Fingrene av
Grunnloven – Vinje!
Av Jørgen
Høgetveit
En
rekke skribenter utviser en febrilsk aktivitet i drøftingene om å
"rydde" i Grunnloven både saklig og språklig, nå sist professor Vinje (Aft. 9.10.-04) og han kan kanskje stå som representant for
disse?
I
alle fall er det man har sett til nå og utspill med sikte på storrevisjonen
fram mot år 2014 høyst urovekkende. Det tilsier at de fleste akademikere av i
dag bør holde fingrene vekk fra Grunnloven.
Svært
få av det folk som Grunnloven regulerer RETTEN til har synderlig tro på at den "intellektuelle
elite" er i stand til å revidere Grunnloven verken saklig eller språklig
slik at den gir samme eller bedre rettsfundament enn det vi allerede har i
Grunnloven av 1814. En rekke revisjoner har allerede uthulet den sterkt.
Tilliten
til de styrende i Norge kan man blant annet avlese i det faktum at "hjemmesitterpartiet"
er Norges største parti og velgerskaren er meget mobil. Apatien synes dessverre
å bre seg og ledelsen klager ironisk nok på folket!
Dessuten
er den jevne mann ikke så dum at han ikke kan lese Gr.l.
evt. med en oppslagsbok ved sin side - om han ellers tar bryderiet å lese
"det norske folks frihetsbrev". Det ene av de "to
øyenstener" vi skal se med. Det andre er Bibelen - og dette var den store
nasjonsbygger Ole Gabriel Ueland (rundt 1830) fra Heskjestad sine ord. Mannen
som embetsverket skalv for i bondetinget i 1833. Wergeland var heller ikke snau
når han skrev om vårt Frihetsbrev:
Hør
meg despot jeg være vil, din pestilents så lenge jeg
er til. For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd."
Så
derfor hold fingrene vekk fra Grunnloven. Jeg tror ikke at våre generasjoner er
i stand til å gjøre den bedre saklig eller språklig - så det bør overlates til
nye generasjoner som evt. har større forståelse for folkesuvereniteten,
ytringsfrihet, maktfordeling og de klassiske menneskeretter og deres sanne kilde
- kanskje etter nye smertelig erfaringer. Våre generasjoner kjenner ikke lenger
den sanne frihet og de rette grenser til å kunne trekke opp den sanne frihet og
orden som frigjør og gir livet bærekraft.