Grenser for
ytringsfriheten: Ja!
Av Jørgen Høgetveit
I disse dager når Stortinget (etter planen 30. september) skal liberalisere vår gamle § 100 om ytringsfriheten - og oppløser den rette frihet og orden som denne grunnsteinen i vårt demokrati er, dukker det opp en meget pinlig og symbolbærende sak i debatten.
På Youngstorget har det i flg. Dagen 25. sep. i sommer vært utstilt et ”kunstverk” med et så sterkt krenkende budskap mot Israel og jødene at Israels ambassadør Liora Herzel finner å måtte rykke ut og spørre: ”Finnes det grenser for ytringsfriheten?” Svaret er et rungende ja.
Vår gamle § 100 hentet sin RETT fra Israels Gud og nektet ”blasfemi” av denne. Den forbød krenkelsen av ”sedeligheten” som betød den type oppførsel som brøt med god sed og skikk i landet vårt, noe dette tydeligvis gjør. Dessuten hadde man ikke lov å krenke andre mennesker og det betyr selvsagt også andre nasjoner – det sørget injuriebegrensningen for.
Det meste av dette ønsker nå Stortinget å fjerne og så dukker denne saken opp – som ”Skriften
på veggen”. Ambassadøren fremholder at ”kunstverkets” budskap ikke er sant.
Det bruker sterkt ladede symbolord som Holocaust; FN
Altså en totalt usann og uakseptabel utleggelse av historien. Man plusser på med den gamle løgn mot jødene med et dollartegn som sansynligvis skal signalisere noe om jødenes grådighet.
Hun konkluderer med at ”denne skulpturen misbruker ytringsfriheten på det groveste” hvilket hun etter min mening har helt rett i. Og det er som hun også antyder en fare for den rette og sunne kritikk (ytringsfrihet) som er en viktig ”del av det demokratiske system.”
En slik frihet over alle grenser ødelegger selvsagt den frihet det selv betjener seg av. Dette viser at det langt fra er noen grunn å skape en § 100 som kutter forankringen til RETTENS kilde (Gud) og attpåtil utvider grenser som er høyst nødvendige å ha der.
Alvoret i saken blir ytterligere understrekt av et kraftig innlegg i Aftenposten 25.09.d.å. Det er jøden dr. Imre Hercz i Bærum som skriver: ”Det er enkelt å spytte på oss, å trekke våre symboler i sølen. Symboler som i århundrer fulgte våre martyrer, som døde nettopp for å ikke gi avkall på davidsstjernen, til tross for at deres liv var i fare.” Han fortsetter med å fortelle nordmenn den brutale sannhet om vår feigskap – som nok kan tråkke på Israel og jødene som vi vet ikke vil gripe til brutal gjengjeldelse – mens man ikke våger et pip mot halvmånen eller andre islamske og arabiske symboler. Han skriver på bakgrunn av at: ”Mine foreldre og over 50 av mine slektninger ble drept nettopp fordi de ville holde de jødiske symboler i ære. Jeg har opplevd både i Auschwitz og Dachau å bli hånet, mishandlet, stemplet med gul davidsstjerne på min fangdrakt. Det viste at jeg var jøde, og nå blir det misbrukt av venstresidens ”kunstnere.” Jeg har vondt igjen og får på nytt mareritt om nettene etter 60 år.” Han avslutter med: ”Jeg hadde ikke trodd at jeg ville oppleve dette her i Norge – på nytt å bli hånet, spyttet på og mobbet.” Dette får jo en ekstra brodd i disse ”avmobbingstider” i Norge!
Jeg skammer meg på min nasjons vegne – og vil med min røst – sikkert sammen med en rekke andre elsker av Sion, jødene og bokens folk vårt kulturelle fundament - be om unnskyldning på min nasjons vegne. Og en sist oppfordring er å be Ap. og Frp som ”nyter” utsikten til dette ”kunstverk” og øyeblikkelig å fjerne dette misbruk av ytringsfriheten – samt sørge for å håndheve vår gode Grl. § 100 og la den bli stående!