Opp til Ham


Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.01.11

Da Han gikk ned fra fjellet, fulgte mye folk Ham.

At den Herre Jesus er steget opp på et fjell med folket, hvor de hyppig har samlet seg om Ham fra Jerusalem, fra Judea og Galilea og fra hinsides Jordan, det er ikke skjedd uten grunn, men for at vi skal lære med den Herre Jesus å stige opp på et åndelig fjell, når vi rett vil høre Ham, likesom dette folk er steget med Ham opp på et legemlig, jordisk fjell.

Men det er vårt åndelige fjell, når vi hever vårt sinn og hjerte og gemytt til Ham og likesom stiger fra denne jord oppad i høyden til Ham. Når vi glemmer denne verden, avlegger de jordiske tanker og bekymringer og har hellige, himmelske, guddommelige, åndelige tanker. Det er det høye lystelige fjell, som den Herre Jesus har satt seg ned på, da Han lærte folket. Og slik setter Herren seg også i vårt hjerte, og begynner å lære oss. Det var fjellet Tabor, et stykke av det lystelige fjell Hermon som alltid var fuktet med en liflig dugg, som det heter om: "Det er likesom dugg på Hermon."

Og om dette fjell er det profetert: "Tabor og Hermon skal fryde seg i ditt navn." Da har disse fjell frydet seg i Hans navn, da Kristus forkynte på dem og gjorde dem til sin prekestol.

På dette fjell har Kristus ofte vært hele natten over i bønn. På det er Han blitt forklaret, på det har Han forkynt, og det har vært den rette dugg som er falt ned av Hermon. På dette andaktens, troens, den himmelske betraktnings fjell lærer Herren oss, gleder oss, slik at vi jubler i hjertet - der hører Han vår bønn, der opplyser Han oss, og der blir vi forklarede.

På Sinai fjell talte Gud skrekkelig med Israels barn, slik at fjellet røyk og bevet, - men her er Israels liflige fjell. Det sømmer seg for oss å stige med Kristus opp på fjellet Tabor, og derfra vil Han igjen stige ned med oss.

- Når dere nå oppløfter deres hjerter til Gud, så stiger dere med Ham opp på fjellet og lærer mye guddommelig visdom. Å hvor surt blir det ikke for mang en, før han kan komme dit opp og glemme verden litt. Men derfor er Guds Sønn først kommet fra himmelen til deg, slik at Han kunne føre deg med seg opp på dette fjell, likesom Han førte alt dette folket med seg. Og kort før sin lidelse, sa Han: "Når jeg blir opphøyet fra jorden, vil jeg dra alle til meg."

Å dra oss etter deg, kjære Herre! slik at vi ikke skal bli stikkende i denne verdens dynn og skam, og evig forderves i det.

Vil du nå stige med Ham opp på fjellet, så vil Han igjen stige ned derfra med deg - for teksten sier: Da Han gikk ned fra fjellet, fulgte mye folk Ham. Dersom folket ikke hadde steget opp med Ham, så var Han ikke steget ned med dem igjen. Stiger du slik opp til Ham med din bønn, tro og andakt, så stiger Han igjen ned med deg med sin nåde, hjelp og barmhjertighet, som salmisten sier: "Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper."

I nedstigningen følger nå mye folk etter Herren. Dette folk har Herren draget etter seg ved sin kjærlighet, ved sin godhet, ved sin barmhjertighet. Den som en gang rett har smakt Kristi kjærlighets søthet i sitt hjerte, og smakt hvor vennlig Herren er, den følger alltid etter Ham, den viker ikke fra Ham, den skriker etter Ham likesom hjorten etter vannbekker, og tørster alltid etter Ham. Ja, den som engang rett har smakt Hans godhet, den hungrer alltid etter Ham. Se til de hellige martyrer! Der de engang hadde smakt dette vintreets søthet og drukket denne frydevin, da ble de ved det så drukne i Kristi kjærlighet, at verken ild eller vann, ikke heller noen marter, verken liv eller død har kunnet skille dem fra Ham. De "er regnet som slaktefår -" "men" - sier Paulus - "i alt dette vinner vi mer enn seier ved Ham som elsket oss." Disse er de som "følger Lammet hvor det går."

Akk, du kjære Guds Lam! Er du for vår skyld blitt myrdet, og har for vår skyld utøst ditt ømme blod, og vi skulle ikke følge deg gjennom kors og død, igjennom ære og vanære, igjennom godt rykte og ondt rykte? Vel, så se nå her du Guds menneske, se det Guds Lam som står på fjellet og syng det en takkesang. Du kan alltid betrakte det, fjellet er ikke for høyt, Han er i ditt hjerte, - betrakt der det slaktede Guds Lam og følg etter det hvor det går hen, så vil det dra deg etter seg.

Den Herre Kristus vil ikke være uten oss. Han vil være hos oss og være forent med oss - Han er i oss og vi i Ham, hvilket er forebildet i Det Gamle Testamente - for på yppersteprestens klær var tolv edelstener, i hvilke Israels barns navn var inngraverte, dem bar nå ypperstepresten på sitt bryst, på sine skuldre, på sin panne og på sin skjønne hue. Det er livets bok, som våre navn er innskrevet i. De, hvis navn nå er innskrevet i denne bok, de følger det Guds Lam, hvor det går.

Så stig da nå, du menneskelige hjerte! opp på dette fjell, og betrakt de himmelske ting, og stig igjen ned med den Herre Kristus derfra, ved barmhjertighetens gjerninger.