I lang tid har man sett at Grunnloven undergraves - både sentrale §§ og andre. Det gjelder for eks. Grunnlovens § 1 om Norges Rige som er fritt, udelelig og uavhendeligt, men hvor man smugler inn en ny § - § 93 - for å åpne opp for delvis avståelse av det frie og udelelig Rige. Deretter manipulerer man så denne loven slik at det skal mindre og mindre flertall til for å vippe Norge inn i EU. Det er strenge advarsler både i Gr.l. og Straffeloven å drive på med den slags virksomhet mot Norges selvstendighet! Det er stikk i strid med den kristne nasjonalstatstanken som vi finner i Ap.gj. 17.

En annen § sier at Høyesterett dømmer i siste instans. Men det gjør den aldeles ikke lenger - for nå kan en anke sakene til flere internasjonale rettsinstanser som for eks. Den internasjonale domstolen i Strasbourg.

Vi har § 2 som flere nå hevder er undergravd på flere måter. For det første føyde man til et ledd i denne § om "fri religionsutøvelse" som man aldeles ikke hadde før - og som heller ikke var nødvendig å flette inn - for det var de som bekjente seg til den evangelisk lutherske religion som var forpliktet til å oppdra sine barn i samme - ikke de andre. Men på denne måten forlenget man den farlige åpning som slapp inn i landet alt fra munkeordener og jesuitter - som man vel visste var farlig rundt 1800-tallet - og som selvsagt ikke var ufarlig i 1956 da man mot Olav Valen Sendstads iherdige protester - likevel opphevet. Andre fremhever at samfunnet er frigjort fra § 2 og den evangeliske-lutherske religion - etter Børre Knudsen dommen. Det er selvsagt feil. § 2 står der ennå. Det er Stortinget som gir lover og § 2 står der ennå, og Høyesterett kan ikke oppheve noen lover. De skal dømme etter dem og om de dømmer galt - har de ikke dermed opphevet lovene - eller denne lovens § 2.

Vi er i ferd med å få en farlig forandring av § 100 om ytringsfriheten som er av avgjørende betydning både for den frie meningsutveksling og forkynnelsen av Guds Ord.

Vi fikk også en sterk svekkelse av maktfordelingsprinsippet i ca. 1887 ved innføringen av parlamentarismen og "all makt ble samlet i denne sal." Det skjedde i konfrontasjon med svenskekongen, men fikk uheldig virkning på vår Konstitusjon - bl.a. slik at Stortinget fikk for stor makt i forhold til de to andre maktinstanser.

Slik kunne vi fortsette med å liste opp en rekke lovendringer som undergraver den ene av våre "to øyenstener" som vi skulle se med som stortingsmann og bondehøvdingen fra ca. 1830 Ole Gabriel Ueland omtaler den. Den første var Bibelen. Riktignok hadde Grunnloven satt inn sterke sperrer mot ødeleggelsen av Gr.l. bl.a. i § 110 - nå § 112 - men ikke så sterk som Bibelen. Bibelen kjente menneskehjertet enda bedre og la ned forbud om "å trekke fra eller legge til". Begge deler driver man på med i forhold til Grunnloven og påstår likevel at man forandrer den ikke, mens det egentlig er en dobbel ødeleggelse man driver på med. Men det er vårt siste rettsvern mot lovløshet og kaos. Og det skal vi vite at "etter kaos kommer diktatur" som de gamle grekere sa. Det verste av alt er å leve under kaos og den sterkestes rett - da kan enemakt etter lover være bedre.

Men i de siste tider har denne virksomheten skutt kraftig fart. Tilløpene har vært der lenge - men nå skyter de fart fram mot 2014 da man antakelig skal "feire" den ved å endre det meste av vår Restaurasjon og Konstitusjon - om ikke det finnes et kristenfolk som vil bekjempe ødeleggelsen av den kristne rettsstat med kristenretten. Det er bl.a. lederen for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg som mener vi bør markere 200 års jubileet med en "ny grunnlov". Siden jeg selv var innkalt til den avsluttende runden om naturforvaltning i Verdikommisjonen på Skiptvet - unnlater jeg heller ikke å nevne at Verdikommisjonen også luftet tanker om en "ny grunnlov". Så her trenger man å være våken. Men foreløpig får jeg avslutte med å nevne en rekke av de siste tiders utspill:

1. Tomtefesteloven er "strid med Grunnloven" sier jusprofessor Geir Woxholth til Aft. 26.5.04. Han arbeider ved Inst. for privatrett ved Universitetet i Oslo og har utført en betenkning for Norges Skogeierforbund. Forslaget om opphevelsen av eiendomsretten til bortfestede tomter - har i flg. Aft. "Justisdepartementet ertet på seg mye av landets juridiske elite". De påpeker at denne karen har jobbet i Lovavdelingen i Justisdepartementet "hvor han jevnlig har vurdert grunnlovs-messigheten ved nye lover". Han går mest inn på selve erstatningsopplegget i forhold til Grunnlovens § 105. Vi i NKA vil vel mene at det er enda verre at man bruker statsmakt til å oppheve Gr.l. § 105 som taler om at det er når "statens tarv" krever eiendomsinngrep til offentlige formål, at de kan ta privat eiendom, men etter full erstatning. Man kan selvsagt ikke kan ta fra en privatmann og selge til en annen med offentlig makt og kalle det "statens tarv" for offentlig bruk. Men uansett er det godt at det reageres i forhold til § 105 og på deler av den.

Vi har med interesse og glede merket oss at nå begynner "tungvektere" å komme på banen om Grunnloven. I Nationen 27.05. 04 møter vi et kraftig førstesideoppslag som forteller : "Skipsreder og investor Fred. Olsen kaster seg inn i tomtefestedebatten og hevder at regjeringens forslag griper inn i fundamentale demokratiske rettigheter." Videre forteller de at " Også jusprofessor Carl August Fleischer, av mange oppfattet som grunneierfiendtlig, synes regjeringen lar en del grunneiere komme dårlig ut." Inne i avisen får man hele to sider på saken.

2. Utenriksminister Petersen sier i flg. Dagen 27.5.-04 at "Et eventuelt norsk EU-medlemskap vil ikke være i strid med Grunnlovens formulering om at Norge er et udelelig og uavhendelig rige." Han svarer dette i Stortinget på direkte spørsmål fra Steinar Bastesen (Kystpartiet) - men noe solid argumentasjon for hvorfor han mener det er slik, makter Petersen selvsagt ikke å fremføre. Dette av den enkle grunn at han tar feil - og enten vet han det eller han vet at han burde vite det.
3. Ny våpenlov avstedkommer kraftig konfrontasjon omkring Grunnlovens § 102 som lyder: "Husinkvisitijoner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde1" Slik beskytter Grunnloven "privatlivets fred" (My home is my castle), men nå vil man med politimakt bane seg vei inn i privathjemmene selv om det ikke foreligger rettslig kjennelse for det at det foreligger noe "kriminelt" - for å undersøke at våpenene er oppbevart etter våpenlovens bestemmelser. Aft. 27.5.-04 slår opp saken med stort bilde og over 5 spalter at Are Fosjord nekter politiet adgang til sin bolig og sine våpen. De har intet kriminelt på han - hvilket de også innrømmer. Lengre ned i spaltene roter både rettsvesen og politi og prater noe om at det er ubehagelig å få politiuniformer på døra osv. Det er ikke det det dreier seg om, men at myndighetene legger opp til et klart Grunnlovsbrudd! Dette dreier seg om 1,3 og 1,5 millioner nordmenn og deres hjem. Kan de først bane seg vei med disse "gode forsetter" - kommer de snart etter med andre lover og forsetter - og så har vi formynderstaten.
4. Så har vi Statens angrep på eiendomsretten til fiske i egne vann og den etter hvert velkjente Kvaalen saken fra Vinje i Telemark. Der har man laget seg en lov som gir ungdom under 16 år rett til å fiske fritt i privatfolks fiskevann - vann som endatil er foredlet og kultivert i generasjoner. Det er også gjort med gode forsetter for at det er sunt for ungdommen å drive fiske etc. etc. Til dette svarte forsvareren i Lagmannsretten at det var sunt å spise frukt også - så derfor måtte de unge få fri adgang til gratis frukt i butikken også. Saken har altså vært i Lagmannsretten og der tapte man - men heldigvis med en splittet rett i mindretall og flertall. Så nå får vi se hva Høyesterett kommer fram til.

Mye tyder på at man nå driver samfunnet mer og mer bort fra grunnleggende Grunnlovsretter på en rekke områder som dermed truer den "frihet og orden" som vi har i Gr.l. og at reaksjonene kommer på bred front. Det var sterkt ønskelig at kreftene blir samlet og får kontakt med hverandre slik at det kunne bli en bred folkebevegelse for hele Grunnloven og den rettsorden vi har hatt og ønsker å ha her i Norge. Flerkulturualismen, humanismen og andre religioners rettsorden tørner nå an mot vår tusenårige kristen rettsbevissthet og identitet til det norske folk.*