Enquet i Norge I Dag

Journalist Svein Willy Sandnes stiller spørsmål til Jørgen Høgetveit sek. i Akademi for Kristen Folkeopplysning, omkring situasjonen for kappelan Hareide

og Den norske kirke.

1. Rosemarie Køhn synes at det er i orden at homofilt samboende kan ha kirkelige stillinger. Hva mener du om dette standpunktet?
- Homofilien har klare ord mot seg både i GT og NT. Etter min mening er det derfor en tragedie både for henne og DNK at en "biskop" i DNK vil det slik.

2. En prest i Hareid nektet Rosmarie Køhn å holde preken under Gudstjenesten i hans kirke fordi hun mener at det er i orden at homofilt samboende har
prestestillinger i Den norske kirke. Synes du at det i prinsippet er i orden at prester har denne retten til å kunne nekte?
- Det er ikke først og fremst et spørsmål om hva jeg mener er rett. Presten har - så vidt jeg vet - rett i henhold til kirkeretten - å nekte dem han

ikke finner bør være med i Gudstjenesten han skal holde. Dessuten har han teologien klart på sin side i å holde den slags unna menigheten som han er hyrde for.

Endelig skjønner jeg ikke at en "biskop" fra et annet bispedømme har noe med å opptre på denne måten utenfor sitt område.

3. Synes du at det var en riktig handling presten gjorde da han nektet Rosmarie Køhn å holde prekenen?

- Ja. Begrunnelsen er gitt over.

4. Fra Sosialistisk Venstreparti ble det argumentert med at loven må endres slik at prester ikke kan foreta slike nektelser. Hvordan ser du på et standpunkt som dette?

- Endrer de loven og fratar presten denne retten, forgriper de seg på DNK - som de etter Grunnloven skal verne - og omgjør hyrden til noe bortimot en sermonimester og intet mer. Det er et klart overgrep fra "Det verdslige regiment".

5. Biskop Odd Bondevik var inne for å forsøke å finne en ordning som var best mulig for alle parter. Hvordan ser du på det han gjorde?
- Jeg har ikke i detalj fulgt med i hva biskop Bondevik gjorde, men jeg har inntrykk av at han ikke bakket opp presten sin som han skulle. Han skulle selvsagt

stått helt på prestens side og ikke foreslått noen kompromissløsninger som jeg syntes han gjorde.

6. Når mediene kaster seg på en sak blir det gjerne et enormt psykisk press rettet mot den som er i søkelyset. Hvordan tror du at presten i Hareid egentlig hadde det under det enorme mediepresset?

- Det er ikke godt å uttale seg om, men jeg har jo gjentagne ganger blitt utsatt for pressens stormløp - og det oppleves klart ubehagelig når en ofte ikke

får komme til med et eget fyllestgjørende syn på saken, men blir hetset rundt med - nærmest rettsløs. Hvis det var første gang med mediakjør - måtte det

føles ille.

7. Til slutt overlot presten kirken til Rosmarie Køhn og prosten i prostiet. Hvordan ser du på dette.

- Han skulle ikke trukket seg og forlatt "fårene" - "den Guds hjord" som han har avlagt løfte på at han vil vokte. Jeg forstår at presset var hardt og med lite støtte, men i dag må vi bare regne med stadig hardere forfølgelse. Da er det bare en måte å opptre på. "Ta sin Gud i sinn" og stå på sannhet og rett uansett! Så får man se hvor langt motstanderne våger å gå! Det er en der oppe som følger nøye med.

8. Har kirken lært noe av dette og bør noe gjøres for å unngå at prester kommer i slike vanskelige situasjoner?

- Slik situasjonen er i DNK vet jeg sannelig ikke om det er noen muligheter innenfor DNK lenger. Jeg tror tiden er inne for "å gå ut fra henne" (Joh.Åp. 18) -

for DNK er - etter Poorvoerklæringen, Leuenbergkonkordien og Avtalen om rettferdiggjørelseslære - ingen sann Jesu Kristi kirke lenger. På grunn av dette

læremessige frafall og forfall ser vi også en tilsvarende erosjon i det norske samfunn og stadig angrep på det grunnleggende deler av det norske rettssamfunn og

Grunnloven.