Få rett og ha RETT!

Av Jørgen Høgetveit

En teolog fortalte meg for en tid siden, at biskop Smemo snakket med senere prof. dr. theol Carl Fr. Wisløff da han skulle tiltre stillingen som rektor ved Det praktisk teologiske fakultet. Så vidt jeg forstod kom Smemo inn på debatten som hadde foregått mellom stipendiat I. P. Seierstad senere prof. ved Menighetsfakultet og Wisløff i Teologisk Tidsskrift i 1937/38.

Vi har fått oversendt en god del av denne debatten i kopi - og kommer tilbake til den. Den er uhyre interessant fordi den viser at I. P. Seierstad stod for et svært redusert bibelsyn som gikk på det vi møter i debatter i dag om "tro, lære og liv", utover det synes det som han mente at Bibelen hadde en rekke feil og ikke måtte tas bokstavelig. Det være seg naturvitenskap, geografi eller annet. Wisløff reiste en skarp kritikk mot dette Bibelsyn og spurte bl.a. om hvem som skulle bestemme hvor grensene skulle gå mellom det som man kunne stole på som Gud inspirert Ord og hvor evt. grensene gikk? Wisløff hevdet Bibelens selvvitnesbyrd.

Sammen med teologene fra M.F. til Fjellhaug Misjonsskole kom så "smitten" om bibelsynet dit m.fl. steder - noe som bl.a. heimesekretær Steinar Hunnestad bekreftet og beklaget dypt i et innlegg i Dagen like før han døde. Men som sagt - vi kommer tilbake til dette senere.

Det som imidlertid var poenget i denne korte artikkelen var hva Wisløff svarte Smemo på hans utsagn om at Seierstad fikk rett i denne debatten. "Ja," svarte Wisløff "Seierstad fikk rett, men jeg hadde RETT." Og det er den hele og store og avgjørende forskjellen.

Wisløffs syn ble tålt videre i en del år fremover - men etter hvert ble det så trangt at han sluttet i protest. Hans bibelsyn hadde ikke lenger rom på MF - og det nye syn hadde i mellomtiden smittet over til en rekke andre institusjoner som utdannet teologiske kandidater - samt trengt langt inn i annen akademisk verden - slik at den opplyste fornuft - nærmest fritt kunne opponere mot Bibelens selvvitnesbyrd. Det møter vi altså i dagens debatter i konservative rekker. Gud som Skaper i samsvar med SITT ORD er nærmest avsatt med forferdelige konsekvenser i norsk menighets- og samfunnsliv hvor alt slags forfall florerer - bl.a. likestillingens "ny kjønnsrollemønster" som i disse dager vil innføre en ny kjønnsnøytral ekteskapslov.

Vi er snart ved veis ende i frafall og forfall om ikke det skjer en grunnleggende oppvåkning, vekkelse og omvendelse - og man igjen begynner å "frykte og elske Gud" som Han presenterer seg i Sitt Ord - og vender tilbake til de Bibelske gamle og velprøvede stier for liv og salighet. Her gjelder i aller høyeste grad:

"Vår formørkede forstand - kan jo ikke sannhet kjenne. Uten din den gode Ånd - vil sitt lys i oss opptenne. Godt å tenke, tale gjøre. Dertil må din Ånd oss føre."