Nei til endring av Grunnlovens § 100

Intervju med Jørgen Høgetveit, i AKF – Intervjuet av Svein Villy Sandnes

- Grunnlovens paragraf 100 må ikke endres. Og dersom Stortinget vil endre denne paragrafen bør saken utredes ytterligere. Det sier Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen Folkeopplysning i forbindelse med at Stortinget i løpet av høsten skal behandle forslag om endring av Grunnlovens paragraf 100.

I et brev til lederne av partigruppene på Stortinget ber Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen Folkeopplysning om at saken vedrørende endring av paragraf 100 i Grunnloven utsettes og at politikerne setter seg grundig inn i vesentlige sider ved saken før vedtak fattes.

Bærebjelke

- Dere rører ved en vesentlig bærebjelke i vårt folkestyre. En rett som vi har kjempet fram gjennom kamp og lidelse på attenhundretallet,
skriver Høgetveit i sitt brev og fortsetter:

- Forslaget som nå ligger på deres bord i form av utredning og forslag til vedtak har ikke den nødvendige åndelige, verdimessige og historiske forankring og vil føre galt av sted.  Vi vedlegger derfor dette heftet med en del artikler om ytringsfriheten som har vært spredt til en rekke aviser, i håp om at også dere vil ta dere tid til gå gjennom heftet og nevnte artikler. Vårt forslag er derfor at dere utsetter saken - helst lar den ligge en god stund - før den eventuelt utredes på nytt for endelig vedtak.

- Hva er det med paragraf 100 som er så viktig og som ikke må endres?

- 1814-generasjonen forstod hva den evangelisk-lutherske og protestantiske arven betydde for dannelsen av optimalt frie og velordnede folkestyrer. Det

ser en av Grunnlovens § 2 og de etterfølgende menneskerettsparagrafer fra § 96 og utover. Folkestyrer og disse rettene hentes fra menneskesynet og retten i

Bibelens kilder
Og man kan selvsagt ikke tillate blasfemi som krenker kilden for retten, og Guds vilje sier mye om begrepet sædlighet, som er forbudt å krenke ut fra paragraf 100
i Grunnloven. Dette betyr at det er ikke bare pornografi, med også "sæd og skikk", som denne paragrafen omhandler. Og det man sikter til der – så vidt jeg kan forstå - er den 1000 årige kristne kulturhistorien som stammer helt tilbake til Olav den Helliges lov av 1024 på Moster, sier Høgetveit og fortsetter: Forøvrig kalte man Grunnloven også for Restaurasjonen – man restaurerte altså gammel norsk kristenrett.

Ny kultur
- Da vi fikk det store sædskiftet, gikk vi over fra en hedensk kultur til gradvis å få en kristen kultur med forankring i det bibelske guddommelige menneskesynet og de kulturelle verdier som stammer derifra. Grunnloven ga oss også en injurielovgivning som gjorde at det var forbudt å krenke enkeltmenneskets verdighet. Dette ivaretok paragraf 100 i Grunnloven på en glimrende måte.  Og dette ble ikke gjennomført ved Grunnloven med en gang etter1814, men etter en lang og hard kamp som kristenfolket i Norge kjempet for at forkynnelsen, Ordet  og evangeliet skulle få et fritt løp. Kampen stod fra 1836 til 1842 da Konventikkelplakaten falt. Da fikk Ordet et fritt løp i Norge og misjonsorganisasjonene kom i tur og orden fra 1842 ril 1900, og Norge ble en nasjon som tjente Herren til verdens ende, sier Høgetveit.

- Hvordan mener du at Grunnlovens paragraf 100 kunne endres - eller er det best å la det være slik den er?

- Jeg tror at man like godt kunne la denne være uendret. Prinsippene den står for er klare og eviggyldige. Dessuten vil en radikal endring støte an mot Grunnlovens
§ 112 (110) ved at Grunnlovens ånd endres. Paragraf 100  har fungert rimelig greit til nå og vil  trolig fingere greit fortsatt selv om mediesituasjonen er endret en god del i forhold til 1814, sier Jørgen Høgetveit.

Jussprofessor Eivind Smith om samme sak, i avisen Norge I Dag:

"Også jusprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo er enig i at saken må utsettes:
– Grunnlovens vern av ytringsfriheten skal revideres, men våre myndigheters behandling av saken har hittil vært så mangelfull at det ville være mer betryggende å drøye saken, med sikte på ny behandling etter neste stortingsvalg, sier professoren i offentlig rett ved Universitetet i Oslo."