Guds iboen


Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.10.11

Gud viser sin kjærlighet mot oss med sin trøstelige iboen og nærværelse blant og i oss.
Å hva det er en stor trøst, at Gud har helliget og innvidd vårt hjerte til sin bolig! Da tabernaklet og helligdommen fordum i Det Gamle Testamente var laget, da måtte Moses innvie og hellige det, og bestenke allting på det og det nærmeste med offerets blod (Hebr. 9,22). For allting måtte helliges ved blod, og da det var gjort, da kom Guds herlighet fra himmelen, og en sky skjulte forsamlingens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet (2 Mos. 40,34).
På samme vis, etter at Kristus er død for våre synder, og vi ved Hans blod er hellige, da kommer Gud til oss og gjør bolig hos oss. Den man elsker, den er man gjerne hos; - Gud elsker menneskene såre, derfor er Han gjerne hos menneskene og har værelse i dem.
I det høye og hellige bor jeg, sier den høye og opphøyde, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende" (Jes. 57,15).
Den man gjerne vil være hos, den elsker man også mye; - Gud er gjerne hos menneskene, derfor elsker Han dem hjertelig, og sier: "Jeg holder meg til de hellige som er i landet, de herlige, som jeg har all min glede i" (Slm. 16,3).
Det skal være vår trøst i all vår trengsel, i fattigdom, i sykdom, i forfølgelse, i forsmedelse, at Gud elsker oss og er hos oss. Ja, sier du, elsker Han også dem som Han lar oppleve så mye gjenvordighet? Svar: Ja visst; - for det skjer derfor, at Han ved korset kan gjøre dem herlige. "For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus" (2 Kor. 1,5). Jo større bedrøvelse på jorden, jo større glede og herlighet skal det bli i himmelen (2 Kor. 4,10).
Derfor gjør Gud mange mennesker elendige og bedrøvede, for at Han kan bo i deres hjerter. For Han er ingensteds nærmere enn i et sønderbrutt hjerte (Slm. 34,19; Jes. 66,2).
Derfor fyller Gud oss her med sin nåde, for at Han hisset kan opplyse og fylle oss, som det himmelske Jerusalem, med sin herlighet (Åp. 21,23).