17. - mai - tale i Konsmo

Av Jørgen Høgetveit 

Til lykke med dagen!

Vi har en arv, en rik og stor arv- som skapte og stadig nyskaper Norge i den utstrekning vi tar vare på arven og lar den forme oss. Grunnlovsfedrene kalte den Konstitusjonen fordi den konstituerer Norge, den sier hva Norge og det norske folk er. Den ble også kalt Restaurasjonen fordi den forteller hva Norge var, hva som ble restaurert - gjenoppbygget av kristenrett - fra eldgamle tider. Professor Fløystad fortalte om en mann som sa: "Jeg har ingen fremtid" Hvorfor? "Jo, fordi jeg har ingen historie." Merkesteinene som peker fremover - er vår historie. Har man en fortid - har man også en fremtid.

Det er all grunn til å lykkeønske hverandre på en dag som denne - hvor vi i frihet og fred minnes undertegningen av Norges frihetsbrev, Grunnloven av 1814, for øvrig det samme året Hans Nilsen Hauge ble satt fri etter 10 års justismord på denne mannen som Arne Garborg sa skapte det nittende århundre i Norge.

Grunnloven fornyet arven og ga oss kristenretten, en frihet og orden som få andre land kjenner i en slik helhet og fylde som vi fikk den, fordi retten i det norske hus var bygd på sannhets grunn, på bibelsk grunn.

Ganske kort om hva Grunnloven forteller oss. I § 1 sier den at "Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige", altså den bibelske tanken om nasjonalstaten - hvor det norske folk kunne bygge, bo og drive sin næringsvirksomhet - noe som langt fra har vært - eller er selvsagt.

I § 2 slår den fast vårt evangelisk lutherske verdigrunnlag - en tale om menneskets verd i Gud og derfor med en rett til alle de menneskeretter som vi finner fra § 96 og utover. Prof. Robbestad sa i sin "Kirkerett" fra 1957 at den norske stat er konfesjonsbundet, uansett hvor mye man vil hevde noe annet.

§ 96 sier at "Ingen kan dømmes uten efter lov, eller straffes uten efter dom. Pinligt forhør maa ikke finde sted." Rettsstaten er opprettet som sikrer borgerne mot vilkårlig maktbruk.

§ 97. "Ingen lov maa gives tilbakevirkende Kraft." Du skal vite hva loven krever og kun dømmes etter den!

§ 100 som gir oss en grunnleggende viktig rett til å tale fritt og holde møter slik at tanker kan deles og spres til beste for folket. En grunnleggende rett for folkestyret og kristenliv og misjonsarbeid.

§ 101 som vokter det frie næringslivet, så folk kan få brukt sin ressurser og skaffe seg et utkomme.

§ 102 "Husinkvisitioner maa ikke finde sted, uden i kriminelle Tilfælde" Ingen myndighet kan banke på din dør om natten - så sant du befinner deg på rett side av loven.

§ 105 sikrer eiendomsretten, en basis av liv og eiendom for den enkelte og hans familie,

§ 107 med Odels- og åsetesretten som ikke må oppheves og som sikrer spredning av de verdiskapende arealene i landet ,

§ 112 taler om at ingen forandring av Gr.l. må skje som "forandrer denne Konstitusjons Aand." Og det er altså ånden i §2.

Men dette vårt frihetsbrev inneholder uendelig mye mer om kristenretten som skapte det "norske hus" og formet vårt samliv i vårt forhold til Gud, vårt forhold til medmennesker - og naturen på en god, fri og velordnet måte.

Vi skal ikke se oss mye rundt i verden før vi oppdager at dette er en heller sjelden blomst - som trenger sterkt vern.

Retten i Gr.l. hviler også på en gjennomført maktfordeling, ikke bare i den lovgivende-, dømmende - og utøvende makt, men også i fordelingen av de verdiskapende arealer m.m. Den er grunnleggende viktig fordi mennesket er en fallend skapning. Hvis den går tapt - er alt tapt sa Montesquieu han som formulerte sannheten etter sitt opphold i England. Den hviler videre på Falsens - en av Gr.l. fedrenes ord om at "lovene skal regjere ikke menneskene", og flere andre grunnleggende prinsipper som sørger for at rett-ferdighet skjer fyldest og det blir fred.

Hele dette fundament av rett, frihet og orden som bygde det norske hus - er unik i verdens sammenheng. Vi befinner oss i de evangeliske protestanters rike som vokter over menneskets verd og ressurser. Den kjente teologen Olav-Valen Senstad - som i 1942 reiste det norske presteskap mot nazimakten ved å skrive "Kirkens Grunn" - sier at denne ånd og rett gir oss folkestyret i sam-funnet, i menigheten det alminnelige prestedømme og i økonomisk henseende velferds-staten. Det er noe helt annet enn det vi finner i statene med arven fra Paris og Moskva, eller fra Rom. Det er de skandinaviske og angloamerikanske stater som er mest preget av dette ut fra sin åndelige arv.

Hvor fikk så Norge en slik rik velsignelse fra? Mange av våre grunnlovs-fedre var barn av vekkelsene ved Hans Nielsen Hauge (Norges Luther) - som eide den kjærlighet som "gledet seg ved sannhet" som "Kjærlighetens Høysang" sier det. Og denne sannhet frigjorde og frigjør både den enkelte og hele nasjoner når den får grep i hjertene. Denne sannhet skal vi komme tilbake til senere - de har sine dypeste røtter langt tilbake i vår historie og de protestantiske nasjoners historie og helt tilbake til Jerusalem. Og det er ekstra grunn til å dvele ved de lange linjer i år - dvele ved tusenårs-perspektivene - nå som vi er på vei inn i et nytt årtusen. Ja, -

"Tusen år med Jesus Kristus - gikk vårt folk i tro -

synd ble byttet ut med nåde - retten her fikk sette bo.

Tusen år på livets stier - livets vei mot evighet -

salig ble vår gang på jorden - sakte blomstret hellig fred." J.H

En kjent journalist i Norge - Fredrik Ramm - klynget seg til denne tusenårige historie i norsk nasjonallitteratur da krigen kom til oss i 1940. Han skrev "Av kristen rot" hvor han skildrer den guddommelige forsonings røde tråd fra Edda til datidens litteratur. Han minte oss om det som ga oss menneskeligheten i en tid med barbari til oss.

I. Hvordan hadde vi det i Norge før år 1000?

Men bakenfor det årtusen vi nå forlater - hvordan var Norge da - før kristenretten kom til Norge - før år tusen og i vikingetiden? Hva slags folk var vi da? Hvordan stod det til med retten, den sanne rett - den som skapte friheten og folkelykken?

I Flatøyrboka, islandsk Kongs- og ættesoge fra ca. 1390 fortelles det om Torgeir Håvarsson som en dag kom gående over Kvasafjell. Der møtte han en gjeter. Han trakk sverdet og hogg han ned. Da han kom ned i dalen spurte de hvorfor han gjorde det. Jo, svarte han - "han stod så lageleg til for hogg". Menneskeverdet, menneskets verd i Gud - hadde enda ikke festet grep i hjertene i dypet på det folk som fikk troen og retten ved kristningskongenes og Ynglingekongenes inntog - for sakte voks vi som nasjon ut av hedenskap og råskap.

Det var en maktens tid - der makten og ikke sannhet og rett rådde grunnen. Hadde du makten - så hadde du også retten. Den sanne lov og rettferdige rett som er grunnleggende viktig for at vi skal få det gode liv - hadde ikke inntatt folket og hjertelivet.

Norge hadde ingen statsmakt og ordnet rett. Familiemakt i ætta, sed og skikk styrte retten med makt og blodhevn, selv om vi hadde et visst tingsystem.

Avguderiet satt dypt i form av bloting av dyr og mennesker. Blodet ble ofret for godt år og fred. Satanismen var utbredt. Snorre forteller om trefninger mellom kristningskongene og seidemennene, datidens satanister og trollmenn.

Da Olav Tryggvason (970-1000) begynte å bygge kirker, møtte hedenskapet det med kirkebranner.

Det var rik og fattig, det var træl og undertrykt. Når man red til Tinget for å avgjøre rett og galt - slepte man en stakkars træl med seg som ble blotet og døde for godt ting! Menneskeverd og menneskeretter var det lite tale om.

Det var frilleliv hvor kvinna ikke var vernet av paradisets ektestand - med en kvinne og en mann - men hun ble brukt og utnyttet til de mange formål. Man kjente lite til denne grunnleggende samfunnsordning, - ekteskapet - mini-menigheten og minisamfunnet hvor den rette frihet og orden festes og læres videre til storsamfunnet og til de kommende generasjonene. Alle opprørske

ideologier - tankebygninger - som havner først i kaos og senere despoti og undertrykkelse - begynner alltid med å rive ned ekteskapet og hjemmet.

Barnet ble knesatt hos høvdingen til vurdering av om det var liv laga - eller var vanskapt og fikk tommelen ned - og mor måtte gå den tunge veien til skogen og rovdyrene - med sitt livs frukt.

Villskap, vold og dop preget våre gamle vikingfedre på deres herjinger rundt i Europa. Sir Winston Churchill var imponert over deres båter, deres dyktighet til sjøs, krigsstrategi, m.m., men han omtaler dem som noen av de verste saltvannsbanditter verden har sett.

Helt annerledes ble det da kristningskongene, Ynglingeætta steg i land i Norge med Håkon Håkonsson, Olav Tryggvason, Olav Haraldson m.fl.

Da kom "Det store sedskiftet" - det ble en ny sed og skikk - en annen rett og folkeskikk! Kamp ble det - i syndefallets verden - òg fullkomne var heller ikke disse kongene - som vel heller ikke vi er, men det brant en ild i hjertene deres etter at det norske folk måtte finne inn på livets, sannhetens, rettens, for-soningens og salighetens vei. De ville at vi skulle bo sammen som kristne i det "norske hus."

Hellig Olav formulerte denne kristenretten som ble vedtatt på Moster i 1024 slik: "Det er det første i vår lov - at vi skal bøye oss mot øst og be til Kvite Krist om godt år og fred - at vi må holde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være vår alles ven." De samme tankene ble det første i vår Grunnlov (§2) over 800 år senere, riktignok da med luthersk merke.

Frelsen, retten og livet var på vei inn i vårt folk. Men det tok tid, "sakte ble landet vårt eget" som historikeren Sverre Steen formulerte det. Men vi fikk etter hvert en lovgivning og rettstenkning med den rette frihet og orden som voks fram på denne grunn.

Nå ble det ikke slik som profeten Hoseas sier det i kp.10: "Og retten skyter opp som giftige urter på markens furer", eller som Jeremias 2 skildrer frafallet i v. 8: "Og de som syslet med loven kjente meg ikke,-" Vi fikk det norske ordet som sa: "Med lov skal landet byggjast og ikkje med u-lov øydast." Det var altså noe som var usanne u-lover og ødet folkelykken og landet

Vi fikk et fritt, men likevel velordnet samfunn hvor "lovene regjerte - ikke makten og menneskene".

Vi fikk selvstyre i landet hvor ressurser av alle slag kom folket til gode og etter hvert ble rimeligere fordelt - ikke minst ved skikkelig eiendomslover som Odelsloven (Gulatingsloven 1350) m.fl.

Det ble slutt på frillelivet. Ekteskapet kom på plass og første ektefødte sønn i lovlig ekteskap ble arving til garder og tronen. Det ble slutt på frille-sønnenes og småkongenes uendelige kriger og herjinger om makten. De syntes jo de fleste at de hadde arverett til småtronene - og hadde stor vilje til å slåss for den.

Det ble slutt på å ofre en træl for godt ting - nå skulle en træl settes fri for at retten skulle seire på Tinget. Det ble respekt for menneskelivet!

Det ble slutt på å vurdere barnet ut fra funksjonsdyktighet - og barmhjertigheten seiret - intet menneskeliv, ingen træl eller andre skulle ofres til avgudene eller rovdyrene.

Vi fikk to vakre bibeloversettelser på gammalnorsk, mye rik litteratur kom i oversettelser - og gode kontakter hadde vi både i vester- og østerled - både mot Gardarriket i Russland, Miklagard (Konstantinopel) og Jorsal (Jerusalem) og mot vest til kelternes rike, England, Skottland og Irland og den kristne arven derifra - Norge blomstret. Sir Winston Churchill sier i sitt 4-binds verk om de engelsktalende folks historie - at disse folkene fikk en rik rettsarv fra Norge, og vi fikk uendelig mye fra dem.

Norge og kristenretten ble utbygd av Magnus Lagabøter og flere andre - og ble innført i de mange lagtingslovene rundt i landet - men vi hadde sterke krefter mot oss - spesielt sydfra - fra den katolske verden i Europa - og de festet sitt grep - og det hele kulminerte i at Nidarosdomen brant rundt 1350 - som det endelig tegn på at Norges storhet, folkelykke og selvstyre var slutt.

Og vi gikk etter hvert inn i en firehundreårsnatt med kriger, tap av selvstyre, pest (1349), tap av våre ledende slekter og kontroll over våre naturressurser. Det ble en kolossal nedtur for vårt kjære Norge.

Men det lysnet - "men Gud du i nåde til oss såg, Din kjærleik oss ikkje gløymde", Ordets ljos nådde Noregs fjell, og etter hvert "lempet Herren det så stille at vi vant, vi vant vår rett". Dette er ikke nasjonalromatisk svada dere - men blankskurte sannheter!

Kampen startet i den unge munken Martin Luthers hjerte. Hvor finner jeg en nådig Gud, spurte han i nød. Hans hjerte ble satt i frihet ved ordene i Rom. 1: Han ble frelst av nåde ved tro på Jesus Kristus - og ikke av gjerninger - for at ikke noe kjød skulle rose seg. Han slo fast som den ufravikelig grunnvoll : Troen alene, på nåden alene på Ordet alene - da han stod overfor de mektige herrer i den katolske kirke og fyrstene i Worms og forlangte frihet for sin tro og samvittighet og retten til å lyde Gud mer enn mennesker. Vi hører ekkoet fra Jerusalem og aposteltiden. Troens frihet ved evangeliets gjenoppdagelse var et faktum. Den første og grunnleggende menneskerett var på plass.

Den kjente kirkehistoriker Ivar Welle sier i sin biografi om denne kampen:

"Denne sannhet fikk verdensomspennende følger. Før hadde virkelig tankefrihet, talefrihet, religiøs toleranse, frihet i samfunnet, og all annen frihet vært umulig så langt kirkens myndighet strakte seg. Nå ble det annerledes. Visstnok kom Luther selv ikke synderlig lenger enn til å kreve å leve i den religiøse frihet, men ettersom den fikk virke fulgte all slags annen frihet etter."

Men røttene til den sanne frihet for folk og land går lengre tilbake enn dette. Sporet til dette finner vi i blant de protestantisk og engelsktalende folk i USA i deres "Bell Garden".

En dag i juni 1776, etter flere århundre med offisiell berøvelse av menneskerettighetene, klang det høytidelig fra en klokke i Philadelphia i USA. Den skulle gjøre kjent Den amerikanske Uavhengighetserklæring som garanterte rettigheter til alle folk , som ble skapt like". På overflaten av klokken, siden kjent som "Frihetsklokken", stod de ordene fra 3. Mosebok skrevet: "Utrop frihet i landet, for alle dem som bor der." Det var TORAHens Ord, altså Mose-bøkenes lovgivningssystem som ble samlet i ordene fra 3. Mosebok kp.25 v.10.

Her finner vi også lovene om sabbaten og hviledagen, Herrens dag for frihet og fornyelse av legem, sjel og ånd.

De nevner sabbatsåret - det syvende år - igjen til å frigjøre og fornye mennesket.

Og så det store jubelåret hvert 50ende år - som vi har rester av i vår Odelslov - som sa at all jord - de verdiskapende arealer - som av mange grunner kunne ha gått ut av slekten - skulle leveres tilbake til slekten og gjeld skulle strykes. En radikal sunnhetsregel for det frie samfunn, som både gjeldsslaver og u-lands folk kunne trenge i dag. Vi skulle ikke ha noen monopoli-sering og storopphopning av kapital og undertrykkelse av medmennesket. Det samme finner vi igjen i Grl. § 108 som legger ned forbud mot å danne grevskaper og baronier. Norge har hytter og hus, men ingen borge som på Kontinentet. Norge er fritt og det er vårt, vi trenger ikke adelskap, men gode ledere på troens og rettens grunn.

I tillegg var det fullt opp av grunnleggende regler for rett mat, god hygiene og regler i sosial og økonomisk henseende - som skapte frihet, orden og fred.

Derifra spredte de Gudgitte tanker om menneskets verd, frihet og retter seg til den nye verden som steg fram, også med senere president Jefferson - Uavhengighetserklæringens far - som tok med seg tankene til revolusjonens Paris, hvor de nok skrev det i sine offentlige erklæringer - men ikke i sine hjerter - og frigjøringen der ble maktens og urettens blodbad med guilliotinens hoderulling.

President Mitterand ringt fru Thatcher i 1989 og ba henne ned til deres store feiring av revolusjonen i 1789. Fruen sa nei takk med beskjed om "at det ble så lite brorskap av det!" De ville fremme "menneskenes brorskap med våpenmakt" som Churchill formulerte det.

En Bell Garden ble også bygd i Jerusalem -og en Frihetsklokke - en kopi av klokken i USA hengt opp. Da var ringen sluttet tilbake til det landet hvor vi venter Fredsfyrsten, og de gamle profeter sier at lov skal utgå fra Jerusalem og Han skal dømme rettferdig mellom folkene. Da blir det frihet og fred i denne arme menneskehet.

II. Hvordan har vi tatt vare på denne kristenrett,

denne frihet og orden som ble fornyet i 1814 og realisert i århundret som fulgte.

Da stortingspresident, statsminister og vår første utenriksminister Jørgen Løvland fra nabogarden hjemme stod på Eidsvoll i 1914 innledet han slik:

"Her i dag for 100 år sidan sette det norske folket seglet under den grunnlovi, som var ferdug dagen fyrr, med å velja sin eigen konge og dermed kunngjera for al verdi, at no stod Norigs gamle rike atter fullskjipa og tok romet sit att millom dei sjølvstendige, frie og sjølvstyrde rikje. Her og i dag.

Det var Norigs store Magna Charta Libertatis, som var kunngjort av det suveræne folk. I dag for 100 aar sidan. Dette er den største og fagraste minnestund med hev upplivt."

Arven han mintes var arven fra kristenrettens England fra 1215 som pekte fram mot protestantenes kristenrett og fram til USAs "Bills of rights" og Uavhengighetserklæringen og det kristne menneskesyn og menneskerettene - og ikke et ord om det som så ofte feilaktig gis æren - den franske revolusjon i 1789. Han minnes Sverdrup som sa: "Gjenreist er altså inden Norges enemerker Norges gamle kongestol."

Han valgte selv navnene på konge og kronprins: Håkon og Olav!

Så minnes han grunnlovsfedrene og sier: "Dei spyr: "Den arven me gav dykk, - korleis hev De vakta han, korleis hev Di brukt han? Og Guds skje lov! Me kan hugheilt møta fram til reikenskap". - - "Det heile Eidsvollsverk, grunnlovi og Norigs fulle sjølvstøda er livande, "so naar fedrene sjaa at på jordi, dei kann kjenna sitt folk og sit land," siterte han Ivar Aasen. Og han rundet av sin mektige tale om grunnlovsfedrene slik: "Deira tru er ikkje sviki. Gud hev halde si hand yver Noreg i 100 aar. Gjev anden fraa Eidsvollstinget altid maa vera livande i det norske folket! Me samlar oss i den gamle bøni: Gud signe fedralandet!"

Hvilken ånd talte han om tror dere? Jo, mannen som stod Haugianerne nær, kjente justismordet mot H.N.Hauge, hadde sett deres kamp for ytringsfriheten og andre retter og mot Konventikkelplakaten for at Ordet skulle få fritt løp i Norge - lært politikk av haugianeren og stortings-mannen Notto Jørgensen Tvedt fra Evje. Løvland talte om Grl. § 2 om "den evangelisk lutherske religion som forbliver statens offentlige religion - og de foreldre der bekjenne seg til denne - ere forpliktet til at oppdrage deres børn i samme." Han talte om den Ånd som Grl. § 112 sier ikke kan forandres. Det var Ånden som hadde satt sine dype og historiske spor i Norges historie, litteratur og folkeliv gjennom tusen år. Kan vi tale som Løvland når vi nå stiger fram mot 2014 - eller er ånden, loven og retten grunnleggende forandret - og er det da Norge?

Så har jeg fortalt dere mye Norgeshistorie på denne 17.mai - historie som ser tilbake på den veien vi gikk som folk. For den som ikke kan sin historie er dømt til å gjøre dens dumheter om igjen. Selv om vi har fått mye moderne innretninger, så er "menneskehjertet så evig og uforanderlig det samme" som Sigrid Undset formulerte det. Og den samfunnsbevisste lytter - om han la øret til - har også hørt en viss analyse av vår egen tid og en del om fremtiden - om den arv vi har og den vei vi bør gå.

Takk for at jeg fikk komme til dere på denne velsignede dagen - måtte vi alle være frontkjempere for det Norge - vårt norske hus - vi har snakket om i dag.

Ora et labora. Be og arbeid!

La oss samle oss i vår bønnesang for land og folk i fedrenes ånd:

”Gud signe vårt dyre fedreland - og lat det som hagen bløma,

lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma,

lat folket som brødre saman bu, som kristne det kan seg søma."

Vil Gud ikkje vera bygningsmann - Me fåfengd på huset byggja.

Vil Gud ikkje verja by og land , Kan vaktmann oss ikkje tryggja.

So vakta oss Gud så me kan bu - i heimen med fred og hyggja!”

(Evje den 17.04.2000)