Menigheten

Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.02.09

Nå sier Kristus: Den som ikke er med meg, er imot meg. Men den nærværende verdens liv er ikke med Kristus, det stemmer ikke overens med Ham. Det er nesten ingen som har et hjerte, sinn, gemytt, én ånd med Kristus, som det jo skulle være, og Paulus vitner: Vi har Kristi sinn, og atter formaner han: at enhver skal være sinnet som Kristus var. Derfor er alle verdens barn imot Kristus. Men den som er imot Kristus, han er en antikrist. Er det han det ikke i lære, så er han det likevel i liv.

Hvor skal man nå finne sanne kristne? Man kan vel si, at de er en liten hjord, som Herren selv kaller dem, eller, som profeten Jesaja, sammenligne menigheten med en hytte i en vingård, en natthytte i en gresskarhage og med en ødelagt by, eller, som profeten Mika, sammenligne den med en vindrue, som er blitt hengende på vinstokken etter vinhøsten, og si: Ve meg! For det er gått meg som når ettersankingen etter vinhøsten er til ende, eller som den kjære David, ligne den med en ensom turteldue, med en ensom våkende fugl på taket, en pelikan i ørkenen og på øde steder.

Nå, Herren dem kjenner, hvem og hvor de er: Kristus er hos dem, ja i dem alle dager inntil verdens ende. Han skal ikke etterlate dem farløse. ”Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine.” Men hvem er Hans? Det står i det påfølgende: ”Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!” Den som ikke vil gjøre det, han la Kristi navn være i fred og kalle seg etter hvem han vil.

Han vil gjerne tilgi!

Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.02.09

Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. (Luk. 19.10).

En grunn til at enhver kristen skal trøste seg ved syndenes forlatelse og Kristi fortjeneste, er de alminnelige løfter, som dette viktige språk av Lukas også handler om. Er Kristus kommet for å søke det fortapte, da vil han sikkert søke deg, for du er jo en av dem. Er Han kommet for å frelse de fordømte, da skal Han også frelse deg. Paulus sier: Gud befaler nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. (Ap.gj. 17,30-31). Hvilken trøstelig slutning. Kristus skal dømme hele verden. Han befaler derfor alle mennesker å omvende seg, for at de kan unnfly de fordømtes forferdelige dom. Dette gjentar apostelen Peter (2 Pet. 3, 9) idet han sier: Gud vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Der har du Guds alminnelige, store nåde mot deg.

Ved denne nåde trøster også den store synder Manasse seg i sin bønn (Man. bønn 7, 8). Han sier: Du, Herre, har, etter din store godhet, tilsagt omvendelse og syndenes forlatelse for dem som har syndet mot deg, og du har av din store barmhjertighet beskikket omvendelse til salighet for syndere. Du satte ikke omvendelse for de rettferdige, men for meg synder. Gjør også du, det som Manasse gjorde, for Gud har ved slike eksempler vist at Han vil gi omvendelse etter synder (Visd. 12).