skriver gernalløytnant Martin Vadset i Aftenposten den 12. mai d.å. i et meget velbegrunnet og alvorlig innlegg.

Vadset innleder med: "For en tid tilbake henstilte et stort antall pensjonerte offiserer til vårt Storting å bevare fokus på vårt nasjonale forsvar. Dette var en ganske enestående foreteelse i vårt land. Det ble ikke gjort på sviktende grunnlag. Disse offiserene hadde vært med på å gjenreise vårt forsvar etter den annen verdenskrig og kjente og kjenner til bunns hva som trengs for å skape og drive en forsvarsorganisasjon. De er oppdaterte."

Han minner om at de er folkerettslig og etisk solid forankret. "Det er også viktig at det sies at vi skal forsvare vårt land. Slik det ser ut i dag, vil vårt nasjonale forsvar ødelegges - falle for egne grep eller mangel på grep. Hvorfor er vi kommet dit?"

1. "Først og fremst fordi vi selektivt har forstørret konsekvensene av at den kalde krigen er over."
2. "Dernest at vi har glemt eller definert oss vekk fra at fundamentet for alle forsvars-organisasjoner i små stater er uløselig knyttet til det å overleve." Han sier at vi må ha det i minne slik at vi har en organisasjon som makter oppgaven som "utfordrer Norge som land. Det vil altså si et nasjonalt forsvar."
3. Han understreker at vi trenger et forsvar "sterkt desentralisert og knyttet opp regionalt og lokalt, også til sivile beredskapsledd. Dett er personellkrevende." Han minner om at pågående kriger som for eks. Irak "trenger soldater, mange soldater. Intet vondt om spesialstyrker, men de vinner hverken krigen eller freden."
4. Han minner videre om at en forsvarsorg. er folkerettslig forankret og "er ikke avhengig av noen konkret eller tidsbestemt trussel."
5. Vider må den være "forankret i de nasjonale ressurser og i vårt tilfelle motivert av en befolkning som gir sitt bidrag gjennom verneplikt og som ser en nytte i bred forstand av et forsvar som angår alle borgere."
6. "Utgangspunktet må imidlertid være den nasjonale forsvarsorganisasjon hvor forsvar av eget land danner basis for organisajsonens oppbygging og hvorfra nasjonen om det er aktuelt henter sin evne til å kunne bidra også internasjonalt. Først og fremst er det slik at et nasjonalt forsvar også er den organisasjon som utdanner og kontinuerlig kvalifiserer nok soldater og befal til å fungere i krig. Dette er den store oppgave som det er meningsløst å begynne når der måtte foreligge en konkret trussel. Da er det for sent. Det tar 10 år og mer før vi til enhver tid og i alle deler av vårt land har avdelinger og befal som kan sitt fag - det militære yrke - og som også kan sitt land - og sitt operasjonsområde på en slik måte at vi har en militær fordel."
7. Avslutningsvis ref. han til Balkan, Afghanistan og Irak som klart viser at det er ordinære styrker og ikke spesialstyrker som er avgjørende når "kontroll over operative situasjoner skal lykkes."
8. Helt til slutt avleverer han disse tunge alvorsord: " Disse ferdigheter og den nødvendige erfaring kan bare skapes og trekkes på av vårt nasjonale forsvar. Hvis ikke vil vårt nasjonale forsvar forsvinne av seg selv. "Strykebrønnen" vil tørke ut, og vårt befal vil etterhvert ikke engang kjenne sitt eget land. Vårt Storting har en alvorlig og konsekvens- fylt oppgave på sitt bord."

NKA har nå i rekke artikler - sist ved to artikler av Konrad Fjell - satt søkelyset på Norges forsvar - og nå kommer en eldre offiser med høyt ansvar og advarer Stortinget på det mest innstendige om hva som nå utvikler seg. Som han sier - har en rekker pensjonerte offiserer gitt tilsvarende advarsler tidligere. Nå må vi forlange at man hører etter på Stortinget - det gjelder ikke først og fremst deres fremtid. De redder seg stort sett unna til sikre land om galt skulle skje, men de har ansvaret for en nasjon på rundt 5 millioner mennesker som de mer og mer synes å glemme for sine overordnede politiske ideer - hva nå de måtte være.

Som bakgrunn og i minnet har man utspill til de to damene som nå sitter i ledelsen av Norges forsvar statsråd Devold og forkvinne i Forsvarskomiteen Nybakk. Konf. hva vi mange ganger har minnet om i fra Esaias kp. 3 om "kvinner og barn." Vi repeterer videre spesielt statsråd Devolds nærmest rop til en stor forsamling av pensjonerte offiserer ved sitt foredrag i Oslo hvor hun åpner med det kjekke: "Hei karer, den kalde krigen er over". Forsvarsminister Holst hadde jo sitt berømmelige ord om at vi har ingen fiender mer - vårt gamle trusselbildet er borte. Hun fikk kraftig reprimande i Aft - noe vi også har skrevet om tidligere.

Generalmajor Hovland skriver i sin store bok om general Fleischer at Norge er geografisk og strategisk plassert som før og vil komme i stormaktenes bilde minst så ille som før den dag det evt smeller. Han hevder også - så vidt jeg husker - at utviklingen av forsvaret som vi ser det i dag - farlig minner om det man gjorde før siste krig. Mang glemte det store tunge forsvaret - som Vadset etterlyser - og rustet seg ut med små såkalte effektive enheter som viste seg lite verdt da krigen ble en realitet og landet skulle forsvares.

Den tyske general Ditel - som noen år før 1940 var i Norge og lærte vinterkrig - kom senere igjen og tapte slagene mot en enda dyktigere kriger og Norges patriot - general Fleischer.

Samme Ditel - kanskje en annen tysk offiser - skal visstnok ha uttalt at Norge har i sin geografi og natur over 90% innebygd forsvar - og de resterende prosenter av forsvar hadde de selv sørget for å bygge ned og lagt landet åpent. Så er vi altså i ferd med å gjenta det nok en gang.

En viser ellers til andre artikler i NKA som bl.a. "Gamlehunden gjør - Schreiner Gundersen advarer".