I min gjennomgang av GT stoppet jeg en morgenstund opp ved ordene i Esters bok kp.4 v. 14 som lyder:

Det var jøden Mordekais beskjed til dronning Ester da hun fryktet - for sitt liv - for å tre fram for konge av Syria, herskeren over store landskaper like til Etiopia. Bakgrunnen var at Haman på sin vei mot toppen - hadde lagt opp onde råd mot jødene og brukte sin makt til å sende ut et dekret om at alle jøder i det store riket skulle drepes.

Men dronning Ester gjør nå det rette: Hun gir Mordekai beskjed: "Gå av sted og få samlet alle jøder som finnes i Susan (borgen), og holde faste for min skyld, så I hverken eter eler drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er etter loven. Skal jeg da omkomme så får jeg omkomme." V. 16. Bønn og faste for åndsmaktene må drives bort fra styresmaktene.

Og det gikk godt - hun nådde fram med sin sorg og bønn om redning for sitt folk. Mordekai kom til makten - nest etter kongen - og nytt ilbud gikk utover hele riket som gjorde at jødene fikk verge seg og ble reddet. Og det gikk ikke bedre med Haman og hans flokk ble utryddet for hans streben etter makt og morderiske planer. I v. 9 står det: "- og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt seg så at jødene fikk sine fiender i sin makt;-." 9,1.

Men det skyldtes to mennesker som Gud fikk sin vilje med. En Mordekai som var trofast og hele tiden hjalp Ester - og hadde et våkent øye for sitt folk og deres begges tjeneste for Gud, samt Ester som på tross av redsel for å miste livet - ble villig til å gjøre det som rett var.

Hør bare hva Mordekai sier i kp. 8, v. 6: "Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang". Det dreide seg jo om GUDs folk! Han kunne ikke se på det uten å ofre alt. Gud fikk komme til og grep inn på forunderlig vis gjennom bare disse to menneskene.

Vi står i en avgjørende og forferdelig kamp både for vårt kristenfolk i Norge og Guds folk i Israel. Både vår og jødenes historie forteller om Guds uendelig oversikt og makt til å redde sitt folk om Han bare kan finne en eller noen som vil stille seg i gapet til en redning for folket. Det fortelles om ganger Han ikke gjorde det - ikke fant noen - men i Esaias kp. 58,11-14 står det bl.a. "Og sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle deg murbruddets tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet."

Vi har et stort redningsarbeid foran oss både for Norge og Israel og kanskje videre utover også om Gud viser oss det. Men da må han finne slike villige mennesker som "setter livet inn" og går på Hans ord - taler i "tide og utide" og ikke lar seg stoppe med sannhets ord fra Guds munn i alle sammenhenger. Vi må ikke tie i slike tider. Det Gud taler og minner deg om i Sitt Ord - det skal du gå til vårt folk med i begge regimenter!