Innførsel av smitte til Norge

 

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no , 27.11.04

 

Fra Danmark til Norge (Rogaland) er det i 2004 privat importert 10-11 stk levende sau, såkalt livdyrimport. Sentralt i vårt importvern står vissheten om at vi har en unik dyrehelsetilstand! Bondevennen skriver på lederplass den 26. november at de regner med  ”at Mattilsynet har ”sove i timen”” – når det gjelder privat importen av sau til Rogaland.

 

Det kan, etter min mening, ligge mellom linjene i slik saker at en svekket norsk dyrehelsetilstand vil bidra til å svekke importvernet. Dette fordi man da ikke lenger kan hevde nasjonal renhet i dyrehelsa når man oppdager for eksempel paratuberkulose på norsk storfe slik det skjedde i 1990. Den gangen svært sannsynlig grunnet i importert smitte.

 

Det finnes flere slike saker som verserer og vi kjenner alle til problematikken omkring kugalskap og import av kjøtt/livdyr. Her har vi å gjøre med smitte med en inkubasjonstid på kanskje 20 år! Faren for import av antibiotika resistent salmonella er an annen. En tredje er faren for introduksjon av furuvednematode fra import tømmer, en nematode man frykter.

 

I Gartneryrket nr. 11/2004 står det omtale av mørk ringråte som kan ødelegge store deler av norsk potetproduksjon. Denne typen ringråte har vi, så vidt vi vet, fremdeles ikke introdusert til landet, men den kan komme med pelargoniumstiklinger bl.a. fra Kenya! Europeiske veksthusgartnerier fikk store kostnader med dette i 98/99.

Det helt korrekte her vil være å produsere dette materialet innenlands og ikke drive med import. Det blir ofte en dyrere produksjon, men et utbrudd av mørk ringråte vil få drastiske konsekvenser også økonomisk.

 

Eksemplene kunne vært mangedoblet. Men hovedpoenget her er at den norske stat ikke må slike ting ”gleppe” mht import. Det er ikke noe argument at vi er bunnet opp av internasjonale avtaler for eksempel EØS-avtalen. Skulle den bli oss for brysom kan den sies opp, den har nemlig en slik innbygget klausul.

 

Det er økende internasjonal etterspørsel etter rent plante- og dyremateriale fra Norge. Grunnen til dette er vår beviselige            gode helsestatus på disse områder. Men den kan ødelegges!

Vi har en produksjonsform i Norge som fremelsker rein mat og vi ønsker ikke de produksjonsformene vi møter på ute i Europa som stresser både planter og dyr slik at helsetilstanden svekkes drastisk. Men den rådende norske politikk går mer i retning av europeisk produksjonsmetodikk en den mange hundreårige utprøvde norske. Det gjelder fra regjeringshold og dessverre også fra større varemottakere.