Faderen leter etter sitt barn


Fra C. O. Rosenius’ husandaktsbok for 4. dag publisert i www.Kommentar-Avisa.no – 04.08.14

«Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt kjølig.». (1. Mosebok 3, 8)

Guds kjærlighet er en oppsøkende kjærlighet, og den er helt uavhengig av synderens tilstand. Rettferdighetens strenge krav måtte oppfylles, og syndens sold var døden. Men Gud hadde i sin evige barmhjertighet funnet en utvei, både til å tilfredsstille lovens krav og til å frelse synderen. Av kvinnens sæd skulle det stå en fram som skulle opprette fallet, så de falne skulle få nåde.

Dette er det første beviset på Guds uforskyldte nåde. Du sier: ”Min synd er så stor og så helt uten unnskylding. Jeg kjente Guds vilje, men likevel handlet jeg stikk i strid med den!”

Arme sjel! Du er ikke fri. Du er solgt som trell under synden. Adam var fri, men han syndet likevel. Han kjente også Guds vilje, men syndet mot den. Til tross for det søker vår elskede Far etter sin tapte sønn. Du sier: ”Jeg føler ikke noen riktig anger over min synd, og ikke kan jeg be rett heller!” Adam og Eva unnskyldte sin synd. De bad ikke i det hele tatt om tilgivelse. Likevel kom Gud til dem og tilbød dem tilgivelse og nåde. Guds kjærlighet er uavhengig av oss, for den bygger på en annens fortjeneste: ”Kvinnens sæd” – og ”Guds lam som bærer verdens synd”. Den som ikke tror på ham, som ikke stanser for Guds røst og lar seg forsone med ham, han har sin frie vilje til å vær borte fra Gud. Men da blir han borte for evig.

”Den som tror på ham, skal ikke fortapes, men ha evig liv” (Joh. 3,16), selv om han også har den samme ondskapen i sitt hjerte som Adam hadde. Ja, selv om hele syndefallet og slangen gift bruser i hans indre.

(Kilde: Kristus vår rettferdighet, korte utdrag av C. O. Rosenius’ husandaktsbok. Utgitt av Lunde forlag A/S.)