Norge, en kulturbærer?

Av Lars-Arne Høgetveit

Hva ville du tenkt om det viste seg at en vennligsinnet nasjon hvert år tok livet av

550 skoleklasser (à 30 elever). Det samme landet hadde en skrikende mangel på barn som kunne bære nasjonen videre, slik at den ikke døde ut. Dette landet diskuterte høylydt om det ville bli nok skatteinntekter i fremtiden til å dekke opp utgiftene til folketrygd, eldre og pleietrengende? Landets geistlige brukte mye av sin tid til å forfølge de få prester som beinhardt jobbet mot denne u-lov, istedenfor å angripe Storting og Regjering som hadde laget en fosterdrapslov. I dette landet satt det en statsminister fra et kristelig parti, med en kristelig helseminister som administrerte fosterdrapsloven på vegne av staten. I det samme land sov de fleste kristne en åndelig søvn og drakk sin kaffe og spiste sine kaker når de traff hverandre på kristelige møter i sine kirker og bedehus der de kun fikk høre om hvor kjærlig Gud var og er.

Nå har du kanskje skjønt at du selv bor i dette landet, som heter Norge. Et Norge med en kristen tradisjon helt tilbake til 1030, med en Grunnlov som er fundamenter på Bibelen (§ 2) og da selvsagt inkluderer det 5. bud som forteller oss: ”Du skal ikke slå i hjel”.

I løpet av de siste 26 år har Norge, med statens ”velsignelse”, tatt livet av omkring 10 500 skoleklasser. Historiebøkene vil fordømme denne nasjon for dette den har gjort og undre seg over hvorfor så få sa i fra. Landet hadde flere kristne misjonærer i utlandet en de fleste andre land i verden, sett i forhold til folketallet. Men på hjemmebane lå misjonstanken nede, og inn til landet kom det omtrent det samme antallet innvandrere som det antall menneskebarn det ble drept hvert år i morslivet.

Etter hvert ble det slik at det ble et krav fra visse pressgrupper (som også bevisst støttet fosterdrapsloven) at Norge skulle fylle grunnskolen med en religionsundervisning som maltrakterer troen på Den monoteistiske Gud som har en Sønn som er din og min Frelser. Man drepte Hans Skaperverk og ville selvsagt ikke at barna, de som fikk leve opp, skulle få høre om Han som kunne sette mennesket i Frihet, fri fra drap og avgudsdyrkelse og vekke samvittigheten. Som man sår skal man høste, det gjelder i jordbruket som ellers i livet også samfunnslivet.

Omkostningene da? Jeg har vært inne på noen, men også de mange kvinner som ikke ble fortalt at de hadde et selvstendig liv i sitt morsliv, og som trodde løgnen, fikk ofte et vanskelig liv. Kvinnen måtte slite med sen virkningene i mareritt og lignende, samt at også mange menn fikk samvittighetskvaler. Leger forteller at de både gråter og kaster opp etter at de har utført drap, fordi de ser at det var et liv de avsluttet, og ikke en celleklump uten menneskeverd. Nå stiger aborttallene igjen og nøden i takt med dem.

Tilgivelse: Gud tilgir en synder som vender om. Det gjelder også denne synd, men omvendelse må til - ikke bare nye unnskyldninger, ofte av økonomisk karakter.

Bibelen forteller oss i profeten Jonas at Han kan angre sine planer om å slette ut en hel by om omvendelsen blir et faktum. Ninive ble spart fordi byen lot seg advare av Gud gjennom Jonas og omvendte seg.

Det samme kan skje med Norge, men jeg er redd øksen allerede ligger ved roten. Gud kan velge å svinge den og hogge, det har Han gjort med enkelt mennesker og hele nasjoner før, ikke av ukjærlighet, men fordi Han elsket oss slik at Han ikke kunne se på at vi gikk fortapt. Guds advarsler kan virke harde når Han handler, men en evighet uten Gud er verre, langt verre! Forstår du det?

Norge har en kulturarv og videreføre og den er god og har vist seg i nærmere 1000 år å skape frihet i enkelt individets sjel, noe som skapte grunnlaget for den frie rettsstat. Der alle mennesker har samme verdi, om det er ufødt eller har grånende hår.