NORAD-penger og evangelisering

Av Jørgen Høgetveit

I Norge I Dag 4.3. nettutgaven finner vi denne lille biten (les under) av misjonær Norvald Yri, nå forsker ved Fjellhaug skoler. Det er en liten, men virkelig perspektivrik artikkel inn i dagens hets mot misjonsselskapenes evangeliserings og misjonsarbeid i u-land.

At vi fra et land som Norge med Grunnlovens § 2 - med store rikdommer og en lang og solid tradisjon etter Hans Nielsen Hauges store arbeid for å løfte folket vårt - skal ha en så blind og jeg vil mene hedensk media- og utenriksledelse - er ille. Det er en klar sammenheng mellom det åndelige rike i Hauges arbeid og det verdslige velstandsrike som han startet oppbyggingen av.

Olav Valen-Sendstad har til fulle vist hvordan de protestantiske riker med respekt for individet og dets utrustning, samtidig praktiserer det alminnelige prestedømme i det åndelige regiment, demokratiet i det verdslige regiment og bygger opp velstandssamfunnet i økonomisk henseende. Alt dette samt menneskerettene er utviklet på protestantisk mark!

Sosiologiens grunnlegger Max Weber peker på mye av det samme fundament for velstandssamfunnene - og så skal Norge ledes av et så forblindet folk som det man ser under i Yris artikkel og opplever på TV-skjermene. Selv plukket jeg opp for mange år siden i Øst-Afrika at man på traktorer kjøpt inn for bistandsmidler fikk påklistret en etikett med:

Må ikke brukes til evangelisering. Og nå hetser man kristenfolkets arbeid ute og snakker om "statsmisjonærer" som noe aldeles forferdelig. Noen snyltere og misbrukere av offentlige midler. Det er for tåpelig. Man har kort og godt ikke forstått noe som helst hva som skal til for å frigjøre et folks krefter og sette det på rett utviklingsspor både for tid og evighet.

Dessuten burde de se på sine egne lønningslister - hvor skyhøye lønninger og solide diet og kjøregodtgjørelser etter stasregulativet – som suger uhjelpsmidler i toppklassen. Jeg husker selv direktør Andresen som i min Høyskoletid på NLH, Ås, styrte det offentlige u-landsarbeid ble kritisert for det høye lønningene deres folk hadde. Han gikk på talerstolen og klaget sin nød for at misjonen stakk av med alle de folkene som var villig til å reise ut for lave lønninger. Skulle de få fagfolk måtte de opp på det høye nivået. Det er selvsagt slike overveielser som gjør at Norge tross alt kanaliserer så vidt store midler via NGO-ene og misjonsselskapene - selv om de har disse tåpelige begrensningene.

Som meget jordnær sivilagronom med u-hjelpserfaring fra flere land - vet jeg krystallart at uten at mennesket blir forandret på rette måte innvending - kommer det heller aldri til å skje noen fundamental og god endring utvending. Dette er elementært! Les under - start tenkningen og si din mening både i media og ved stemmeurnen. Nå må det nye "koster" til i Norge for at ikke fortsatt store midler skal rotes bort på nytteløse prosjekter som bl.a. den siste store rapporten om NORADs liv og virke gjennom decennier vitner om.

Grisehus, men ikkje prestebolig

(Debatt): Svensken Rolf Berglund har formidla eit tankevekkjande inntrykk frå ein biskop i Uganda når det gjeld hjelp til bistand og utvikling. Biskopen indikerer at vestleg utviklingshjelp kjem og påtvingar folket materialismen utan syn og sans for heile mennesket.

Det er økonomisk og teknisk ny-kolonisering utan sans for til dømes afrikanarens vektleggjing på heile mennesket og den åndelege dimensjonen. Afrikanaren ikkje kan skjøne det moderne vesten som ofte kjem utan tru på Gud, utan Bibel, utan å ha bruk for å be, utan sans og forståing for den afrikanske konteksten, Det moderne vesten som er mest oppteke av å markedsføre vestleg modernisme, men ofte utan teft for folket og den samanheng dei lever i.

Seier biskopen frå Uganda: "De betaler for at griser skal få tak over hovudet, men ikkje for at prestar skal få same tilbod. De kan betale for å trykkje matematikkbøker, men ikkje sangbøker. De kan tenkje dykk å byggje skular, men ikkje kyrkjer. De vil mette kroppen, men ikkje sjela. Korleis skal eg kunne gå ut til mitt folk og sei at våre vener i Europa ynskjer at vi skal kunne behalde våre grisar, men dei vil ikkje at vi skal synge våre kjære songar? Korleis skal eg kunne forklare dei at de kan kjøpe Landrowers til utviklingsarbeidarene dykkar, men ikkje ein gong ein sykkel til evangelisering?.."

Norvald Yri,

Afrikamisjonær i NLM

og forsker ved Fjellhaug Skoler