Dåpen
Andakter for 11.-14. januar av Heinrich
Műller, i www.kommentar-avisa.no – 05.08.18 *
11.
JANUAR
Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg
deg: Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.
Joh. 3, 5.
Frelseren hadde sagt til Nikodemus at vi
måtte fødes på ny. Her føyer Han nå til hvordan gjenfødelsen må skje, og nevner
dåpen som midlet. Den kaller Han vann, fordi den synlige handling foregår ved
vann, som da er et bilde på dåpens usynlige kraft. Vannet renser huden for alt
smuss, dåpen renser hjertet for all synd. Kristus skjenker kraften av sitt blod
til den som døpes, det blod som Han har utgytt til syndenes forlatelse; for
Jesu Kristi, Guds Sønns, blod renser oss fra all synd. Videre gjør vannet et
tørt land fruktbart; dåpen poder oss inn i Kristus. Av Ham suger da troen saft
og kraft til gode gjerninger. Men nå gjør riktignok ikke vannet dette alene,
men Guds ånd, som er i og med vannet. Derfor bruker Frelseren ordene vann og
Ånd. Mennesket blir altså født på ny av vann ved Den Hellige Ånd, eller
ved Den Hellig Ånd gjennom vannet. Den Hellig Ånd gir vannet en overordentlig,
overnaturlig kraft. I det forener Ånden seg med sjelen og gir den nye åndelige
livskrefter, slik at den nå kan det som den av naturen ikke kan, nemlig å tro
av hjertet, i troen å elske Gud, og dessuten ville og gjøre det gode. Med dåpen
begynner således det nye åndelige liv i mennesket, og den kalles derfor et
gjenfødelsens bad. Den legemlige fødsel er inngangen til det legemlige liv,
dåpen til det åndelige liv. Ved den legemlige fødsel er du blitt et syndens og
dødens barn. Ved den åndelige nye fødsel
er du derimot blitt et Guds barn og en arving til det evige liv. Fortsett nå å
være hva du er blitt. Dåpen er en god begynnelse, men det nye liv må også ha
god vekst og bringes til en god ende. Hva hjelper det om begynnelsen er god,
når enden er dårlig? Hva hjelper det å ha fått en stor rikdom, når man mister
den? David ber: Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Slik må du også be. Bedrøv
ikke Guds Hellige Ånd, som du er beseglet med til forløsningens dag. Så mange
som drives av Guds Ånd, disse er Guds barn. La Guds Ånd drive deg bort fra
synden og hen til Kristus. Sukk daglig: Din gode Ånd lede meg på jevnt land!
Tone: Hva kan oss komme til
for nød.
Tenk
ei, det er et Vannbad bare, Som mennesker kan blande,
Men
se på Herrens skaper munn, Hvis Ord er livsens vanne!
Senk
deg ned i Guds store navn, Da finner du i Åndens favn
Det
liv, din Frelser lovet.
Så
hold det bad all ære verd, Som din spedalskhet leger
Og
muntrer opp ditt sinn, især, Når intet annet kveger,
I
dødens strid og bange stund, Du kun et Ord fra Herrens munn
Til
deg kan hjertet trøste!
Den
badet er, skal vaske fot! Den ører har, han høre!
Så
etter dåp en vandring god Oss skal til Målet føre,
Hvor
Han hvem givet er all makt, til sine gjemmer
stråle-drakt
Og
rekker livets krone!
12.
JANUAR
Jesus
trådte fram, talte med dem og sa: Meg er gitt all makt i himmelen og på
jorden. Gå derfor ut og lær alle folk,
og døp dem i navnet Faderens og Sønnens og den Hellig Ånds, og lær dem å holde alt det jeg har
befalt eder; og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende. Mat.
28, 18-20.
Her står Guds Ord og befaling, som innstifter
dåpen; men det som Gud har innstiftet, kan ikke være et tomt verk, men må være
en dyrebar ting, sier Luther. Og sant er det at dåpen er en dyrebar ting. Da du
ble døpt, skjedde det samme med deg - om enn på en annen måte - som det
foregikk med Jesus, da Han ble døpt av Johannes. Himmelen åpnet seg over
Jesus. Likedan åpner Himmelen seg over
oss i vår dåp og vil gjerne ha oss inn. Skulle ikke Himmelen tilhøre dem som
Gud har antatt til sine barn? Denne er min Sønn, den elskelige, - slik lød Guds
røst over Jesus. I hvilken hensikt har Han så, befalt at du skulle døpes i Hans
fadernavn? For at du skulle bli fullt og fast forsikret om at du er Hans kjære
barn, og Han din nådige Gud og Fader. Du tør vente deg alt godt av Ham, og du
skal elske Ham som et barn elsker sin far. Men er vi barn, da er vi også
arvinger, nemlig Guds arvinger, men Kristi medarvinger. Denne Guds Sønn kommer
i dåpens hellige vann med sitt blod, renser oss fra våre synder og gir oss
forlatelsen og saligheten, som han har tilkjøpt oss
ved sin uskyldige lidelse og død. At du er døpt i Sønnens navn, vil altså si at
Jesus er din Frelser, og at du har del i Hans forløsning. Så ofte du botferdig
angrer dine synder, skal du finne forlatelse ved Ham. Men du må vokte deg for
synd, og holde alt det som Jesus har befalt. Dette kan du ikke av dine egne,
naturlige krefter. Derfor kom også Den Hellig Ånd over deg i din dåp, liksom
den kom over Jesus ved Jordan. At du er døpt i Den Hellig Ånds navn vil da si
at Han skal være din hjelp og trøst, så du ved ham kan tro på Jesus og leve et
gudfryktig liv. Derfor har du ikke grunn til å klage: Jeg kan ikke tro, jeg kan
ikke forsage synden. - Det kan du, for du er døpt, ikke bare med vann, men med
vann og Ånd. Ånden kommer vår svakhet til hjelp. Dette er hemmeligheten i
dåpen. Tro, og du skal få erfare dens velsignelse.
Tone: Søte Jesus, vi er her.
Jeg ble døpt uti ditt navn, Evig gode Gud
og Fader!
Derfor under sorg og savn Trygt jeg meg på
deg forlater.
Selv i prøvelsen du sender, Jeg din
fadergodhet kjenner.
Jeg ble døpt i Sønnens navn; O, min sjel,
betenk dog dette!
Åpen står Hans frelserfavn, All din synd
vil Han utslette.
Tror du kun av ganske hjerte, Jesus led for
deg sin smerte.
Jeg ble døpt, Gud Hellig Ånd, I ditt navn
og til din ære.
Du med et usynlig bånd Bandt min sjel til
Nådens Herre.
Arverett til Himlens
glede Du i dåpen ga den spede.
13. JANUAR
Den som tror og blir døpt, skal bli
salig. Mark. 16, 16.
Hovedinnholdet
av Evangeliet er dette: Dere skal bli salige. Og saligheten er ikke noe som må
fortjenes først, den er allerede fortjent av Jesus og gitt deg i dåpen. Gud har
frelst oss ved gjenfødelsens bad, sier Paulus, og Peter sier: Dåpen frelser
oss. 1 Pet. 3, 21. De gamle kalte derfor ofte dåpen
for frelsen eller frelsens vann. Du må ikke gjøre annet enn å ta
imot saligheten og bevare og nyte den. Dette gjør troen. Tror du, så er du
salig. Blir du i troen, så beholder du saligheten. Går du frem i troen, så blir
din salighet større. Men tro og tro kan være to forskjellige ting. Djevlene
tror også og skjelver. Du må ha en annen tro enn djevlene. Djevlene tror at Gud er én. Du må tro at
denne ene Gud er din Fader og du hans barn.
Ham må du ville gi ditt hjerte. Djevlene ropte: Jesus, du Guds Sønn, er
du kommet hit for å pine oss for tiden? Du må tro: Jesus, Guds Sønn er kommet
for å gjøre meg salig. Ham må du følge, som fåret følger sin hyrde. Djevlene
kjenner Den Hellige Ånd og blir som de er. Du skal tro at Den Hellige Ånd er
din hjelper og trøster, og la Ham fornye deg til Guds bilde. Dette har Gud lovt
i dåpen, og det er også dåpens hensikt. Tror du det ikke, så gjør du Gud til en
løgner. Men tror du det av hjertet, så vil du ikke mer spørre: Hvordan skal
troen gjøre meg salig? Du har da i Den Hellige Ånd rettferdighet, fred og
glede. Du føler deg salig, og i denne følelse har du pantet på den evige
salighet.
Tone: Vær trøstig mitt
hjerte, bedrøv deg ei mer.
Det
vannbad i Ordet, som Herren, vårt håp, Med allmakt omgjorde,
Gav
navn av sin dåp, Vår syndighet døder, Guds billed
gjenføder,
Fornyer
den skapning, som kom fra Guds Hånd,
Innbyder
til livet oss sannhetens Ånd.
På
troen beror dog nåden berømt, For den som ei tror på sannhet,
Er
dømt, Ham nytte ei dåpen, Ei Himmelen åpen;
Men
tror vi, da skal det og visselig skje:
I
Faderens hus vi Hans herlighet se!
14. JANUAR
Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
Mat. 16, 16.
Frelseren utelater her dåpen, og sier
bare: Den som ikke tror, skal bli fordømt. Fordømmelsen er en tilstand hvor det er overflod
av ondt, men ikke noe godt. I denne tilstand kommer vi ikke ved at Gud har
bestemt det slik. Gud vil ikke at noen skal fortapes, men at de skal komme til
sannhets erkjennelse og bli salige. Ikke heller er det mangelen på dåp som
fordømmer, for i så fall ville Frelseren ha sagt: Den som ikke blir døpt, skal
fordømmes. Selv om Gud har forpliktet oss til dåpen, så har han likevel ikke
latt seg og sin makt binde til den. Riktignok er dåpen sammen med Ordet de ordentlige
midler som vi får troen og saligheten ved. Men like fullt formår Gud å virke
begge deler også på, overordentlig vis, også uten dåp, slik som han
gjorde ved Johannes og de hellige i det gamle Testamente. Én ting er det at man
ikke kan få, noe annet er det at man ikke vi1 få. De barn som dør
udøpt, må vi ikke tro blir fordømt. De blir uten tvil tatt imot av Jesus etter
hans ord: La de små barn komme til meg! Men ville noen si at det da ikke er
nødvendig å døpe barn, så er dette det samme som om en mor ville si: Gud kan
oppholde barnet mitt uten melk, - og så, nekte barnet den næring som Gud hadde
gitt henne til barnet. Å unnlate å døpe ville vel ikke bringe fordømmelse over
barnet, men derimot over foreldrene. Der hvor dåpen blir foraktet, der er det
vantro, og vantroen bringer fordømmelse med seg. Vantroen fordømmer også dem
som er døpt. For å komme i Himmelen er det ikke nok at du sier: Jeg er døpt.
Dåpen må forbli virksom og kraftig, og det skjer når du av hjertet tror på
Kristus, hater og skyr synden mer og mer, og isteden gjør det gode. Daglig må
det hete:
Tone: Alene Gud i Himmerik.
O
Jesus, troens dyre skatt, Begynnelse og ende!
O
søte Jesus, lær meg at Jeg troen rett kan kjenne,
Den
tro som har deg selv i favn,
Fra
den som har vel troens navn, Men er dog død og intet.
La
meg din nådes rette art Og vise orden kjenne,
At
den i deg har ingen part, Som vil seg ei omvende.
Men
søte Jesus, vær og bliv
Min
vei, min sannhet og mitt liv På troens rette bane!
La
meg ei tro hva verden tror, Som himlens visdom
vraker.
Men
lær meg at jeg av ditt Ord Den rette mening tager,
Og
bli så klippefast derved
Til
livets siste stund og sted, Ditt Ord og navn til ære.
* Kilde:
NÅDE OG SANNHET
KRISTELIG SKATTKISTE
Korte
betraktninger til hver dag i året.
Denne utgave er en utgave som ble oversatt fra
Tysk av J. E. Unger, kandidat i Teologien.
Bergen, 1865.
Trykket i Bergen av J. Beyers Forlag – I. D. Beyers boktrykkeri.
Dette opplag er
UTGITT AV
Og det er tilegnet
Halvor og Marie Skauen, som ved sitt legat har gjort det mulig
å få trykket boken.