Gled deg!

Andakt av Per Nordsletten, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.01.13

Les: Luk. 1, 46 – 55

Det er ingenting et menneske har mer grunn og årsak til, enn å være glad og lykkelig. Til det er mennesket skapt, til det er det kjøpt, først her i tiden og siden i all evighet; og likevel er det sjelden å treffe noen som er riktig glad, og iblant dem som synes å være glade, er de flestes glede av den art, at enhver som har noen forstand, må sørge over det, da det er glede i syndens og verdens vesen, - glede i det som har brakt Guds enbårne Sønn til å dø misdederens død på korset.

I dagens tekst finner vi en riktig glad og lykkelig sjel, som riktig fryder seg, - og nå vil vi se litt på, hva som var årsak til hennes glede.
Maria var en fattig jomfru i Nasaret, som vel ikke var kjent eller aktet av så mange, for det er vanligvis slik, når man er fattig. Men en dag får hun besøk av engelen Gabriel, som brakte henne den hilsen, at Guds enbårne Sønn ville la seg føde av henne og bli verdens frelser. Da er det, at hun blir så jublende glad i denne frelser.
Du som leser dette, når du fikk velge å få noe å glede deg over, hva ville du da velge? Ville du velge Jesus som din frelser fremfor alt?
Maria var levende overbevist om, at hun trengte en frelser fremfor alt, og når hun fikk det hun trengte, så måtte hun bli glad. Det er også aldeles visst, at det ikke gis noe, ikke noe, som kan gjøre et menneske lykkelig og i sannhet glad, uten det å være seg personlig bevisst, at man eier Jesus som sin frelser.

Da Maria hadde fått denne hilsen, gikk hun til sin slektning Elisabet og fortalte henne om sin lykke, og da sang hun denne lovsang.
Når du er på besøk hos dine slektninger, hva taler du med dem om? Hva er det som gleder dere? Husk på, at det hjertet er fullt av, det taler man også om. Stans nå, kjære sjel, og undersøk alvorlig, hvordan du har det. Jeg er så bange for, at du ikke eier noen sann glede, bange for, at du bare har denne alminnelige kolde vanekristendom. Du går til kirke og på oppbyggelser, til skrifte og alters, du synger og leser, leser av bønneboken eller ber med egne ord, du har ofte vært rørt, gråte dine tårer, især når du har hørt en preken, hvis viktigste innhold har vært om dine kjære avdøde, eller skilsmisse med dem, du har avlagt mange synder, eller har kanskje aldri ligget i noen slik i det ytre. Det kan hende du gleder deg over, at Gud har vært så god imot deg, hjulpet deg så ofte, og gitt deg så mye; men med alt dette og mye mer, kan du ennå være fremmed for den eneste rette glede, gleden i Gud. Av hjertet og i sannhet glad kan du ikke være, før du har vært av hjertet og i sannhet bedrøvet over dine synder, grått ut ved korsets fot og i troen favnet og funnet Jesus som din frelser og har syndenes forlatelse i Hans blod; da får du erfare noe som fyller din sjel med glede, og du kan juble og si: min sjel fryder seg i Gud min frelser!

Men det kan hende, at du har fått øyet opplatt for din synd og ser din fortapthet, men synes at du ikke tør og ikke kan tilegne deg Guds nåde og være glad. Du synes kanskje, at du er en synder, men føler ikke den anger og smerte over synden, som du synes du har grunn til, og derfor tør du ikke tro.
Det står vel ikke egentlig noe bestemt i Guds ord om hvor stor din anger skal være, - men den må være så stor, at det er blitt ditt alvor at du vil vende om til Jesus og helt og fullt tilhøre Ham. Men når dette er tilfellet, er din anger stor nok, og du må vokte deg for å gjøre din anger til din frelser i stedet for Kristus, - og det gjør du, dersom du vil vente med å tro inntil din anger er blitt så og så stor.
Eller det kan hende, at du i din vekkelse hadde store, mektige følelser både av synd og nåde, og nå synes du dette er borte, og i stedet for det, så føler du kulde, treghet, ulyst til bønn og mer slikt. Ja, nå skal du begynne å lære å kjenne deg selv, at du er en fortapt synder, for at du med Maria også kan lære å fryde deg i ”Gud, din Frelser, fordi Han har sett til sin tjenerinnes ringhet,” fordi Han er kommet for å søke og frelse det fortapte. Før har du frydet deg i dine følelser, nå skal du lære å fryde deg i Jesus alene, fordi Han døde til fastsatt tid for ugudelige.

Men du sier: Hvordan tør jeg tro og tilegne meg den herlige ting, at jeg er Guds barn, og glede meg i det, når jeg ikke føler annet enn elendighet hos meg? Ja – men hør nå, kjære venn! Hvordan kan du føle annet enn elendighet, når du ikke tror? Hva hjelper det en syk, om han har medisin stående ved sin seng, når han ikke tar den inn, eller bruker den? Du ville synes, det var tåpelig; men, kjære venn, slik bærer du deg ad overfor nåden. Du må da skjønne, at du ikke kan føle nåden, før du i troen mottar den.
Så sier du igjen: Ja, men tør og kan jeg det, slik som jeg er: Du kjenner ikke meg, du vet ikke, hvor elendig jeg er. Nei, personlig kjenner jeg deg muligens ikke, men vi taler nå om å tro og tilegne seg nåden, og denne tro grunner seg ikke på, hva du er, men på hva Kristus er. Og så mye må også du kunne skjønne, at det ikke er noen hjelp i å ville bruke sykdommen til medisin, - og slik bærer du deg ad, når du ikke vil tro nåden, fordi du er så elendig.
Jo mer elendig, jo mer fortapt og hjelpeløs du er, jo mer skikket er du til å få hjelp, og det må du iallfall komme i hu, at nåde, Kristus, med alt det Han er og har, er en gave til deg fra Gud, og Gud ville nok gjerne, at du skulle tro, at Han mener det oppriktig med sin gave.
Skjønner du hvor bakvendt det er, at du ikke tør tro, at du eier det som Gud selv har gitt deg?
Jesus er det Guds lam som bar verdens synder, og din synd er en del av denne verdens synd. Gud har elsket verden, så Han gav den sin Sønn, og du er av denne verden. Kristus døde til fastsatt tid for ugudelige, og du er en av disse ugudelige. Men, kjære sjel, du må se bort fra dine følelser og tro Guds ord; om ditt hjerte fordømmer deg (ditt hjertes følelser), så er Gud større, Guds ord sannere enn ditt hjerte.
Ennå en ting: Når det nå etter alt Guds ord er evig visst, at du eier Jesus, så vet du, at så mye verdi som en ting, som du eier, har, så mye eier du. Har du en ting som er verd 5 kroner, så eier du jo så mye. Når nå Jesus er din, gitt deg av Gud, så har du så mye rettferdighet, renhet, hellighet og salighet som Jesus har, for du eier Ham og har Ham, om du tror Guds ord. Å tro dette, er å tro Guds ord. Om engler eller mennesker eller djevelen eller din fornuft og følelse sier noe annet, så er det ikke sant, du har ikke lov til å tro noe annet enn Guds ord.
Når du tror dette, da blir du glad, da har du grunn til glede, da er du et Guds barn og kan fryde deg med Maria i Gud, din frelser.
Og når du nå daglig klynger deg fast til Ham, så vil Han lede, tukte og trøste og bevare deg gjennom denne onde verden og omsider føre deg hjem. Han er etter sin evige fredspakt pliktig til det og ifølge sin uforanderlige kjærlighet villig til det.
Så må du også glede Ham med at du tror dette og gleder deg ved det. Tenk å være tatt ut av den store masse som iler til fortapelse, og være blitt et Guds barn, all synd for alltid forlatt, så lenge du er i Kristus Jesus. Du er kanskje en fattig enke, et far eller morløst barn, eller liggende på et årelangt sykeleie og borte i en krok, å, gled deg likevel! – denne tids trengsel er ikke noe mot å eie Jesus og snart få komme hjem til Ham. Hold deg gjennom alt tett og nær til Gud og Hans nådes ord, og be om nåde til, at Han må være deg nok i liv og død.

Og nå, kjære sjel, du som leser dette, er du glad, og hva er grunnen til din glede? Husk på, at Gud ser og kjenner deg! – å, vokt deg, at ikke din glede er av den beskaffenhet, at den engang blir ombyttet med gråt og tenners gnissel. Medforløste venn, å redd din sjel! Ennå er det tid i dag, i dag.
Herren hjelpe og velsigne deg til det for sitt navns skyld. Amen.