Langfredag 2. april i Hornnes Bedehus

Velkommen til en av de mest høyhellige dager i året: Langfredag hvor vi skal få minnes Jesu lidelse og soningsdød på en særskilt måte. Selve rettferdiggjørelsen!

Velkommen til deg Harald Hodne som skal dele Guds Ord med oss i kveld. Du får presentere deg selv litt nærmere når du får ordet, men så vidt jeg vet har du vært rektor på Nordborg vgs og mange år som misjonær i Peru.

Vi har ikke sangkrefter i kveld, så vi får enda bedre anledning til å dvele ved de sentrale og meningsmettede påskesangene.

Vi åpner med å synge nr: 657 ”Det går fra urtegården til Golgata en sti,” En blodbestenket sti — for vår skyld!

Åpning:

Til en kort åpning skal jeg bare minne om den grunnleggende sannhet, at det går en blodrød linje gjennom hele Bibelen fra Adam og Evas syndefall og utdrivelsen av Edens have — fram til Golgata. Og misjonen — som er sentral i vår sammenheng — er en takk for blodet på Golgata.

Og alle som blir åpenbart denne blodets linje får se at den peker like inn til det evige liv i Himmelen. Gud er forsonet!

Det første dyr måtte slaktes og blod utgydes for at deres skam skulle dekkes. Gjennom hundreårene ble blodet strøket på nådestolen for å dekke lovens tavler og Gud lærte Sitt folk om offerlammet som måtte ofres for at synd skulle utsones og rettferdighet skje fyldes for folkets synder. Vi leser fra Hebreerne 9, 22; ”Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.”

Og etter mange hundre år hvor offerlammet og blodet hadde gjort sin gjerning etter den gamle pakt — så kjemper det Guds lam for den nye pakt i Getsemane.

Igjennom sitt korte liv hadde Jesus gått Sin vei i folket i den ene konfrontasjonen etter den andre fra begynnelsen i synagogen i Nasaret og fram til Getsemane. Folket samlet seg om Han og hans myndige og livssalige Ord. Han talte ikke som de andre — og Han hjalp folket på alle måter. List og svik omga han også spesielt fra de ledende med makt — men aldri fikk de makt over Guds Sønn før nå i Getsemane. Også her kunne han tilkaldt legioner av engler, men han forklarte dem sin makt i et lynglimt så de skulle forstå hvem han var og hvilket frivillig offer han ga. Han åpenbarer sitt navns makt. Vi leser fra Johannes evg. kp.18, 4: ”Da nu Jesus visste alt som skulle komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter? De svarte ham; Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem. Det er meg. Men også Judas som forrådte ham, stod der med dem. Da han nu sa til dem: Det er meg, falt de til jorden. Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: efter Jesus fra Nasaret. Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er meg. Er det meg I leter efter, så la disse gå.”

I King James Bibelen står det ”I am him” Jeg er ham, og både Ø. Andersen og P. Hoffman understreker at første gang uttaler Jesus Jeg er på den guddommelige måten med den makt som ligger i Hans navn. De faller til jorden. Neste gang gjør han det ikke og på den måten får han fram at nå setter Han frivillig sitt liv inn og lar sine disipler og oss slippe fri.

I dette lille avsnitt åpenbares allmakten og Guds kjærlighet som ga alt — og oss frelse og legedom i hans sår.

La oss be:

”For vredens bølger jeg frykter ei, for et ankerfeste sikkert og fast jeg vet. Ankeret heter Guds kjærlighet” Takk Jesus for din villighet og offer. Takk for det navn som er over alle andre navn, det eneste navn som eier frelse. Takk for denne frelse som ikke oppkom i noe menneskehjerte. Velsign nå kvelden fortsatt for oss og Harald Hodne som skal gi oss av ditt rike ord.