Herren vår rettferdighet!

Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.04.10

Han (Jesus) som for oss er blitt - rettferdighet! 1 Kor 1,30

Vil vi finne den sanne rettferdighet, da skal vårt hjerte, ånd og sjel vende seg fra all egen, menneskelig kraft, evne og formue.
Djevelen forfører oss ved egen ære, egen kjærlighet og hovmodighet. Vi skal i troen alene vende oss til Kristus, til Hans dyre fortjeneste og betaling. Av det alene flyter nåden og syndenes forlatelse, fordi alene Jesus Kristus har betalt for verdens synder og stilt Faderen tilfreds. Av Ham kommer all vår salighet (Hos. 13,9). Han er vår rettferdighets begynner, midte og ende.

Det er ikke gitt oss noe annet navn under himmelen å bli frelst ved, enn den Herre Jesu Kristi navn (Ap. gj. 4, 12). Han alene tråkket Guds vredes perse (Jes. 63,3). Han beholder alene æren for det, og alles munner må tilstoppes, sier Paulus (Rom. 3, 6).

Det er en Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg (Ef. 2, 8). Dersom vår rettferdighet var grunnet på oss selv, på våre gjerninger og fortjeneste, da var nåden intet. Da behøvde ingen nåde og barmhjertighet, heller ikke syndenes forlatelse, som alle hellige ber om (Slm. 32,6). Også i det hellige Fader Vår ber vi om det.
Da var også ydmykhet, gudsfrykt, troen og bønnen unødvendig. Da behøvde vi heller ingen forliker, frelser, gjenløser og saliggjører. Kristi død var da forgjeves, og Han hadde forgjeves oppfylt hele loven med sin fullkomne indre og ytre lydighet. Vi var da også under forbannelsen, falne fra nåden og hadde mistet Kristus, som apostelen Paulus kraftig beviser (Gal. 3,4 og kap. 5).

Derfor er den lære om menneskelige gjerningers rettferdighet og fortjeneste for Gud, så aldeles imot den hellige Skrifts grunn og fundament, og imot den hellige og kristne tro. Derfor kan ikke noe menneskes rettferdighet bestå for Gud.
Hvor fort kan ikke et menneske falle? Da ligger også all hans rettferdighet i grus, og blir ikke aktet på mer.

All menneskelig rettferdighet er ufullkommen og full av svakheter og syndig smitte, for vi faller i mange ting (Jak. 3,2). All vår rettferdighet er for Gud som et urent klesplagg (Jes. 64,5). Vil Herren gå i rette med oss, da kan ikke engang den rettferdigste svare Ham ett til tusen, men blir som den gjeldbundne tjener, som var skyldig ti tusen pund og ikke hadde noe å betale med (Mt. 18,24).
Men Kristi rettferdighet er ren i alle måter. Han er det eneste menneske uten synd. Han er den hellige, uskyldige og ubesmittede, og atskilt fra syndere (Hebr. 7,28). Hans rettferdighet varer evinnelig. Fjellene skal vike og haugene rokkes, men Hans miskunnhet skal ikke vike, og hans fredspakt ikke rokkes (Jes. 54,10).
Profeten Daniel sier: Det er den evige rettferdighet som skal føres frem (9, 24). Og Jesaja: Min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes (51, 6).
Ja, vår rettferdighet kan ikke engang være bygd og grunnet på noen engel, for der er ingen engel som er død for oss. Englene er heller ikke så rene for Gud at de kunne skaffe oss rettferdighet for Ham. De er rene for seg selv, men ikke rene nok til å kunne betale for andre. Ingen skapnings rettferdighet er nok til det.
Til det hører en uendelig kraft og makt, som bare finnes i Kristi rettferdighet. Det er: Guds rettferdighet.
Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør, sier Paulus (Rom. 8,33). Og Jeremia sier: Herren vår rettferdighet (23, 8).