Døgnvakt på den himmelske broen


Andakt av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.12.11

Noe av det farligste en sjømann kan gjøre, er å sovne på vakten. Både på broen og i maskinen er det livsfarlig. Vi behøver ikke begrunne det mer: det er livsfarlig!

Vår Herre Jesus har evig døgnvakt på broen. Og vi vet hva Han ikke er i stand til: Se, Han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Vår vokter er på vakt for oss. Både for oss enkeltvis, for vår familie, våre venner, vårt nabolag, vår kommune, vårt land og vår verden. Han har kontrollen. Fordi Han er slik Salme 121 sier: Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han hjelper og vokter oss, steg for steg under vandringen gjennom tiden i denne verden, og ut av tiden og inn i den evige verden-- når den tiden kommer! For Jesus, som er Gud og vår redningsmann som vi satser på og stoler på, har helkontinuerlig døgnvakt, Han som ikke kan sove eller slumre!!

La oss stanse ved en beretning som viser hvordan vår Herre og Gud fungerer, spesielt når nattemørket og prøvelsene tar ordentlig kvelertak på oss. Vi leser Mark 6, 45-54.

Jesus har en av de mest strevsomme dagene bak seg: han hadde mettet tusener av mennesker som flokket seg rundt ham. Nå var det blitt kveld, og mannskapet hans, disiplene, studentene, får ordre om å gå om bord i skuta! Bildet på kirkeskipet! Ordren var: gå i båten og kursen er satt, dra til den andre siden av Genesaretsjøen. Og så står det om Skipperen Jesus: Han skiltes fra dem og gikk opp i fjellet for å be!

Ser du Jesus i aksjon? Ser du Israels og vår vokter i aksjon, der i fjellet, i det høye, oversiktens sted? Egentlig burde Han ha tilbrakt natten der - i søvn!  Nei, det kunne Han ikke! For det Han var opptatt med og av - var samtalen og samfunnet med Himmelens Gud i bønnens og forbønnens time! For hvem var Han opptatt av? Jo, selvsagt: vennene sine nede i stormværet! Det skal du også vite når du møter ditt stormvær: Jesus går i forbønn for deg hos Faderen!

Alle disiplene var denne natten i den samme båten! De var på vei over! De skulle til den andre siden av sjøen! De skulle over, og ikke under! Ser du hva Hebr.7,25 mener?: Han lever alltid - for å gå i forbønn for oss! Også for oss som hører dette nå, for alle Han setter så høyt og elsker så inderlig.

Han var og er Israels vokter, den evige brovakten, vår vokter. Han er alltid der for å oppfylle alle sine løfter, enten det gjelder det jødiske folk, menigheten eller den enkelt av oss. La oss ennå en gang heve oss over moderne teologi (den såkalte erstatningsteologien) og høre om løftene til Israel og advarselen til Israels fiender i Esaias 41,18 og 14. LES.

Måtte vi som bekjenner oss som kristne, være med å trøste våre jødiske venner og minne dem om løftene de har fra Israels vokter.

Hvor Jesus må ha gledet seg over en annen natt i sitt jordeliv. Det var da professor og statsråd Nikodemus kom en nattetime til Ham med en lengsel i sitt hjerte som ingen andre kunne hjelpe med. Da sov heller ikke Jesus. Han ga ham og alle oss andre evangeliet i en sum: for så har Gud elsket verden……. Han holdt ord og oppfylte dette: Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi……Matt11,28.

Og når du kanskje ligger våken en natt, etter en arbeidsdag, etter en diskusjon, etter en fest, alene, i mørket, og ditt sinn er i mørke, da skal du henvende deg til ham som ikke sover eller slumrer, til Herren Jesus, Israels vokter, din og min vokter. Fortsett med det, for Han er ikke langt borte fra noen av oss.

En historie: på et sykehus. Legevisitt, to pasienter: hvordan har dere sovet i natt? Dårlig! Hva gjorde du? Telte sauer! Og du? Jeg talte med HYRDEN!

Det gjorde Nikodemus denne natten, og da skjedde det noe! Les Joh. 19, 39.

 Vi er i samme båt, vi som hører Guds menighet til, enten vi er jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne. Vi er der i samme bår, på de skiftende bølger på livets hav. Ett har vi tilfelles: vi er gjenstand for den samme omsorg, forbønn og beskyttelse fra vår himmelske forbeder og yppersteprest Jesus Messias. Hele Rom.8 er et eneste triumfrop om Gud som er for oss. For oss betyr det konkret at det ER makt i de follede hender! Og særlig Jesu hender, rakt ut mot oss!

Disipler krysser det opprørte havet. Vinden er i mot! Sterkere og sterkere! De strevde og rodde hele natten! Men de klarte ikke å forsere motkreftene. Panikken kom, tok over. Glemt var kanskje ordren og løftet om at de skulle fare over. Glemt var det kanskje at Han tross alt var der i høyden et eller annet sted- for deres skyld!! Og da kom dette forunderlige som bare Markus har fått med: Da Han så at de var i nød…. kom Han til dem!

Han så deres nød, langt borte fra - midt i nattemørket!!! Hvorfor? Fordi Hans hjerte var der, hos alle dem som kjempet med angst og stormvind, der i bølgekavet! Og da, i den fjerde nattevakt, mellom klokken tre og seks om morgenen, kom Han til dem!! Steg inn i båten deres, OG VINDEN LA SEG!

Slik er Jesus, slik fungerer Han. For dem som er i den samme båten, på vei over. Det jødiske folket. Menigheten. Den enkelte kristne. Løft blikket. Vent på Ham. Slipp Han inn i båten din. Han banker på, du skal lukke opp (det er samme tanken). Han bringer fred til hjerte og sinn, midt i stormen.

Joh. har også fått med denne beretningen, og han var med på stormturen. Mange år etterpå skriver han det som ikke var kjent her.

Du finner det i Joh.6,16-21. Kursen er mer bestemt: til Kapernaum, Jesu egen bopel, i nattemørket! Hvorfor de ror uten Jesus ombord har selv ikke Joh. kunne forklare. De er underveis, har rodd en halv mil og nærmer seg målet. Det er da Jesus kommer gående på havet. Han vil være synlig sammen med dem det siste stykke vei! Selve underet var ikke noen hovedsak for Joh., men derimot Jesus - utsagnet: "Det er meg" (grunnteksten: Jeg er.)  DET ER DET HØYHELLIGE NAVN PÅ GUD SELV! Nå har Gud åpenbart dette for disiplene! Slik Han gjorde det for Moses. Mer enn en profet eller konge, HAN ER GUD. Da har Han også makt over naturen. Han hadde en gang banet vei gjennom havet og ført Israel ut av Egypt denne første påsken. DA KUNNE HAVET HELLER IKKE HINDRE HAM, OG HELLER IKKE NÅ DA HAN GIKK SINE EGNE VEIER, BORT FRA FOLKET SOM IKKE VILLE TJENE HAM.

Og i Bibelens siste budskap til oss kristne står det at havet er ikke mere. Havet står nemlig for alle ondskapens krefter, undergangens krefter. Men Jesus er Herre også her, slik Han viste det hin natt da selv havet må tjene Ham, da Han vandret på det, brukte det!

Lykke til med seilasen! sier Mesteren selv, vår Skipper, Jesus. Og dere i Den norske Broderkrets på Havet skal ha en ekstra oppmuntring denne kvelden: DET ER MEG SOM KOMMER TIL DERE!

JEG ER GUD, DEN ALLMEKTIGE, JESUS, FRELSER OG HERRE I HIMMEL OG PÅ JORD.

Da er Han om bord også i kveld med sin fred midt i verdens stormvær. La oss takke og be:………