Naturlig åpenbaring - uten unnskyldning

Av Jørgen Høgetveit

Av Skriften kan en forstå at Gud har åpenbart seg på flere måter. Han har talt til profetene og til sist gjennom Sønnen. Men Gud har også åpenbart seg gjennom den "naturlige åpenbaring" som bl.a. Rom. kp.1 taler om det. Her åpenbares ikke Guds frelsesplan, heller ikke Hans frelsesøkonomiske plan - men hans storhet, makt og vilje. (Se under.)

Litt ute i kp. begynner Paulus med de kjente ordene: "Jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve." v. 16-17. Det er Hans frelsesplan og vilje.

Men så kommer Herrens ord om den naturlige åpenbaring: "For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudlighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten ned i urettferdighet; for det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten undskyldning, fordi de, enda de kjente Gud dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlig i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. Mens de gjorde seg til av å være vise, blev de dårer, og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede av et forgjengelig menneske og av fugler og firføtte dyr og av krypdyr.

Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg i mellom, de som byttet Guds sannhet bort mot løgn, og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. v. 18 - 25. Deretter kommer syndekatalogen som ender med fortapelse og forferdelse. I tillegg til det som er åpenbart i naturen hører også "loven skrevet i hjertene" med til den naturlige åpenbaring.

Les denne teksten grundig igjennom igjen og la den synke i sinnet. Hva sier Gud her. Han sier rett ut at skaperverket taler så klart og tydelig om at det "en kan vite" - ikke om frelsen - det får vi i frelsesåpenbaringen - men om Gud - det "ligger åpent for dem" - "for hans usynlige vesen og kraft og hans guddommelighet er synlig fra verdens skapelse av, i det det kjennes av hans gjerninger."

Disse mennesker som "holder sannheten ned i urettferdighet" stikk i strid med det en kan "vite om Gud" - de gjør Gud noe med. Først blir de altså "dårlige i sine tanker - i forhold til det som den naturlige åpenbaring taler om - det en kan vite om Gud slik at man ikke ærer og takker Han som Gud - Han som alene tilkommer makten og æren. Så får man etter hvert et "formørket hjerte" hvorfra livet skulle utgå. Man mener seg å være klokere enn Gud og hans forskjellige ettertrykkelige åpenbaringer - og Ordets lys slukner i ens indre - dårlige og falske tankbygninger tar over og "deres uforstandige hjerter blev formørket." På grunn av dette skjer det at Gud griper inn og "overgir dem i deres hjerters lyster -". Hvorfor?

Jo, fordi de "gjorde seg til av å være vise" og slapp til dårlige tanker - som nok gjorde en populær og berømt i verdens øyne - mens viten om Gud som stod "skrevet" i naturen overså de - langt mindre brydde seg om det han "skrev" om naturen i Bibelen. Og da "mens de gjorde seg til av å være vise, blev de dårer - på tross av alle sine titler. Det som intet er og valgte Gud seg ut for å gjøre nettopp denne og all annen opposisjonell visdom til skamme. Ja, Han fanger dem i deres "visdom." Ursynden - hovedsynden - hovmodet (hybris) er livsfarlig. Den forpester alt fram til ens innerste "forkvaklede vitenskap" som sir. W. Churchill omtalte tyskernes "forskning og vitenskap". Der var det folk som hadde doktorgrader i kø ( 7 stk. var med og planla Hollocaust) - og spredte sin gift helt ut i folkelivet. Verst er det i de åndelige sammenhenger, men også alle andre steder hvor man "holder sannheten ned i urettferdighet" p.g.a. tillit til egen visdom som ikke vil la seg korrigere verken av Guds Ord eller naturen, skaperverket. Dypest sett har det noe å gjøre med Ordet om at "kjærligheten gleder seg ved sannhet" og gleden over å se de frigjørende sannheter i funksjon i hjerte og sinn og etter hvert i vårt folk, eller det motsatte. Om man nå utsettes for folk som "holder sannheten nede i urettferdighet" i debatter, i media osv. - gjør det dog ingenting, for det er Herren som styrer dette også til syvende og sist - og når noen dører lukkes - setter Han andre på vid vegg - dører som ingen kan lukke til.

Skaperen - den suveren majestet - skaperen av himmel og jord på seks dager - som holder tidene i sin hånd - Han som elsker verden så at Han finner en kjærlighetens vei til en fortapt revolterende menneskehet full av ondskap, løgn og ugudelighet - samtidig som han ivaretar rettferdighet og sannhet - det er Han som til syvende og sist overstyrer også alle disse som holder på med slik sannhetsundertrykkende virksomhet. Sir W. Churchill sa det midt i det store undertrykkende mørke som 2. verdenskrig var: Et undertrykt folk skal aldri frykte, for en dag kommer en sannhetens gnist - Gud alene vet hvorfra - og setter det hele under den strengeste tiltale og det går under. (Etter hukommelsen). Men man er altså uten unnskyldning for sin uvitenhet og dårlige tanker når man fastholder dem uten å la seg korrigere!

Finnes det likevel forskjeller og nyanser mellom folkene som taler og skriver usannheter som ikke er i samsvar med Guds Ord, det Han har talt og åpenbart? Ja, selvsagt. Det har vi gitt uttrykk for flere ganger bl.a. i den lange debatten vi har hatt om skapelsen. Ingen - selv ikke det beste og mest bibeltro er fullt og helt bibeltro. Alle mennesker - som av naturen er løgnere, onde og ugudelige - tar feil. Det gjelder også de frelste og folk som har vandret lenge med Herren. Men det er en stor forskjell mellom de som har en "villig ånd" og som snur om når de får høre sannheten - og de som aldri synes å kunne komme til "sannhets erkjennelse." Nå er det til syvende og siste Herren selv som vet når denne strek er satt - men Bibelen har også anvisninger på hvordan man skal opptre overfor folk som ikke vil bøye seg for Bibelens Ord etter å ha hørt sannheten forklart og forkynt gjentatte ganger.

Jeg minnes C. Fr. Wisløffs ord da han gikk ut fra NLMs generalforsamling etter kvinnevedtaket i Stavanger og sa: Når man ikke vil, så vil man ikke. (etter hukommelsen) Når man ikke vil bøye seg farer man vill og fører vill og det kreves av den Guddommelige og sanne kjærlighet til sannheten, at det sies klart og sterkt i fra om den holdningen til Bibelen som man her ikke vil endre og bringe i overensstemmelse med sannheten. Kjærligheten og hensynet til "fårene" og ansvaret innfor Gud tilsier det. (Esek. 2,5-8, 3,18-21.)