Til manges oppreisning!

Andakter av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.09.09

Så skal Han også være til oppreisning for mange i Israel, nemlig for dem som søker nåde, syndenes forlatelse og deres evige frelse og salighet hos Ham. Disse salige mennesker tar ikke anstøt av Ham, men i Hans kors søker de deres trøst, i Hans forakt deres ære, i Hans armod deres rikdom, i Hans sår deres frelse, i Hans blod deres synders renselse, i Hans død deres liv: Salige er alle de som slik oppstår i Kristus. I Ham alene er det at alle arme falne syndere må oppstå. Reis deg opp på denne klippe og kostelige hjørnestein, du arme synder! Hold deg fast til Ham ved troen, Han skal ikke la deg synke, som det heter hos Jes. 28,16: «Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke.»

Større enn all synd!
Kristus skal være vår oppstandelse: Av synden ved omvendelse, som er den første oppstandelse. «Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg!» Følgelig vil de som ikke gjør bot og ikke oppstår fra synden, heller ikke bli opplyst av Kristus. Ved omvendelse oppstår vi til et nytt liv (Rom. 6,4) som det også heter i Kol. 3,1: «Dersom dere er oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe.» Guds barmhjertighet og Kristi fortjeneste er mye større enn vår synd. Derfor vil Herren bevare oss fra fortvilelse, og Han gir nåde til omvendelse. Kristi blod er utgytt for alle mennesker og for all synd, hvor mye og hvor stor den enn er. Det er vel legemlige sykdommer og sår som er så onde og farlige at de ikke blir legt ved noe middel; men det finnes ingen sjelesykdom og ikke noe sjelesår så stort og så ondt, at det jo ikke skal kunne leges ved Kristi blod. På det vil da den andre frydefulle oppstandelse på den ytterste dag følge, og da vil den evige død ikke ha makt over deg. På denne hjørnestein (Kristus) har mange arme falne syndere blitt oppreist, som Adam, Manasse, David, Peter, Sakkeus, Maria Magdalena m.fl. «Herren åpner de blindes øyne, Herren oppreiser de nedbøyde, Herren elsker de rettferdige» (Slm. 146,8).

Vår vanart – Guds nåde
Vi vet og erfarer, dessverre! – at vår syndige natur, kjød og blod, legeme og sjel, er besværet med så mye urenhet, ondskap, synd og last, noe som alt sammen er djevelens gjerning, vanart og egenskaper i det kjødelige, naturlige menneske, og især menneskets onde vilje; for av den onde vilje kommer all synd; var det ingen ond vilje, så skjedde det aldri noen synd. Men det er den onde vilje, som vender seg bort fra Gud og Hans vilje; for alt det som vender bort fra Gud, Han som er det evige gode, det er og må naturligvis være ondt.
Denne bortvendelse er djevelens og menneskets fall, og av det er synden kommet og nedarvet og forplantet til alle mennesker. Av dette er det nå åpenbart, at vårt kjød og blod av naturen er forgiftet med djevelens vanart og vår kjødelige vilje med Satans ondskap, nemlig løgn, hovmodighet, ond lyst og all udyd, som er Gud imot.
For denne onde vanarts skyld kaller den Herre Kristus fariseerne for djevelens barn, ja kaller noen av sine apostler for djevler, som om gjerrighet, løgn, hovmodighet og all ond lyst var djevelen selv, som det naturlige menneske er beheftet med.
Av dette følger da, at alle de som lever i ubotferdighet, i hovmodighet, gjerrighet, vellyst og misunnelse, de lever i djevelen og er beheftet med djevelens vanart; la dem enn i det ytre pryde seg så skjønt de vil, de forblir dog i hjertet djevler, som Herren sier til jødene – noe som, selv om det er skrekkelig, dog likevel er sannhet.

Akk! Herre Jesus, hvor ulikt er dog mitt syndige levnet ditt hellige levnet! Jeg skulle leve i deg som en ny skapning, men jeg lever mer i den gamle skapning, navnlig i Adam, enn i deg, min kjære Herre Jesus Kristus; jeg skulle leve etter Ånden, men jeg lever dessverre etter kjødet, og vet dog hva Skriften sier: Dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø.
Akk! du vennlige, tålmodige, langmodige Herre Jesus, forlat meg min synd av nåde og hjelp meg for din barmhjertighets skyld. Amen.