandrer Europa seg: Mens
homogene nasjonstater viker plass til et overnasjonalt samfunn av
flerkulturelle postnasjonale stater, skaper den liberale evangelium en
motstrømning, fordi den forkynner at man må inkludere alle mens den
latterliggjør de rotfestet etnisk og religiøse identiteter av noen.
Det
virkelige spørsmålet er ikke hvor lenge det tar før Europa kan bli et universal samfunn av ubundne individer. Heller er det
spørsmål om hvor grensen går for hvor mye Europa kan tåle, eller er villig til
å gi plass til ulikheter.
Sosial
samhørighet hviler på felles verdier, som igjen er et produkt av felles minner.
Flerkulturalisme og kulturell relativisme sletter ut
fellesskapets arv til fordel for politisk korrekthet. Men kollektive
fremtidsvyer kan aldri springe frem av en fornektelse av sin fortid. Et folk
som glemmer sin historie vil svikte sin kollektive fremtid.
De
liberale kan aldri erkjenne begrensningene og det potensielle sammenbrudd av
deres verdensbilde. De begrensningene er noe som ligger i menneskets behov for
gruppetilhørighet, som ofte motstår universale rop for en forent menneskehet.
Beklagelig som det kan så være, en kan bare vinne over denne motstand ved å
forandre menneskeheten.
Dette
er dilemmaet for Europa: økt mangfold undergraver samhørighet. Folk som er mer
og mer skilt av forskjellige kulturelle oppfatninger og rotfestet i spesifikk
verdisystem kommer til leve ved siden av fremmede grupperinger. Mer mangfold
gjør det vanskeligere å finne fellesverdier, som da sliter på fellesholdninger
til samhørighet i et samfunn.
Dette
vil ikke si at mangfoldet burde aktivt bekjempes ved å tvinge igjennom
integrasjon, eller ved å stenge inngangsportene. Det er bare at mangfold gir
næring til frykt.
Mens
Europas elite taler åpenhetens språk, gir innvandringen grobunn for
intoleranse. Innvandrere kommer mest fra muslimske og arabiske land. De flykter
fra politisk undertrykking, fattigdom, og sosial uro til Europas trygge havn.
Europa trenger dem fordi de trenger unge arbeidere til å betale velferden for
sin aldrende befolkning. Tross gode økonomiske motargumenter finner noen trøst i EU utvidelsen østover: Fra denne måned unge
pollaker, tsjekkere, og de fra Balkan, alle "gode kristne", kan fylle
behovet for gjestearbeidere og stoppe invasjonen ved murene til festning
Europa.
Man
kan kalle det frykt; kalle det ubegrunnet frykt; kalle det irrasjonell
angst; eller til og med rasisme. Men frykten er reell. Det kommer av
vanskeligheten med å forene behovet for verdier som regnes med og moralske
regler alle kan akseptere med den økende mangfold som følge av innvandring.
Det
er vanskelig nok å skape og opprettholde sosial samhørighet med fellesverdier.
Med så mange innvandrere som nekter å trykke til sitt bryst de universale
verdier som først ga dem ly i Europa, da ser det virkelig mørkt ut.
Fordi
samfunn trenger fellesverdier og fordi europeiske samfunn spriker stadig mer
kulturelt sett, store kulturelle konflikter er sannsynlige når Europa prøver nå
å definere sitt felles bakgrunn for moralske ideer og fellesminner som bakteppe
for en felles identitet. Altfor mye mangfold kan gjøre denne oppgaven umulig.
Det
som gir kulturell identitet er grunnleggende: forskjeller er reel. Når de
dukker opp, tester de ens vilje til å inkludere, og avslører svakheten av
menneskelige relasjoner på gruppenivå innen diverse samfunn.
Hodeplaggkontroversen
i Frankrike er et slikt tilfelle. Den offisielle Frankrike ser på hijaben ikke som et symbol for kulturell eller religiøs
variasjon, men som et anslag mot dens republikanske ideal av sekularisme.
Budskapet er klart: du kan være forskjellig, men bare til et visst punkt. Det
franske eksemplet gjelder Europa i sin helhet, som den nylige debatten om en
europeisk grunnlov demonstrerer.
En
henvisning til Europas kristen arv havarerte debatten. Pro-europa
liberaler var imot den for ikke å provosere minoritetene; pro-europa
konservative insisterte på det for å gi mening til europeisk identitet – mens
de holdt Tyrkia utenfor, og muslimske innvandrere vekke. Det stille flertallet
så skeptisk på det hele, ikke overbevist av behovet for å gi fra seg
suverenitet til Brussel. Nå vil Tony Blair ha en
folkeavstemning på grunnloven. Dette setter presedens for andre land. Europas
liberale elite må møte folkets tale før de marsjerer videre. De kan få seg noen
ubehagelige overraskelser.
Opposisjon
til grunnloven blant befolkningen viser hvor vinden blåser. Som en italiensk
kommentator nylig bemerket, "Grunnlov i den liberaldemokratiske tradisjon
oppstår i den uimotståelige folkeviljen til å redefinere et lands fundamentale
orden. I Europa, enten man liker det eller ikke, har ingen slik vilje trengt
seg frem. Å tvinge frem saken hjelper ikke. Få lærdommer fra historie er så
tydelig som den som advarer oss mot overmotet til eliten av europeere, beruset
over sine store visjoner."
Dens
overmot har allerede skapt sin egen bane. Over hele Europa øker støtten til den
ekstreme høyre og til de innvandringsfientlige
partier. Denne strømning gjenspeiler mer enn bøllete, rasistiske, høyrevridd
ekstremistisk sinne. Ankomsten av innvandrerne til gjennomsekulariserte moderne
samfunn vekker på nytt de dype, gamle, og varige kulturelle, religiøse, og
etniske identiteter.
Under
den tynne ferniss av modernitet ligger en malstrøm av eldgamle, om enn
irrasjonelle, og ofte fortiet lidenskaper. Mangfoldighet i samfunnet vekker dem
til liv og trykker dem mot bristepunktet. Europas bristepunkt er nært
forestående. Flerkulturalisme kan snart svinne hen,
feid av sted med stormen som bygger seg opp.