Lovens oppfyllelse!


Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.12.10

Da åtte dager var gått, og Han skulle omskjæres.

Ved omskjærelsen i Det Gamle Testamente gjorde Gud en pakt med det jødiske folk:
1. At Han ville være deres og deres etterkommeres Gud.
2. At han minnet dem om deres syndige, fordervede natur, at de var unnfanget og født i arvesynden under Guds vrede.
3. At av deres sæd og slekt skulle Messias komme, som skulle utgyte sitt blod til deres og hele verdens synders renselse.
4. At Han skulle omskjære dem åndelig i deres hjerter, hellige og rense deres fordervede natur, forsone dem og gjøre dem evig rettferdige og salige.

Derfor måtte nå det kjære Kristusbarn la seg omskjære:

1. Til vitnesbyrd om at Han var Abrahams sæd, av jødisk stamme, slekt og blod, fra hvem saligheten skulle komme, som det heter: "For det er jo ikke engler Han tar seg av, men Abrahams ætt tar Han seg av."

2. At Han måtte oppfylle loven og derved oppheve forbannelsen som var kommet over alle mennesker, og ved sin lydighet, som Han viste overfor loven, gjøre oss rettferdige, som Paulus sier: "For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved det ene menneskes lydighet." og, "Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår."

For hadde Kristus ikke oppfylt loven for oss, så var vi for alltid blitt treller under lovens strenge tvang og trelldom, og var ikke blitt barn, men måtte alltid ha beholdt trelldommens frykt under loven. Men nå har Kristus velsignet oss med en barnlig ånd, ettersom Han har tatt lovens frykt og skrekk fra oss ved sin oppfyllelse av loven.

Men det er den barnlige frykt, som er bundet sammen med tro, kjærlighet og håp, når man sier:  Akk, kjære Far! du vil ikke handle med meg etter din strenge lov, fordi du er min Far. En trell frykter Gud som en streng dommer, et barn frykter Gud som en far.

Likesom nå det kjære Kristusbarn er vårt, gitt og skjenket oss av Gud, slik er også Hans lydighet og lovens fullkomne oppfyllelse vår, som det heter: "Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror." Ved troen griper vi i Kristus hele lovens oppfyllelse.

Da nå denne lære om lovens oppfyllelse er en høyst nødvendig lære, en viktig og såre trøsterik lære, så må vi av den grunn behandle dette emne noe mer utførlig. Lovens oppfyllelse er da intet annet enn vår Herres Jesu Kristi lydighet, som Han på den mest fullkomne måte viste overfor  loven, innvortes og utvortes fra barn av i hele sitt liv og i sin død. Og alt dette gjorde Han for oss og i vårt sted, for at vi ved Hans lydighet måtte bli løste og frie fra loven, dens anklage og forbannelse.

3. Av denne lovens oppfyllelse følger den sanne rettferdighet og salighet. Derfor er det ikke uten høy viktig årsak, at vårt barn Kristus i sin omskjærelse blir kalt Jesus, en frelser - for de to største gjerninger som av høyeste nødvendighet ble gjort til vår salighet, er ved dette, - nemlig ved Hans omskjærelse og Hans navn, - begynte og siden fullendte. For ved Hans omskjærelse skulle loven opphøre, ha sin oppfyllelse og ende , - men i Hans navn Jesus skulle evangelium begynne.
Derfor skal deres kjærlighet tenke over hva det er for en høy Guds visdom, som i Kristi omskjærelse er forrettet, nemlig at de to høyeste lærdommer i hele Skriften kommer sammen i Kristi omskjærelse:  Den ene, nemlig loven, blir oppfylt og får ved Ham sin ende. Den annen, nemlig evangelium, tar sin begynnelse med navnet Jesus. Ved lovens oppfyllelse i Kristus er all fortjeneste til salighets mottagelse ved egne gjerninger fratatt oss. Ved navnet Jesus er troens rettferdighet opprettet, for ettersom Han er vår Jesus, vår frelser, så er det jo ikke våre gjerninger.

4. Av denne lovens oppfyllelse flyter nå samvittighetens sanne, åndelige frihet og glede, som Paulus herlig beskriver: "Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren."
Dette vil si så mye:  La oss takke Gud for at Kristus er oss født, og har oppfylt loven,  oss til gode. For tidligere, - enda før Han kom, - var og lå vi under et tungt åk og en svær byrde, var treller, fangne og innesluttet under loven i stadig frykt og angst under en hård og streng tuktemester, som stadig jaget, forskrekket, fordømte og forbannet oss. For det er lovens stemme: "Se, du har syndet - derfor er du fordømt! Du har gjort hva du ikke skulle, og har forsømt det du skulle ha gjort - derfor er du forbannet!"

Men nå, da Kristus har kommet og har oppfylt loven har vi blitt fri i vår samvittighet fra lovens hårde anklage, forbannelse og fordømmelse, som fra en hård og grusom tuktemester. Nå derimot, er troen på Jesu navn kommet, samt nåden som trøster oss, at Kristus har oppfylt loven for oss.

5. Av dette flyter nå i store anfektelser og dødsnød, en sann bestandig trøst imot lovens og den onde samvittighets anklage. Men for at dere skal kunne fatte denne trøst, så må dere vite og forstå, hva lovens anklage nå er for noe. For mange kan si:  Hva har jeg å gjøre med loven? 
Svar:  Lær her, at lovens anklage ikke er annet, enn når din samvittighet anklager, bedrøver og forskrekker deg i ditt hjerte for dine mangfoldige synders skyld, de som du har gjort imot loven - for loven er ikke utenom deg, men i deg, skrevet i ditt hjerte og samvittighet. Den anklager deg heller ikke utenfra, men inneni deg. Der fordømmer den, der viser den deg helvetes ild, Guds evige vrede og den evige fordømmelse, som også Paulus taler om: "Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven."

Forstå dette vel: det skjer i deg, og ikke alene skjer dette i de grovere syndere, men i de hellige. For om du enn ikke hadde begått noen virkelig synd, så er du likevel av naturen et vredens barn, solgt under synden, har aldri elsket Gud av hjertet eller rettskaffent forlatt deg på Ham. Denne medfødte urettferdighet forbanner og fordømmer alle hellige, om de enn ikke hadde gjort noen utvortes synd. Vi finner mye om dette i den Hellige Skrift - de helliges store klage, hyling, skrekk, frykt, angst, sitring og beven, som det er beskrevet i den 38 salme.

Lovens kraft reiser seg i store anfektelser og i dødsnød. Trøst deg da imot dette, med at du i Kristus har forløsning fra loven, ettersom det kjære Kristusbarn så villig har gitt seg inn under loven, - som Han dog ikke var noe skyldig - for i lovens oppfyllelse ligger all vår trøst og salighet.

1. Derfor har Han oppfylt loven for oss og forløst oss fra dens anklage, og det er den rette åndelige frihet.
2. Derfor har vi syndenes forlatelse ved Hans blod, fordi Han har tilfredsstilt lovens krav.
3. Derfor har vi Guds nåde og yndest, fordi Han i vårt sted har vist fullkommen lydighet overfor loven.
4. Derfor har vi velsignelse av Kristus, fordi Han har tatt bort lovens forbannelse.
5. Derfor har vi barnekåret og barnerettighet, fordi Han har oppfylt loven, som alltid gjorde oss til treller.
6. Derfor har vi den rette samvittighetsfrihet fra Guds vrede, død og fordømmelse, fordi Han har forløst oss fra lovens trelldom - for fra denne lovens trelldom kan vi ikke bli fri på annen måte, enn ved at Kristus måtte bli en trell for oss, og med sin lydighet, ydmykhet og blodsutgytelse tilfredsstille lovens krav.

La oss derfor av hjertet takke Kristus for denne Hans hellige lydighet, ydmykhet og blodsutgytelse, som Han har tilfredsstilt lovens krav med - for se! hvilke store goder har vi ikke av lovens oppfyllelse?

Omskjærelsen lærer oss også Kristi store kjærlighet imot oss, idet den viser oss på hvilken måte Kristus ville forløse oss, nemlig med sin død og blodsutgytelse. Og herved ser vi hva for en underlig lege Kristus er - for, for å gjøre oss sunne og lege oss, så sårer Han seg selv, noe andre leger jo ikke gjør. Men denne skåner oss og griper seg selv an, vil ikke gjøre oss smerte, men tilføyer seg selv smerte. Han lar seg hudstryke, såre, korsfeste og døde, og hjelper dermed oss. Han lar seg forbanne for at vi må bli velsignet. Han lar seg såre, for at vi må leges. Han lar seg døde, for at vi må leve. Han gjør seg selv til trell, for at vi må bli fri. Derfor må vi anse Kristi omskjærelse meget annerledes enn andre folks omskjærelse - for andre mennesker ble omskårne for å innlemmes i nådepakten og blant Guds folk, og hadde slik en legedom imot arvesynden. Men dette har Kristus ikke trengt til, for Han er selv nådepakten og er ren fra arvesynden, og av den grunn har Han ikke for seg selv, men for oss påtatt seg omskjærelsen, likesom Han også senere lider døden, ikke for sine synder, men for våre synder.