Hans komme i herlighet!
Andakt av Johan Arndt,
i www.Kommentar-Avisa.no
– 01.02.10
Jesus
svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, så skal jeg gjenreise det på tre
dager. Joh. 2, 19
Da vår elendige, høyst fordervede menneskelige
natur nå er beheftet med så uutsigelig, skrekkelig jammer, så har den nå måttet
bli fornyet og forbedret.
Men hvordan? Slik: - fordi den er blitt fordervet med det gruelige onde, så har
den måttet bli forbedret og fornyet med det høyeste gode, nemlig med Gud selv,
- derfor måtte Gud bli menneske.
Men nå ble ikke Guds Sønn
menneske for sin egen del, men for vår skyld, for at Han ved seg selv kunne
gjenforene oss med Gud og gjøre oss delaktige i det høyeste gode og atter rense
og hellige oss; - for det som skal bli hellig, det må bli hellig ved Gud og med
Gud.
Som Gud nå er personlig i Kristus, slik må også Gud bli forent med oss ved
troen og mennesket må leve i Gud og Gud i ham, i Kristus og Kristus i ham. Guds
vilje må være i mennesket og mennesket leve i Guds vilje, og slik må Kristus
Jesus være vår fordervede naturs legedom.
Jo mer Kristus nå lever i
mennesket, desto mer blir den menneskelige natur forbedret. Ville nå ikke det
være et edelt menneske, som Kristus virket alt i, - hvis vilje var Kristi
vilje, - hvis tanker var Kristi tanker, - hvis sinn var Kristi sinn, som Paulus
sier: ”vi har Kristi sinn,” – hvis tale og ord var Kristi ord?
Og slik bør det i sannhet være: Kristi liv er det nye liv i mennesket og det
nye menneske er det, som lever i Kristus etter Ånden. Kristi saktmodighet må
være det nye menneskes saktmodighet, - Kristi ydmykhet er det nye menneskes
tålmodighet og så videre: hele Kristi liv må bli det nye menneskes liv.
Det kan man da kalle en ny skapning og Kristi edle liv i oss, som Paulus sier:
jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Og det kan man da kalle å riktig etterfølge Kristus, - det kan man kalle en rett
omvendelse, for ved det går det gamle menneske helt under, det kjødelige liv
dør og det åndelige himmelske liv begynner.
Den er da en sann kristen, ikke av tittel og navn, men i gjerning og sannhet,
ja, den er et Guds barn, født av Gud og Kristus, fornyet i Kristus og levende
ved troen.
Å! du vennlige, tålmodige, saktmodige Herre Jesus, forlat meg alle mine
synder, dekk til mine skrøpeligheter, overøs mine misgjerninger, skjul dine
hellige, ømme øyne for min urenhet, forkast meg ikke fra ditt ansikt, støt meg
ikke ut fra ditt hus, som en uren og spedalsk. Utslett av mitt hjerte all
hovmodighet, djevelens ukrutt, og plant meg i din ydmykhet som er dydens rot og
grunnvoll; - utrydd i grunnen hos meg, all hevngjerrighet, og gi meg din edle
saktmodighet. Akk, hjelp meg du o Herre Jesus for ditt navns skyld. Amen.
Kristus vår frelses grunnvoll!
Andakt av Johan Arndt,
i www.Kommentar-Avisa.no
– 01.02.10
For
likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så
skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet. Rom 5, 19
Når en god byggmester vil bygge en stor og høy
bygning, må han først legge en fast og dyp grunnvoll. Så gjorde også den
nådige, barmhjertige og gode Gud. For da Han ville oppreise vår salighets og
rettferdighets høye og evige bygning, la Han grunnen til den i sin dype
barmhjertighets, på sin kjære Sønns, vår Herre Jesu Kristi persons og embetes
evige og urørlige grunnvoll.
Det er den rette og ubevegelige salighets klippe, som Han i Jesaja 28, 16
lovte: "Se, jeg legger i Sion en hjørnestein,
utvalgt og dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme." Denne
grunn viste og tegnet Herren for Peter, da Han sa at Han ville bygge sin
menighet så fast og urokkelig på en klippe, at ikke engang alle dødsrikets
porter skulle rokke den.
Til det viser også Paulus. Han sier: Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den
som er lagt, det er Jesus Kristus (1. Kor. 3, 11).
I Salme 118, 33 vises Kristus på samme måte, som vår salighets rette grunn- og
hjørnestein. Kristus er vår salighets grunnvoll, for på Ham, på Hans verdi og
fortjeneste, ligger all vår rettferdighet og salighet. Vi blir rettferdiggjort
ufortjent av nåde, sier Paulus, ved den forløsning som er i Kristus Jesus, som
Gud satte til en nådestol ved troen i Hans blod (Rom. 3, 24.25). Kristus er
gitt oss av Gud til rettferdighet (1. Kor. 1, 30).