Guds rike


Andakt av Per Nordsletten, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.09.13

Les: Luk. 17, 20 – 30

Man har ment at disse fariseere, som fremsatte dette spørsmål til Jesus, ikke gjorde det som mange av sine standsbrødre i ond hensikt, når de spurte Jesus om noe; - men at de, grepet av Jesu makt til å gjøre undergjerninger, følte seg likesom dradd til Ham og tenkte: kanskje er dette den forventede Messias, som skal opprette Riket i og for Israel; - at de altså av denne grunn kom med dette spørsmål: ”Når kommer Guds rike?”
Spørsmålet ga imidlertid Jesus anledning til et meget viktig svar, ved hvilket vi opplyses om, hvor Guds rike er.
Vi vil i denne stund forsøke å betrakte Guds rike, hvordan det kommer: 1) som et nådens rike, 2) som et dommens rike og 3) som et herlighetens rike.

Frelseren svarer disse mennesker på deres spørsmål: Når kommer Guds rike? – med disse ord: ”Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. For se, Guds rike er inne i dere.”
Dette var et besynderlig svar, et svar omtrent som det Han ga folket, da de kom og ville ta Ham med makt og gjøre Ham til konge, da Han hadde mettet fem tusen menn. Han sa da til dem: ”Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere!” (Joh. 6,53); ”- uten at dere eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, kan jeg ikke være deres konge.”
Slik er det også her, Han sier til dem: Skal Guds rike komme til dere, og dere bli undersåtter i dette rike, så må dette rike først komme inn i dere. Her hører du altså, kjære sjel, at skal du komme inn i Guds rike, så må dette rike først komme inn i deg. Forstår du dette? – ja forstår det.
Å min venn! – det er mange som forstår det, som likevel er utenfor det. Nei hva det spørres om, er om dette rike er kommet inn i deg, ikke inn i din forstand alene, men først og fremst inn i ditt hjerte. ”Guds rike,” sier apostelen Paulus, ”består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd” (Rom. 14,17).
Du vet, at vi av naturen er ”vredens barn,” altså utenfor Guds rike, men at vi ved den hellige dåp er kommet inn i dette rike. Men du vet kanskje også, at da du ble litt stor, så var det noe av det første du gjorde, det var med den forlorne sønn å reise bort fra din frelser inn i syndens og verdens vesen, enten i en grovere eller finere skikkelse, langt borte fra din Gud og Hans rike. Du lå for en kortere eller lengre stund siden på dine knær ved Herrens alter, på din konfirmasjonsdag, og lovte å ville forsake syndens og verdens vesen, tro på din frelser og vandre med Ham, men dette ditt løfte var kanskje bare løgn, du hadde lenge før latt synden få makt over deg; - eller om du hadde noen gode forsetter den dag, så svant disse snart for satans og verdens fristelser, du mistet samfunnet med Gud, freden og frelsen i Kristus Jesus. Det kan nok hende at du i det ytre fører et nokså ærbart liv, ja også er religiøs, går flittig i kirke og ellers dit, hvor Guds ord deles ut. Men dette er noe du mener du må gjøre for å bli frelst, og så har du det stille og rolig og godt kanskje; - har god fred, som mange sier, mens ditt hjerte, sinn og tanker i ditt daglige liv er fylt av det som hører denne verden til, og du har ingen særlig trang til å knele ned i ditt lønnkammer og tale med din Gud dag for dag; - og har ingen særlig kamp med ditt hjerte om dagene, ingen særlig bedrøvelse over din egen stilling, ei heller bekymring for andres frelse. Å min medforløste venn, da må du la den ting stå klar for din sjel, at du ikke er i Guds rike, men i djevelens, og at Guds rike altså ikke er i deg.
Du har muligens vandret mange år i denne stilling og er kommet lenger og lenger bort fra din Gud; - og du er muligens iblant de mange, som går med et sykt, sønderrevet og blødende hjerte, en fredløs samvittighet.

Kongen i Guds rike kan ynkes inderlig over deg og ønsker ingenting så inderlig som det, at du skulle komme tilbake, og Han har visselig og mange ganger sendt deg bud, at du skulle komme; - ropt deg inn i sjel og hjerte, at du skulle komme snart. Han har sendt deg tunge, bitre prøvelser, som har brakt ditt hjerte til å blø, Han har banket på ditt hjerte og din samvittighet med Åndens og Ordets mektige hånd, men du er muligens ennå langt borte, borte i syndens og fredløshetens eller sikkerhetens natt, du er fremmed for Guds rike, fremmed for rettferdighet, som Paulus sier: ”Da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten” (Rom. 6,20), fremmed for fred og glede i Gud.

Men er det slik, hva hjelper det da alt du har i denne verden? Å stans dog kjære sjel, tenk over din stilling, og vend tilbake til det nådens skjød, den nådens favn, som ennå er åpen for deg. Hvor langt du enn er borte, så er det et hjerte som slår ømt og varmt for deg, et hjerte, hvis siste blodsdråpe har flytt til din frelse, og som vil favne deg inn i sitt nådens rike.

Nå er Hans hjerte, favn og skjød
En tilflukt for beklemte sjele’
Der er de fri fra dom og død,
Slett ingenting dem mer skal kvele;
Han tvetter deres synder av
Uti sitt blods, det røde hav,
Så Han ei mer på dem vil tenke,
Den Ånd, som Han dem monne skjenke
Den ladet idel nåde se,
For Han mottager syndere.

Ja dette nåderike er opprettet ene og alene for å motta syndere, og her mottas den ene som den annen, uten persons anseelse, den dypest falne som enhver annen, som bare kommer med sant alvor.
Det er ofte tilfelle med sjeler som Gud får forbarme seg over og vekke opp av syndens forblindelse, og som får se både sitt tilbakelagte liv i det ytre og også se litt inn i sitt hjerte, at det forekommer dem, at de er for store syndere til å kunne mottas, eller at de er for lite sønderknuste, at de ikke er rett vakte, eller at det ikke er noe alvor hos dem osv. Skulle det være noen slik sjel som kommer til å lese eller høre dette, så ville jeg gjerne si deg, kjære sjel, at ”det er forbrytere, som trenger nåde,” at Kristus er kommet for å frelse og saliggjøre det fortapte, og at jo mer synd, jammer og hjelpeløshet du har, jo mer fortapt du ser deg, jo mer passer du for dette rike, som er et nåderike.
I et hus som er bygd for fattige, er det bare fattige som har rett til å komme inn, og slik er det med dette rike. Kristus, rikets konge har sagt: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt!” (Luk. 5,31; Mt. 9,12; Mrk. 2,17).
Her får du og må du motta Kristi rettferdighet som gave, full betaling for alle dine synder, da ”Hans blod renser fra all synd,” her blir du kledd med denne Hans rettferdighets kjortel, som er alt det Han har gjort og lidd for deg, og med det får du skjule din nakenhet og ser i Guds øyne ut som Jesus, rettferdig, hellig og ren, og blir antatt som Guds kjære og elskede barn.
Du skjønner, at når man kler en fattig mann i kongelige klær og setter krone på hans hode, så ser han ut som en konge. Når du klynger deg fast til Guds ord og tror dette, fordi Gud har gjort det slik og sagt det slik, tross alt hva Satan og din fornuft sier imot det, se da kommer Guds rike inn i deg, som er rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd, - da blir du lykkelig, gald og salig, og nå synger du:

Deg rette vei jeg ynder,
Som går til himlens land,
På deg jeg nå begynner
Å trien, hva jeg kan,
Å drepe kjød og blod
Og verdens lyst forsake,
Og har det enn sin plage,
Så er dog enden god.

Nå tar du opp kampen med dine salighets fiender og vil følge etter din Jesus. Denne kamp blir visst nok ofte bitter og hard, du vil komme til å lide mange nederlag, især fordi du stoler for mye på din egen kraft. Du innbilte deg, at når du ble rett omvendt til Gud, så skulle du bli en skikkelig, bra kristen, få se atskillig bra og godt, noen fremgang etter hvert i det gode; - men disse forfengelige, hovmodige og dårlige innbilninger må tilintetgjøres, du må bli en mer og mer fattig og tilintetgjort synder i deg selv, få se mer og mer av ditt hjertes fordervelse, og ved det fremkommer den fattigdom i ånden, som Jesus berømmer.
Det kan hende, at Herren i sin visdom finner det nødvendig og gagnlig å føre deg inn i svære prøvelser og trengsler, og da vil du komme inn i de forhold som Jesus peker på i teksten, at disiplene ”skal stunde etter å få se en av Menneskesønnens dager, og ikke få se den.”
Det vil se ut for deg, som om Han har skjult seg for deg og er aldeles borte, det vil føles i deg, som om det er aldeles forbi og da vil det ropes i deg: ”se her eller der,” som teksten sier, forsøk det eller det. Men hør, hva frelseren sier: ”Gå ikke, følg ikke, vent bare på meg, jeg kommer snart, ja før du vet av det for å holde dom.” Slik blir det for hver sjel, og slik for hele kirken, Guds menighet. Og jo mer det nærmer seg enden, jo mer vil dette bli tilfellet, synden og ugudeligheten vil ta mer og mer overhånd, for Guds folk vil det bli mer og mer trangt. Det skal bli som i Noahs dager, sier Jesus i teksten, men da kommer Han hastig og uforvarende som lynet, og da blir Hans rike et dommens rike.

Du har lest og hørt om begivenhetene ved syndfloden og ved Sodomas og Gomorras ødeleggelse. Tenk på dette, slik vil det bli på dommens dag. Tenk deg, at mens menneskene sitter ganske rolige og bare senker seg ned i det jordiske og sanselige; - mens de er på teateret, på ball, i dansegilder, i skjøgens favn eller er forbitret og misfornøyde i fattigdom og armod, så lyder ropet, og Menneskesønnen kommer i sin hellige, majestetiske herlighet, og den store, høye og opphøyde trone reises, og dommen settes.
Da på denne dag, når ”Herrens vrede skal være som en brennende ovn,” vil alle de som har foraktet Hans nåde og forsmådd å gå inn i Hans rike, be fjellene å falle over seg og haugene å skjule seg for Hans herlighet som sitter på tronen, og for Lammets vrede, og dog vil det intet hjelpe.
Å hvor skrekkelig det da vil bli, når den ene, som er blitt forført til synd av den annen, skal anklage ham i helvetes kval, fordi han forførte ham. Da skal den ene ektefelle anklage den annen, barn sine foreldre, menighetslemmer sine prester, disipler sine lærere, tjenere sine husbondsfolk, fordi man i ord eller gjerning enten forførte dem til synd eller fortiet sannheten og forsømte å gjøre det som kunne gjøres for å dra deres hjerter til Herren.
Å kjære sjel, du som leser eller hører dette, hvordan har du det? Hvordan skal det bli med deg på denne Menneskesønnens dag?

Å da blir det herlig for deg, som har mottatt Guds rike, og som med glede skal få se din brudgom komme og opprette den nye himmel og den nye jord, og du der med alle salige skal få synge Jehovas pris.
Å hvor forunderlig det blir å få se der, ansikt til ansikt, din sjels brudgom, som gikk i døden for deg, og som så forunderlig førte deg gjennom tåredalen her; - da skal Han ikke skjules for deg mer, men du skal se Ham som Han er (1 Joh. 3,2). Der skal du møtes med dem, som du her i troen var forent med, gråt og ba sammen med, da treffer du din ektefelle, dine barn, dine søsken og alle andre, og da blir lovsangen som mange vannes lyd, da blir Guds rike et ærens rike, et herlighetens rike.

Da skal du få fullkomne evner til å elske din frelser, her var det en av dine sorger, at du elsket Ham så lite, men da skal du få elske Ham som du vil. Da skal du forstå alle Hans underlige førelser med deg her nede, og alt som var dunkelt og bittert, skal bringe deg til å synge Hans navns pris. Da skal verden ikke spotte og såre deg mer, Satan ikke anfekte og plage deg mer, men alt bare være fullkommen salighet.

Ja høylovet være Herrens navn, fordi det er slik; - og når det nå er slik, så gjelder det for deg som er en Jesu brud, å våke og vente og være beredt hver dag, og det er du da, når du hver dag gjemmer deg i Jesu sår og vunder, og der får all din synd tilgitt og dermed lyst og kraft til å følge Ham igjennom kors og trengsel, så lenge det er Hans velbehagelige vilje, at du skal ferdes her nede. Det er jo dog bare en svært liten stund, inntil Han kommer, og iallfall svært kort, inntil din reise er til ende og du skal legge vandringsstaven ned, og da vet du, at det spørres ikke om du har mange penger, stor ære, men om du er iført den rettferdighet som gjør, at du kan bestå for Ham. Gud velsigne deg da, min venn, til å være edru og våken; - vår motstander djevelen går omkring oss i mange skikkelser og søker å forføre oss på mange måter. I blader og bøker, i sekter og partier, ved overfladiskhet og verdslighet. Å la oss klynge oss fast til Ham og Hans nådes ord, som er mektig til å frelse våre sjeler; - Han har jo lovt, at intet og ingen skal rive oss ut av Hans hånd, at når vi går gjennom vannene, så skal de ikke overskylle oss, og gjennom ilden, så skal luen ikke fortære oss, men tenk aldri på gode dager her på denne jord.

På roser kun å trine
I verdens jevne gang,
Er det for meg og mine -
Nei kummer, kors og trang.

Her er det du må lide
Din arvedels bevis,
Ti de utvalgte stride’
Seg inn i Paradis.

Og nå enda et spørsmål til slutt til deg, som har lest eller hørt dette: Er Guds rike inne i deg? Å, min venn, rør deg ikke av pletten, før du ærlig har besvart dette spørsmål, og må du tilstå at det ikke er det, så kjære skynd deg da og kryp inn i en krok for deg selv og begynn og be, inntil du får personlig erfare, hva det er, at Guds rike er inne i deg.
Herren velsigne og hjelpe deg til det for sitt navns skyld. Amen.