Byene elsker ulven mest kommer det signaler om i media. Hva har man da egentlig skjønt der inne i byene om at bla sauen fortrenges fra norsk natur pga rovdyra?
Fakta, i følge fagfolk på området, er kort følgende:
1. Ca. 97% av Norge er utmark med stor lauv- og grasproduksjon som bare drøvtyggerne kan foredle fram til kjøtt og menneskeføde.
2. Sauen står for bortimot 23 millioner kg. kjøtt, ca 15% av det norske kjøttforbruk og gir oss det aller beste og reneste kjøtt produsert på norskeutmarksbeiter hvor man overhode ikke bruker kjemikalier eller drivstoff for å produsere og høste. I tillegg kommer produksjonen skinn og ull. Videre er produksjonen av sauekjøttet relativt årsikker i motsetning til kjøttet fra viltet som svinger mer pga av årene.
3. Skog, dyrka jord og beiter står for ca. 58% av fotosyntesen og produserer alt av mat minus fisk og alt av råstoffer minus mineraler. Høstingen av dette er det miljøaktivistene angriper tankene på at det også skal produseres noe til å leve av med sitt ubalanserte vernehysteri. Det hete før, heter nå og må hete: ”protect and produce.”
4. Utmarka betyr omtrent like mye for produksjon av eggehvite i Norge som fisket for Kyst-Norge.
5. Det går ca. 2,2 millioner sauer, 350 000 rein, 60 000 storfe, 80 000 geiter og 6000 hester på beite i Bygde-Norge. Agder og Rogaland står for en ikke ubetydelig del av denne beitekulturen.
6. Fra utmarka henter vi fòr tilsvarende ¼ av totalarealene av kornarealene i Norge. Det tilsvarer ca. 800 000 da. korn.
7. Saueholdet er marginalproduksjonen for ca. 26 000 gårdsbruk og gir ca. 11 000 årsverk i distrikts-Norge.
8. Sauen er suverent den viktigste kulturlandskapspleier, med sin dyremule. Det er den og ljåen som har skapt store deler av det kulturlandskapet som turistene er interessert i. I tillegg må det være folk og liv på bygdene og turistene skal være interessert i å besøke det.
9. Saueholdet gir også et godt utgangspunkt for produksjon av ”attåtnæringer” når man har dette gode råstoffet.
10. Når beitedyra trenges vekk – forsvinner også en rekke plantearter. En kjent svensk biolog fikk for noen år siden Nordisk Råds pris. Han hevdet at 50% av artsmangfoldet befant i norske skoger og 50% i resten av norsk utmark. Han advarte på det sterkeste mot å svekke norsk beitekultur fordi mange plantearter vill gå tapt. Det samme sier nå biologer fra Universitetet i Oslo. De fire, fem rovdyrartene kan knapt sies å være truede arter i forhold til flere av de artene. Arter som med sitt genetiske materiale som kan vise seg å bli av uvurderlig betydning i fremtiden. De kan forsvinne ved det presset som nå legges på norsk landbruk, ikke minst pga en uvettig miljøpolitikk.
11. Bomiljøet til folk i distriktsnorge vil etter hvert bli sterkt redusert pga av rovdyrplagen. Dette har vi god dokumentasjon på fra Østfold. Og jeg tror nok av også ”vanlig folk” etter hvert vil være glad for å kunne gå trygt i skogene igjen på bær og soppsanking, samt få sin god lammesteik utpå høsten og pinnekjøtt til jul.
12. Denne rovdyrforvaltningen bryter også dypt inn i vår rettsstat og ned på Grunnlovsgrunn med sine menneskeretter fra § 96 og utover og det menneskesyn som baserer seg på § 2 og den ”evangelisk – lutherske religion som forbliver statens offentlige religion”. Vokter man seg ikke nå vil man etter hvert bryte ned store deler av det rettsgrunnlaget vår stat hviler på.
Så har kanskje bybefolkningen trukket den konklusjonen at disse punktene bare er ”bondeprat”. Men kikker de i sitt fotoalbum så finner de, kun en halvannen generasjon, tilbake at både bestefar og bestemor tenkte i disse baner. Og orienterer bymenneskene seg utover norges grenser finner de at store deler av verden for øvrig kjemper for sitt daglige brød hver dag fordi livsgrunnlaget deres fjernes mer og mer pga grådighet mot mennesket og naturen – hvilket også er den grådighet som er kjennetegnet på våre byer.
Bykulturer har ofte fostret både umoral og lite naturforståelse – men ”selvtilliten” har de – en selvtillit bygget på de ressurser som naturen gir oss – men det skjønner man ikke før man har ødelagt dette grunnlag! Egentlig burde man satt et tak på antall innbyggere i norske byer for eksempel 100 000, det ville skapt lang færre problemer for Norge!