Direktesalg og WTO

Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit

De til nå siste WTO (World Trade Organization) forhandlingene ble avsluttet 01.08.2004 norsk tid og alle WTOs 147 medlemsland stemte ja til den nye prinsippavtalen for liberalisering av verdenshandelen, inkludert Norge. I Norge er det nå som sedvane ikke enighet om hva den nye avtalen innebærer for norsk landbruk. Fra regjeringshold blir betydningen tonet ned. Men det vi vet historisk fra den norske regjering er at det fra det hold drives et økt rasjonalisering og effektiviseringspress som går på tvers av tilrådninger fra mye fagfolk. Produksjonsformer som man nå fremelsker gir økt smittepress noe også den økte verdenshandelen med mat og økt turisme gir. Effektivitetspresset og usikkerheten om rammebetingelser, både nasjonale og de globale, gir økte psykiske problemer i en allerede hardt prøvet bondestand - ikke bare i Norge. Sist men ikke minst, advarte WWI (World Watch Institute) i Bondebladet (22.07.04) om matmangel om 2 år, hvilket også er omtalt 29.07.04 i www.kommentar-avisa.no . Dokumentasjonen på disse forhold er lang, men jeg vil i fortsettelsen isteden peke på en viktig sak!

1. Av totalmarkedet for frukt og bær, grønnsaker og potetsektoren hadde disse en omsetning regnet i forbrukerpris på kr 15,5 milliarder i 2003. Av dette utgjorde norsk produsert vare i produsentpris kr 1,8 milliarder og import vare i importverdi kr 3,8 milliarder – til sammen kr 5,6 milliarder. Kjedene sto for 72,5% av omsettingen.

2. Antall produsenter var i 2002 for poteter 7 1217 stk (150 000 da) og for grønnsaker 1 753 stk (60 000 da). (Gartneryrket nr.5-04)

Den observante leser vil nå ha sett at differansen mellom forbrukerpris og produsentpris inklusive importverdi er kr 9,9 milliarder. Produsentprisen har altså steget ca 2,8 ganger når forbrukerprisen er klar!

Her ligger det er stort potensial for økt inntjening på produsentnivå, i en allerede presset produksjon!

Det er ut i fra disse tallene klart at det ikke er produsent som henter ut den største inntekten av den jobben han gjør største delen av, men grossister, videreforedlere og detaljist.

Dette er ikke en god situasjon og dette gapet bør minskes drastisk så inntjeningen økes for produsent.

En norsk landbruker i dag har en lønnsevne per time, om vi eksemplifiserer med Vestfold fylke, på kr 66,- og med en nettoinvestering i jordbruket på kr minus 14 000,-. (Tall fra de årlige driftsgranskningene fra Nilf.)

Veien videre, noen muligheter

1. www.direktemat.com er en hjemmeside som det anbefales å ta en kikk på. Legg merke til prisen for produktene sammenlignet med dagens produsentpris, se og lær. Dette kan kalles direkte salg og slakteriet hjelper deg med sin kompetanse og krav til hygiene.

2. Opparbeid deg en fast kundekrets, det gjør det hele enklere. Mange forbrukere setter stor pris på en slik direkte kontakt. Bondens Marked er eksempel på en slik type virksomhet, som du kan lese om på www.bondensmarked.no .

3. Videreforedling. Her bør det være muligheter:

Eksempelvis for røyking av lammekjøtt, grønnsaksblandinger etc. Tar du en kikk på hjemmesiden til Matforsk har de blant annet aktuelle korte kurs (1-3 dager) om videreforedling og alternative markedskanaler.

Dette var noen eksempler på veien videre. Undersøk dette og gjør et lite regnestykke på hva dine muligheter kan utgjøre i kroner og øre. Ta gjerne kontakt med noen som allerede driver slik virksomhet og hør deres erfaringer.

Husk også at for eksempel direkte salg og videreforedling underbygger din egen bedrifts fremtid (også Samvirket pga at de også vil forsvinne om bonden gjøre det) og frigjør deg mer fra internasjonaliseringen, fordi forbruker veldig ofte ønsker å kjøpe trygg mat lokalt. Salmonella infeksjonene i Europa er høye, sett ut i fra hva tilfellet er for norsk produsert og foredlet mat, dette er en del norske forbrukere klar over – og den klarheten vil øke – i takt med matsmitten.