Skal Den norske
kirke våkne?
Av Jørgen
Høgetveit
Nedenfor kommer den historiske nyhet at læstadianerne melder seg
ut både av den svenske og norske kirke. Dette gjør altså kanskje de mest kirketro kristenfolkene
gjennom hundreårene, men nå er det nok.
Vi er glad for at noe endelig protestere
kraftig i praksis og ikke "protesterer for all verden, men følger med på
ferden." Vi har lenge forstått at det gikk den veien. Ved juletider for en
tid tilbake lot læstadianerne - ved dere store samling i Nord-Sverige - være å
gå til nattverd i kirken 2. juledag. Det hadde vært fast tradisjon i lange
tider. Årsaken var at de igjen og igjen hadde protestert mot det som utviklet
seg i Den svenske kirke, men ikke blitt hørt. Så kommer altså fortsettelsen -
som menneskelig og administrativt vil få katastrofale følger for DNK i Nord-Norge, men åndelig sett er det kanskje dette som
måtte til for at de skulle skjønne at dette finner ikke lekfolket seg i lenger.
Vi får bare håpe at de andre store organisasjonene følger etter og gir like
klare signal inn i DNK - da er det håp om at restene
kan reddes.
Historisk sett er dette tragisk og ondt å se for den som kjenner
vekkelseshistorien i Norden og den rike velsignelsen vi har fått oppleve her de
siste 200 år. I Finland stod Pavoo Rustalainen fram som den store vekkelsesforkynner i Karelen
og som fikk uendelig stor betydning for Finland. I Sverige kom Rosenius
og på Nordkalotten Læstadius. I Norge fikk vi Hans
Nielsen Hauge og i de angloamerikaske riker USA og
England Moody og Sankeys og
mange flere som stod i store vekkelsesbevegelser i tiere av år og snudde
nasjonene til en ny og velsignet kultur som bar budskapet videre utover. Derfor er det tragisk å se at DNK og DSK har drevet så langt
bort fra Bibelens trygge grunn - at troens folk - som på tross av presters og
myndigheters årelange forfølgelse - likevel ble i kirken, men nå har de igjen
ødelagt lære og liv slik at "de
må gå ut av henne". Joh. Åp. 18,4.
Nå trenges megen bønn og klar tale av de som
kristenledere vil være.
Olav Berg
Lyngmo:
Læstadianere
forlater Den norske kirke og Den svenske kirke
Den læstadianske bevegelse har sitt navn etter presten og
botanikeren Lars Levi Læstadius
(1800-1861). Han var kyrkoherde (sokneprest) i
Karesuando, Sveriges nordligste sokn fra 1826 til 1849. I 1949 flyttet han til Pajala der han døde i 1861. Han var den 10. presten i ei
stor presteslekt.
I 1844 begynte Den Hellige Ånd å skape en stor vekkelse omkring LLL, gjennom hans klare forkynnelse av Guds Ord som Lov og
Evangelium.
Vekkelsen har holdt seg innen de lutherske statskirker til denne dag. Men
forfallet i Den svenske og Den norske kirke har ført til at disse læstadianere
er i ferd med å trekke seg ut. - Dåp, nattverd og konfirmasjon har i skrivende
stund allerede pågått en tid i deres egne bedehus.
Det er biskopene i Sverige og Norge som er årsaken til det forfall som stadig
skjer i de nevnte statskirker. Biskopene står sammen og aksepterer hverandres
liberale utspill, som en "basis for egen embetsmessig forvaltning"
(uttalelse av biskop Finn Wagle, i brev til Dep.av 18.07.97).
Den læstadianske forsamling som denne saken gjelder, har sin utbredelse bl.a.
på følgende steder eller kommuner:
Vestvågøy, Vågan, Narvik, Ballangen, Evenes, Skånland, Tysfjord, Gratangen,
Lavangen, Tromsø, Porsanger, Lebesby, Tana, Nesseby, Vadsø, Sør-Varanger, Bodø,
Mo, Malm, Steinkjer, Trondheim, Oslo, Porsgrunn, Bergen.
I USA der det ikke finnes statskirke, er flere læstadianske grupper registrert
som egne kirkesamfunn. Denne gruppen er registrert under navnet: The Old Apostolic Lutheran Church.
Den liberale teologien som blir pådyttet folk, med biskopene i fremste rekke,
har ført til de konklusjoner som finnes i vedlagte møtereferat fra år 2000:
"Noen steder er det fortsatt konservative prester der de kristne kan motta
nattverd etter Skrift og Bekjennelse, men det er stor usikkerhet hvor lenge vi
har slike prester. I noen tilfeller følges ikke det som er avtalt på forhånd,
for eksempel angående bruk av kvinnelige medhjelpere, musikkinnslag og
lignende. Det registreres også tilnærminger til Den katolske kirkes offerlære,
og ekumenisk tankegang får større innpass".
"Så lenge nattverden i Kirken forvaltes ifølge Skrift og Bekjennelse, er
det intet til hinder for at de kristne benytter seg av dette. Dersom det er kvinnelig
prest eller homofil samboende prest som deler ut nattverden, kan ikke de
kristne delta i nattverdsgangen. På grunn av denne utviklingen åpnes det nå for
at forsamlingene selv forvalter nattverdens sakrament dersom kirken av
samvittighetsgrunner ikke kan benyttes".
*******************
Fra Regjeringsadvokatens utdrag til Hålogaland lagmannsrett,
sak nr. 00-302A, bind IV, side 762.
Den læstadianske forsamling i Norge (De førstefødtes):
____________________________
MØTEREFERAT
Tid: Onsdag
Sted: Gratangen forsamlingshus
Til stede: Hans Stormo, Ludvig Johnsen,
Martin Antonsen, Karl-Erik Karlsen, Åsmund Vevang, Otto Skog, Bersvend Jørgensen, John Skog, Arvid Horn, Johan
Salomonsen, Knut Lindgaard, Rolf Trondsen,
Daniel Henningsen, Jakob Pettersen, Arild Aasberg,
Hans Ærø, Jens Jenssen, Erling Reinslett, Kjell Harald Stormo,
Martin Trondsen, Odd Fagerjord, Geir Lindgaard, Terje Millerjord, Roald Bolle, Karl Nikolaisen, Einar Langås,
Bernhard Knutsen,
Johan Knutsen, Mikal Urheim, Kåre Amundsen, Bjarne
Olsen, Kjell Pedersen, Einar Ingilæ, Erik Trosten, Yngvar Pedersen, Kjell Martinsen, Ragnar Moen, Leif Aune,
Arne Landsem, Karstein Landsem, Oddbjørn Landsem, Åge
Østrem, Tormod Karlsen, Atle Lund, Finn Krydsby, Erling Johnsen.
Sak: FORSAMLINGENS FORHOLD TIL DEN NORSKE KIRKE
Dette møtet var en oppfølging av samtalene i Narvik
Hans Stormo ønsket velkommen og
orienterte kort om bakgrunnen for møtet. Han understreket viktigheten av rolige
og saklige drøftinger og sa at en utmelding fra Den norske kirke ikke er
tjenlig nå. Jakob Pettersen ble bedt om å åpne møtet og han framholdt at tiden
er kommet for å se alvorlig på om vi kan fortsette å benytte vår norske kirke.
Han poengterte at dette var et historisk møte og understreket viktigheten av å
stå sammen i denne vanskelige sak. Deretter ba forsamlingen Herrens bønn.
Jakob Pettersen, Hans Stormo og Otto
Skog orienterte fra fellesmøtet med Lappmarkens predikanter i Narvik
Møtet ga full tilslutning til at alt arbeid i denne saken skjer i
samråd med Lappmarken, og de øvrige forsamlingene i Norge uttrykte full tillit
til det arbeid som Ofotens og Lofotens forsamlinger gjør i denne saken.
Flere av de tilstedeværende benyttet anledningen til å stille
oppklarende spørsmål og for øvrig gi sitt syn tilkjenne. Det kom under
samtalene fram et klart ønske om at konklusjonene fra dette møtet skulle
nedfelles i skriftlig form.
DÅPEN
I dag kan vi fritt benytte hjemmedåp hvoretter det utstedes en dåpsbevitnelse (med dåpsvitner) som sendes til Den norske
kirke. Barnets navn føres da inn i kirkeboken. Fra flere var det kommet et
ønske om å begynne med dåp på forsamlingshuset, da det viser seg at flere unge
foreldre av samvittighetsgrunner ikke ønsker å døpe sine barn i Kirken. Det var
en viss frykt for at om man begynte å benytte forsamlingshusene til dåp, ville
det bli problemer med innføring i Kirkens bøker. Dersom ikke dåp på
forsamlingshuset blir definert på samme måte som hjemmedåp, kan det føre til at
forsamlingen selv må føre dåpsregister. Vi får da
noen kristne som står innført i Kirkens bøker og noen som kun står innført i
forsamlingens dåpsregister og disse tilhører dermed
ikke noe registrert kirkesamfunn.
KONKLUSJON:
Det kan fortsatt praktiseres hjemmedåp med skriftlig innmelding (dåpsbevitnelse) til Kirken når foreldrene ønsker det. Egen dåpsliturgi med skjema for melding til Kirken sendes til
forsamlingene i Norge etter at det er innhentet godkjenning fra Lappmarken.
Spørsmålet om dåp på samlingshusene undersøkes nærmere med henblikk på
regelverket, og forelegges Lappmarken på julesamlingene 2000.
KONFIRMASJON
Konfirmasjonsundervisning er en forberedelse til den første
nattverdsgang. Erfaringene fra Hverdagsskolen som nå etter hvert praktiseres
over hele landet er grunnlaget for å kunne gå videre med dette. En
arbeidsgruppe valgt av forsamlingene i Ofoten og Lofoten har gjort en del
forberedende arbeid, og Erling Reinslett la fram en orientering fra
arbeidsgruppen med gruppens anbefalinger. Det er nå avklart at det er ingen
juridiske hindringer for at forsamlingene selv kan ta hånd om dette, og det ble
opplyst at Lappmarken allerede har gjennomført konfirmasjon etter eget opplegg,
ledet av forsamlingens predikanter.
KONKLUSJON:
Som en prøveordning avholdes konfirmasjon i egen regi så snart som
mulig i et par forsamlinger i Ofoten og Lofoten. Predikanter fra forsamlingene
forestår undervisning og gjennomføring av konfirmasjonen. En arbeidsgruppe som
er valgt av forsamlingene i Ofoten og Lofoten fortsetter arbeidet med
planlegging og tilrettelegging av de praktiske detaljene. De øvrige
forsamlingene i Norge har full tillit til, og stiller seg bak dette arbeidet.
NATTVERD
Noen steder er det fortsatt konservative prester der de kristne
kan motta nattverd etter Skrift og Bekjennelse, men det er stor usikkerhet hvor
lenge vi har slike prester. I noen tilfeller følges ikke det som er avtalt på
forhånd, for eksempel angående bruk av kvinnelige medhjelpere, musikkinnslag og
lignende. Det registreres også tilnærminger til Den katolske kirkes offerlære,
og ekumenisk tankegang får større innpass. Det ville
falle naturlig at de av våre forsamlinger som først fører fram til egen
konfirmasjon også først må legge til rette for nattverd i sine forsamlingshus.
KONKLUSJON:
Så lenge nattverden i Kirken forvaltes ifølge Skrift og
Bekjennelse, er det intet til hinder for at de kristne benytter seg av dette.
Dersom det er kvinnelig prest eller homofil samboende prest som deler ut
nattverden, kan ikke de kristne delta i nattverdsgangen. På grunn av denne
utviklingen åpnes det nå for at forsamlingene selv forvalter nattverdens
sakrament dersom kirken av samvittighetsgrunner ikke kan benyttes.
Møtet ble gjennomført i fred og fordragelighet med den
overbevisning at Gud fortsatt vil styre sin sak. Det arbeides videre i tro og
tillit til Gud – uten frykt for hva mennesker eller Kirken vil gjøre.
På bakgrunn av ovennevnte drøftelser ble det foreslått følgende
konklusjon fra møtet: ”Det er mulighet for allerede nå – og det arbeides videre
med – at konfirmasjon og nattverd holdes i våre egne forsamlingshus. På de
steder der forholdene i kirken fortsatt er etter Skrift og Bekjennelse er det
intet til hinder for at vi kan bli betjent der. Hjemmedåp kan fortsatt
praktiseres og man avventer inntil videre med dåp i egne forsamlingshus til
etter nærmere overveielse med Lappmarken. Det utarbeides en dåpsliturgi
som forelegges Lappmarken. Det arbeides videre med forholdene som angår
konfirmasjon slik at denne så snart som mulig kan settes i verk som en
begynnelse i et par forsamlinger i Ofoten og Lofoten.”
Denne konklusjon blir tatt med i brevet til Lappmarken fra
fellessamlingene i Norge og alle tilstedeværende på møtet ga sin fulle
tilslutning til denne.
Underskrifter som bekrefter referatets riktighet:
(sign)
Johan Salomonsen
(sign)
Arne Landsem
(sign)
Hans Stormo
(sign)
Bjarne Olsen
****************
Hentet fra Norge IDAG, desember 2000: Læstadianere
i Sverige forretter nattverd
- Brudd også i Norge Vestlæstadianerne
i Nord - Sverige brøt i julehelgen en mangeårig kirkelig tradisjon med å samles
til nattverd i Svenska kyrkan
på andre juledag. Forsamlingen holdt for første gang nattverd i eget bedehus.
Der deltok flere hundre mennesker, også gjester fra de andre nordiske land og
Amerika.
I Amerika er vestlæstadianerne eget kirkesamfunn, og er registrert
som The Old Apostolic Lutheran Church. – Den
læstadianske vekkelse er omfattende og berører store deler av Nord – Sverige,
Finland og Norge, men finnes også på flere andre steder i Europa, blant annet i
Ingermannland. - Det er Norrlændska
Socialdemokraten (NSD) og
Nya Dagen som melder dette på sine nettsider
I julehøytiden hvert år samles læstadianere fra de tre nordiske
land samt Amerika, til en møteuke som starter julaften og pågår til dagen før
nyttårsaften. Det holdes to samlinger om dagen. Denne gang deltok ca. 1100
mennesker, - både barn, ungdommer og eldre.
Prekener tolkes til og fra finsk og engelsk, og til andre språk
etter behov. Blant norske talere deltok Arvid Horn fra Leknes i Lofoten, og
Alfred Olsen fra Kjøllefjord i Finnmark. Samlingene overføres ikke bare via
høyttalere til nærmiljøet, men også via telefonlinjer til møtelokaler og
familier i flere land.
I den juletradisjonen som i generasjoner har funnet sted i Nord-Sverige, har
vestlæstadianerne vært samlet til høymesse i Svenska kyrkan med påfølgende nattverd. Men i år ble altså denne
tradisjonen brutt. Det ble heller nattverdgudstjeneste i bedehuset om kvelden
juledag, med flere hundre deltakere. Læstadianske predikanter forrettet selv
nattverden. – Utdelingen gikk ”smertefritt”, sier en av nattverdgjestene til NSD. Forsamlingen har kjøpt og installert tradisjonell
alterring som er plassert fremfor alterbordet.
- Spørsmålet om fri nattverd må biskopene løse. Jeg anser at en
nattverd utenfor kirken ikke er noen nattverd, sier vicekyrkoherde
(assisterende sokneprest) Kenneth Rova.
Til Kyrkans Tidning sier den nest eldste
predikanten hos vestlæstadianerne, Evald Larsson, at
det er Svenska kyrkans
forandringer i løpet av de siste årene som ligger bak beslutningen.
Til dette regner han bl.a. kvinneprestordningen, ”den
ekumeniska anden” og att kirken på flere områder har
veket bort fra Bibelens grunnvoll.
- Bror Erkstam, - også en av de ledende
predikanter forteller til NSD at vestlæstadianerne i
Sverige har vedtatt at de selv vil forestå sakramentforvaltningen, både dåp og
nattverd. Bakgrunnen er bl.a. at Kyrkohandboken
(Alterboken) igjen skal forandres, og at katolicismen
mer og mer vil prege kirken. – Vi har mange ganger formant kirkeledelsen til å
følge Bibelens ord og Luthers lære. Men vi har ikke
møtt noen forståelse for våre synspunkter. For våre samvittigheters skyld kan
vi ikke tie stille når det gjelder de brudd med Guds Ord som skjer i Svenska kyrkan, sier Erkstam videre. Helt siden kvinneprestordningen
ble innført for 40 år siden, har vi opptrådt ansvarlige på forskjellig hold i
kirken. Det som i den siste tid spesielt har opprørt læstadianerne, er for
eksempel den omtalte Ecce Homo – utstillingen i
Uppsala domkirke.
- Predikanten Gunnar Persãter i Kiruna
mener at Svenska kyrkan har
en nattverdsliturgi som vestlæstadianerne ikke kan akseptere. Den er etter
hvert blitt preget av den romersk-katolske teologi! – Vi har det lutherske
synet på nattverden, og der finnes for eksempel ingen offertanke, forklarer Persãter. Til tross for disse markerte protester, er
læstadianerne fortsatt medlemmer av Svenska kyrkan.
Men kyrkoherde (sokneprest) Jan-Erik Johansson i Kiruna mener at splittelsen mellom den
vestlæstadianske forsamling og Svenska kyrkan nå blir økende. – Det er vanskelig for Svenska kyrkan og for den
vestlæstadianske forsamling å møtes. Deres forskjellige syn er ikke forenlig.
Det læstadianske synet er konservativt på den måten at de ikke aksepterer alle
nye tanker. Og kirken i sin tur har gjennomgått en forandringsprosess.
Det finnes ingen sikker medlemsoversikt over vestlæstadianerne i
Norden. De er medlemmer av Statskirkene i de Nordiske land. Men på flere hold
blir det antydet ca. 10 000 medlemmer i Sverige.
Vestlæstadianerne i Norge vil gjøre det samme
Også den samme gruppen læstadianere i Norge tar avstand fra
Statskirken, altså Den norske kirke. Avisen Kuriren i
Kiruna refererer til Lofotposten som har intervjuet predikant Arvid Horn om
saken. Horn er en av tre ledere i forsamlingene i Norge som samarbeider med
eget opplegg for dåp, nattverd og konfirmasjon. Predikantene i Norge uttaler
følgende om Den norske kirke:
”Noen steder er det fortsatt konservative prester der de kristne kan motta
nattverd etter Skrift og Bekjennelse, men det er stor usikkerhet om hvor lenge
vi har slike prester”. – ”Dersom det er kvinnelig prest eller en homofilt
samboende prest som deler ut nattverden, kan ikke de kristne delta i
nattverdgangen”.