Tro selv om…!

Andakt av Per Nordsletten, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.03.13

Les: Joh. 16, 16 – 18

Dersom du er en sjel som har hatt et mektig følelsesliv, og disse følelser begynner å svinne, da vil det forekomme deg, som om Jesus er gått bort fra deg, - og om Han sier deg, at det er gagnlig for deg, så forstår du ikke hva Han sier.
Du har hatt det følsomt og godt, når du har talt med Gud i bønnen, og når du har lest eller hørt Guds ord, men nå er disse følelser mer sjeldne, og i stedet føler du treghet, kulde og ulyst til bønnen, og til dels ulyst til Guds ord, - og om du leser eller hører det, så synes du at du får så lite av det.

Kjære venn, prøv deg nå selv, kanskje det er noen jordisk ting, ditt hjerte er blitt inntatt av; kanskje jordisk lykke eller ære eller åndelig begavelse eller virksomhet opptar ditt sinn, så din treghet og ulyst er en følge av det. Finner du det slik, så må du rope alvorlig til Gud om forbarmelse. Men er det bare disse følelser som avtar, så er det noe som absolutt må til, for at du kan lære å tro på Guds ord, tross alle dine følelser.

Når du har fått liflige følelser, så har du trodd at det var vel med deg, men når følelsene var borte, så har du tvilt. Men dette er å tro på følelser; tro på nådevirkningene i seg, og ikke å tro på Kristus.

Du må tro, at du likeså visst er et Guds barn, når du føler deg kald, treg, ond og full av synd og djevelens vesen, som når du føler deg varm og from. Ja, hvis du tror på Kristus, så er det slik, for Han er alle stunder, tross alle dine både onde og gode følelser, den samme. Han er den samme i de mørkeste anfektelser, som når du fryder deg i Hans nådes solskinn. Klyng deg bare daglig fast til Ham i Hans ord, og din tro skal om en ”liten stund” gå over i salig beskuelse.

Der opp da mitt bange sinn,
Hvor man seierskranser finner!
Og kun frisk i kampen inn,
Det har ingen nød, jeg vinner!
For jeg er jo, Jesus, din –
Så er du og himmelen min.