Livet - døden: homofili og demografi

Av Jørgen Høgetveit

I en nasjonal og internasjonal situasjon hvor den vestlige sivilisasjon vakler videre mot sin egen undergang, (se under) raser de norske urbane media og politiske miljøer mot en liten misjons-forsamling som ikke vil akseptere homofilt praktiserende i sin menighet. De sier det er mot Bibelens uttrykkelige mening. Og her finnes totalt et vidt spekter både bibelske, naturgitte og samfunnsmessige grunnleggende argumenter mot en slik livsorientering og praksis.

Misjonsorganisasjonen har jo helt rett i de bibelske funderte argument de måtte hevde, men både de og de samfunnsmessige argument dreier seg alle om lover for å fremme og berge Skaperens gitte liv.

Hele Skriften fra De første lovene Gud ga sitt folk i Mosebøkene, til brevene til Paulus - ikke minst Romerbrevet kp. 1 - taler helt klart om dette om hva som er livsfremmende og dødbringende i denne sammenheng. Det bibelske perspektiv på homofilien og andre synder er at de fører oss inn på dødens vei både for tid og evighet. Historikeren Toynbee har skrevet om minst 21 slike kulturer som er gått under.

Av undergangskulturen i kaldeernes land - i byen Ur - like ved Persiabukta - tok Gud seg ut en mann - Abraham - lovde han et land og et folk - som Gud også ga dem. Hensikten var å gjenvinne sin tapte skapning etter syndefallet og sette den inn på livets vei for tid og evighet, bokstavelig talt. Han ga dem en rekke samlivsregler (De ti bud) i relasjon til seg (3 første) og relasjon til medmenneske og ting (de 7 siste) - alt fra de 10 bud til en rekke andre lover for samfunnslivet ellers, regler for mat og hygiene m.m.m. for at de skulle leve og ikke dø, men bli et stort folk for hans Ord og frelse. Bl.a. er et av de store løfter at: Ingen av de sykdommer Gud la på egypterne - skulle ramme Hans folk om de fulgte reglene Hans på de fleste livsområder. Allerede da kommer sterke advarsler mot homofili. Dette er det umulig å bortforklare for den som kan lese innaboks. Fruktene så vi hos dem - i den utstrekning de fulgte lovene - og hos oss i den utstrekning vi avviker fra livets vei. Endog menneskerettene i den vestlige sivilisasjon hviler på denne basis. (se omtale i høye kolonne på Norges Kommentar avis`s forside).

Hele skaperverket vitner om dette - skapt i kjønnspolaritet for å tjene livet og hverandre. En bonde og et naturtilknyttet menneske har selvsagt ikke det minste problem med å forstå at dette er livets klare tale. Men de mobber man selvsagt av banen Det er talende at det var byene Sodoma og Gomorra som utviklet seg fram til dom og undergang.

Man burde forventet at man så og forstod hele saken i sin ideologiske, historiske, nasjonale, internasjonal og demografiske sammenheng, men det makter man tydeligvis ikke - eller vil ikke - antagelig drevet av åndskreftene etter Karl Marx`s likhetsideologi.

Aldri har man hatt så kraftig utdannede media og stortingsfolk - med enorme kunnskaper - men dessverre må en si "at de er eksperter som ikke tar feil i den minste detalj, på sin ville flukt uti de store villfarelser." Man ser ikke helheter og sammenhenger lenger som en psykiater nevnte for meg nylig. Man ser ikke at i det meste av Europa tar fosterdrapet store deler av barnekullene som normalt skulle sett dagens lys - og familieoppløsningen fører også til et mye lavere antall fødte barn enn det man trenger for å opprettholde barnetallet, arbeidsstyrken og velferdsstaten. I denne situasjonen kommer man altså med kampen for homofili - som er totalt ufruktbart.

I andre enden av manglende barnetall kommer så en voksende eldrebølge som krever stadige økende arbeidskraftsressurser. På toppen av det hele kommer så en manglende barneomsorg og pleie som fører til at et økende antall barn og unge ikke er funksjonsdyktige til å klare en vanlig arbeidsdag. Dette får katastrofale konsekvenser for nasjonen Norge, uansett oljemilliarder. Dette er dødens vei - i motsetning til livets vei som den sterkt kristnede befolkning før oss bygde.

En rekke tidligere samfunnstopper som sentralbanksjef Hermod Skånland skriver om "Barna vi må savne" Aft. 10.09.2001 og skriver videre: "Kombinasjonen av eldrebølgen og lave fødselstall vil skape alvorlige finansielle og realøkonomiske problemer i de fleste europeiske samfunn, også i Norge. Det vil knapt være noen annen vekst i yrkesbefolkningen enn arbeidsmarkedet, advarer prof. H. Skånland. Mot slutten tilføyer han: "Vi kjenner eksempler på at folketallet har gått ned på grunn av epidemier, hungerkatastrofer eller krigshandlinger, men at en hel folkegruppe som den europeiske viser tegn til å forvitre som et resultat av enkeltmenneskenes egne valg med hensyn til barnefødsler, er noe fundamentalt nytt. (Uth.av u.)

Han avslutter kronikken med følgende: "De økonomiske virkninger kan vi, riktignok med betydelig usikkerhet, analysere oss frem til. De politiske, sosiologiske og kulturelle konsekvenser er kanskje langt viktigere, -." Og det er sant og visst. Det ser vi allerede! Og likevel fortsetter man å kjempe for alle disse dødslover!

Hva tidligere statsminister Kåre Willoch mener om saken og de fremtidige dystre perspektiver m.h.p. pensjonsutbetalinger som 68èrne som har mye av skylda for - kan du lese om under "Klipp og Kommentar" for 11.2.-04. Det er heller dystre perspektiver.

Prof. Skirbekk er en annen som lenge har pekt på denne enormt farlig demografiske utvikling som nå også en rekke store tidsskrift som Der Spiegel i utlandet har storoppslag om igjen og igjen, men her på berget er lua dradd godt ned over alle sanser man burde se med.

På tross av dette fortsetter hetsen uten at man synes å ane noen som helst om sammenhengen, bl.a. den grunnleggende at nå ser man sluttutviklingen på Likestillingsloven som kom i ca. 1975-76, om hvilken den kristne tenker Francis Schaeffer sier:

Er det ingen forskjell mellom kvinne og mann - spiller det jo liten rolle hvem som ligger med hvem. Og er mann og kvinne like - må selvsagt fosteret - beviset på kvinnelighet - fjernes når graviditet oppstår. Det er den dødsfarlige logikken i å bryte de skillene Gud og skaperverket setter. Men dette er jo dødens vei. Fosterdrapet har kostet Norge ca. 350 000 barn siden den kom, og de andre familieoppløsende lovene har klart mye til.

Hvilke åndsmakter og tankebygninger er det som er sluppet løs over Norge - og hvordan bekjempes de? Et svar er i alle fall sikkert, at den sosialistiske ideologien som har gitt oss disse tankebygningene kjenner vi. Men kampen mot dem er primært et nødskrik i bønn til himmelens Gud om å fordrive disse åndsmaktene og gi oss en samlet forkynnerskare som møter opp der angrepet nå settes inn, ber og taler klart - og samfunnsledere som våger og makter å stå fram å si ja og nei på de rette stedene og følge lover for livets vei slik som det norske folk har i sitt frihetsbrev: Grunnloven. Vår største nasjonsbygger like etter 1814 Ole Gabriel Ueland sa klart at våre to øyenstener var: Bibelen og Grunnloven - med disse skulle vi se livets vei.*