Advarer mot filmen “The Passion of The Christ”

Intervju med Jørgen Høgetveit, sekretær i AKF - av Svein Villy Sandnes

Jeg vil advare folk mot å se filmen «The Passion of The Christ». Filmen er etter min mening med på å føre mennesker bort fra det sentrale i

Jesu soningsdød. Det sier Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen Folkeopplysning.

Filmen ”The Passion of The Christ” vil 26. mars komme på norske kinoer. Regissør er Mel Gibson og den viser Jesu lidelseshistorie de siste
tolv timene før korsfestelsen. Filmen har allerede vakt en betydelig omtale i norske aviser. Noen tar sterk avstand fra filmen - andre går motsatte vei
og synes at filmen er å anbefale.

Prinsipielle utgangspunkt
- Hva mener du om denne filmen?
- Jeg har ikke sett den og jeg har ikke tenkt å se den. Grunnen til det er at jeg har et prinsipielt utgangspunkt hvor jeg støtter meg til Øyvind Andersen som sier at ”Det du ikke får gjort i kristent arbeid med Ordet, det får du aldri gjort”. Vi er i denne saken også inne i den konflikten som dr. theol. Thorleif Bomann uttalte seg om i sin tid hvor han sa at ”grekerne orienterte seg med det utvendig i bilder, figurer og kroppsdyrkelse - i motsetning til jødene som orienterte seg ut fra ordet”. Og når bildene i tillegg ”ikke viser oss virkeligheten, forfører de oss.” Blir bildet brutalt nok - virker det enda verre. Paulus sikter også til dette når han sier: ”Ordet ble dem betrodd. Og det har gitt dem en fabelaktig evne til å trenge inn i Guds skaperverk som få andre folkeslag.” Vi ser for eks. hvordan jøder har gått i spissen i atomfysikken o.a. ikke billedlig vitenskap. Protestantismens credo er også: Ordet alene. Bibelens er: ”Ordet om korset –”Det er dette som er mitt prinsipielle utgangspunkt, sier Høgetveit og fortsetter:

- En annen ting som slår meg med denne filmen, er at den kommer like etter filmen ”Ringenes herre”. En verdens kassasuksess som fikk elleve Oscarpriser. Det viser jo hva verden setter pris på. Og bak denne filmen står det også en katolikk. Tolkien skapte budskapet ut fra en norrøn og gresk mytologi -

og delvis finske helteepos.Filmen har basis i mye av den samme kulturelle avgrunnen som nasjonalsosialistene trakk stoff og kulturell åndskraft fra til noe av det verste i europeisk åndsliv. Filmen har i tillegg sterk orientering omkring magi og den magiske ringen.

Dette fikk som kjent forferdelige konsekvenser under 2. verdenskrig, ikke minst for jødene. Etter at ”Ringenes herre” kom ut på norske kinoer skrev jeg fire debattartikler hvor jeg utdypet mitt syn på filmen som jeg fryktet kunne føre til en utblåsing fra avgrunnen - verre enn det nasjonalsosialismen gjorde, sier Høgetveit. I disse artiklene begrunner jeg også fyldig hvorfor man ikke bør se filmen - og at man kan bedømme den uten å utsette seg for faren ved se den. I det

hele skal man ikke overvurdere sin egen åndelige motstandskraft i disse tider.

- Hva med den nye filmen?
- Filmen ”The Passion of The Christ” er også laget av en katolikk. Denne gang Gibson. Altså nok en vranglærer som ber til Maria, deltar i messeoffer - det vil si Jesu gjentatte dødsoffer mens Jesu offer er et fullbyrdet offer en gang for alle. I motsetning til mange teologer i dag i Norge - frykter jeg

den katolske vranglære som nå trenger inn i den norske kristenhet. Denne filmen har tema om det sentrale i den vestlige sivilisasjon - Jesus og hans korsfestelse og

lidelse for våre synder til vår rettferdiggjørelse. På den bakgrunn og i kontekst av den tidsånden, den kulturelle situasjon og den antisemittiske situasjon i verden,

bør man være ytterst varsom og våken ovenfor disse filmfenomenene som har en kraftig påvirkningskraft.

- Jeg har merket meg kraftige reaksjoner mot denne filmen fra flere hold. Noen påpeker filmens voldsomme brutalitet ved korsfestelsen. Andre peker på
at den kan ha konsekvenser for det antisemittiske klima i verden som er på høyde med andre verdenskrig. Andre igjen påpeker at den er farlig overfladisk i sin skildring av Jesus de siste tolv timene før korsfestelsen, sier Høgetveit.

Filmen
- Hvordan ser du på filmen?
- Jeg vil særlig påpeke at filmen og de sterke effektene kan føre til en overfladiskhet i forhold til forsoningens budskap. Man flytter fokus fra det virkelig sentrale til det mindre sentrale med brutale virkemidler. Og som Nils Ove Vigilius ved Dansk Bibel Institutt påpekte før han døde - så kan man ha hele læren i orden, men hva fokuseres i forkynnelsen? Hvor ligger vekten? Det helt sentrale i Jesu død på korset for våre synder er at han gikk inn under Johannesdåpen og ble døpt til alle verdens synd - hvorpå han like etter ble ført ut i ørkenen hvor han ble utsatt for djevelens angrep som han seiret over. Og han førtes fram til korsfestelsen med vekten av hele verdens synder på sine skuldre. Her fikk han til fulle kjenne Guds vrede og dom som skulle ramme oss. Like til han ble forlatt av sin allmektige far - hvor han ropte ”min Gud min Gud - hvorfor har du forlatt meg” - og han ble forlatt av Gud for at vi aldri skal forlates av Gud dersom vi tar vår tilflukt til han. Dette var den forferdelig siden av Jesu død. Og jeg kan ikke forstå hvordan man kan få dette fram gjennom en film. Det kan bare Ordet ved Den Hellige Ånds virke

gjennom våre ører i våre hjerter. Hør og din sjel skal leve!

- Jeg kan heller ikke se at Den Hellige Ånd knytter seg til film for å få fram disse sannheter. Korsfestelse er det mange mennesker som har måttet gjennomgå med forferdelige lidelser. Men om jeg så lar mitt legeme brenne - så hjelper det ingen ting, sier Skriften. Både når man leser historien og ser på dagens situasjon - så synes noen mennesker å tro at dersom de lar seg korsfeste eller bli sprengt i en selvmordsbombe, så skal de vinne det evige liv, som vi jo ser mennesker gjør. Ja, hva gjør man ikke i verden i dag for å komme til Paradis, istedenfor å ta vår tilflukt til Han som ble gjort til synd for hele verden? ”Se der Guds lam, som bærer verdens synd!”

- Hva med andre kommentarer som er kommet når det gjelder filmen?
- Andre kommentarer som jeg har sett, er at Pontius Pilatus blir forholdsvis fint fremstilt i filmen. Han var romernes representant. Wiesentalsenteret har gått kraftig imot filmen, og sier filmen hvitvasker han, mannen som korsfestet ca. 1/4 million jøder. Han var så brutal at han etter fem år ble kalt tilbake til Rom. Her fremstiller ikke filmen situasjonen korrekt mener de. Han var jo også rettens håndhever som lot retten gå under i et veritabelt justismord og han vasket (toet) sine hender.

- Hva med jødene?
- Jødene som folk skal være ganske ”ensartet negativt” fremstilt sier de. Og derfor skal man i disse antikristelige og antisemittiske tider være lydhør slik at man ikke lager sterk folkepåvirkning som kan haste ”bensin” på den antisemittiske ild.

- Sett samlet på disse to store Hollywoodproduksjonene av to katolikker tiljublet av verden og Vatikanet, aner det meg at de har et ganske sterkt budskap med fordekte vinklinger som er ganske farlige. Budskapene kan øke kraften i angrepet på kristne og jøder fordi det viktigste av alle budskaper svekkes - samtidig som antikreftene styrkes. Men mediet og kunstnernes dyktighet gjør det ganske vanskelig å forstå dybdene i hva en blir påvirket av. Men man ser kraften i virkningen gjennom hvilken makt over sinnene som disse filmene har fått, sier Høgetveit. De skaper rene massebevegelser - og i hvilken retning? Han understreker

at han vil arbeide videre i tiden som kommer med å forstå disse kulturelle fenomen dypere i sin historiske, samtids- og endetidssammenheng slik at folk selv kan forstå hva budskapet er i filmene og ikke bare la seg påvirke.

Norges Kommentar Avis

Det er med interesse Norges Kommentar Avis for noen dager siden registrerte en ingress i The Jerusalem Post, der de spør seg om ikke filmen ”The passion of The Christ”, laget av en katolikk har som hovedmål å sette inn en kile til splittelse mellom hedninge-kristne og jøder. Dette kan altså være hovedmålet med filmen. Sett i en endetidssammenheng er dette ikke utenkelig, men tvert om meget sannsynlig når man sammenstiller filmens mange signaler som også NRK.no forteller litt om: NRK.no meldte, fritt gjengitt, den 7.2.2004 at Mel Gibson mener han ble ledet av Den Hellige Ånd da han laget sin kontroversielle film om Jesu liv. Gibson gikk til messe hver dag under filminnspillingen for å være ”ren”. De meldte videre at Mel Gibson, en engasjert katolikk, fortalte at det var så sterke krefter i sving på innspillingssettet til filmen "The passion of The Christ”, at muslimer og agnostikere som arbeidet sammen med ham konverterte til katolisismen.

Det er grunn til å spørre seg om dette var åndskrefter med liten å og ikke Den Hellige Ånd som var i funksjon, altså at filmen er innspiret av den onde selv. Den som kjenner den katolske lære vet at en bekjennende katolikk ikke har Jesus som Frelser, men tilber Maria og setter sin lit til henne som mellommann. Det er dermed kvalifisert avgudsdyrkelse.