Om en liten stund!

Andakt av Per Nordsletten, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.04.13

Les: Joh. 16, 19 – 22

Kjære troende sjel! – slik er din stilling her på jorden, ”den lille stund,” du skal være her nede. Slik var det også for din frelser den lille stund, Han var i tjenerskikkelsen her; du må også ligne Ham, trede i Hans fotspor. Og dette er ikke bare noe som du må tåle, men noe du må anse for en ære for deg å få være Ham lik, og jo mer du lider, desto bedre.
Når Kristus måtte lære lydighet av det Han led (Hebr. 5,8), hvor mye mer trenger da ikke vi lidelse og trengsel for å dannes etter Hans bilde, for å lære av Ham, som var saktmodig og ydmyk av hjertet!
Når du gir akt på deg selv, og det som rører seg dag for dag i ditt hjerte, alt det hovmod, forfengelighet, egenære, egenvilje, egennytte, utålmodighet, verdslighet osv., som rører seg der, så må du kunne skjønne, at det må noe til for å kunne døde dette, og takke Gud for, at Han sender deg prøvelser.
Men er denne tukt bitter, og er det mye annet i denne verden som er bittert, og du har prøvelser som bare Gud og du kan vite av, så husk på, at det bare er ”en liten stund,” og at du snart er i sabbatshvilen, og da skal innen ta din glede fra deg.
Jo mer du er blitt dannet gjennom trengsler, jo mer du er blitt renset fra kjødets og åndens besmittelse, jo mer salighet skal du kunne motta hisset, så de bitreste prøvelser her bare er nåde og bringer velsignelse.

Min sjel, vær du kun stille, Og bli i troen ved,
La ingen nød deg skille Fra Kristi kjærlighet!
Du vet jo til din trøst, Guds barn, som sår med tåre,
Dem visselig står fore En salig gledes høst.