Lovens oppfyllelse

Andakter av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.11.09

Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. Gal 4, 4 - 5

For hadde Kristus ikke oppfylt loven for oss, så var vi for evig blitt treller under lovens strenge tvang og trelldom, og var ikke blitt barn, men måtte alltid ha beholdt trelldommens frykt under loven. Men nå har Kristus velsignet oss med en barnlig ånd, fordi Han har tatt lovens frykt og skrekk fra oss ved sin oppfyllelse av loven. Og det er den barnlige frykt som er sammenbundet med tro, kjærlighet og håp, når man sier: Akk, kjære Far! du vil ikke behandle meg etter din strenge lov, fordi du er min Far. En trell frykter Gud som en streng dommer, et barn frykter Gud som en Far.
Likesom det kjære Kristusbarn nå er vårt, gitt og skjenket oss av Gud, slik er også Hans lydighet og lovens oppfyllelse vår, som det heter i Rom. 10,4: «Kristus er lovens endemål til rettferdighet for hver den som tror.»
Ved troen griper vi i Kristus hele lovens oppfyllelse.
- Da nå denne lære om lovens oppfyllelse er en høyt nødvendig lære, en viktig og meget trøstelig lære, så må vi av den grunn behandle denne lære noe mer utførlig.
Lovens oppfyllelse er da ikke noe annet enn vår Herre Jesu Kristi hellige lydighet, som Han på den mest fullkomne måte viste loven, i det indre og ytre fra barn av i hele sitt liv og i sin død. Og denne lydighet gjorde Han for oss og i vårt sted, for at vi ved Hans lydighet måtte bli løs og fri fra loven, dens anklage og forbannelse.
Av denne lovens oppfyllelse følger nå den sanne rettferdighet og salighet. Derfor er det ikke uten høyviktig årsak, at vårt kjære barn Kristus i sin omskjærelse er kalt Jesus en saliggjører. For de to største gjerninger som var høyst nødvendig til vår salighet, er begynt ved Hans omskjærelse og ved Hans navn, og siden fullendt. For ved Hans omskjærelse skulle loven (den seremonialske lov) opphøre, ha sin oppfyllelse og ende, men i Hans navn Jesus skulle evangeliet begynne. Derfor skal deres kjærlighet tenke på, hva det er for en høy Guds visdom som er forrettet i Kristi omskjærelse, nemlig at de to høyeste lærdommer i hele Skriften kommer sammen i Kristi omskjærelse: Den ene, nemlig loven, blir ved Ham oppfylt og får ved Ham sin ende. Den andre, nemlig evangelium, tar sin begynnelse med navnet Jesus. Ved lovens oppfyllelse i Kristus er all fortjeneste til salighetens oppnåelse ved egne gjerninger fratatt oss. Ved navnet Jesus er troens rettferdighet opprettet, for ettersom Han er vår Jesus, vår saliggjører, så er det jo ikke våre gjerninger.

Av denne lovens oppfyllelse flyter nå samvittighetens sanne, åndelige frihet og glede ut, som apostelen Paulus herlig beskriver i Gal. 3, 23-25: «Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.»
Derfor, la oss takke Gud fordi Kristus er født for oss og har oppfylt loven, oss til gode. For før Kristus kom, var og lå vi under et tungt åk og en svær byrde, var treller, fanget og innesluttet under loven. Vi var alltid i frykt og angst under en hård og streng tuktemester, som stadig jaget, forskrekket, fordømte og forbannet oss. For det er lovens stemme: «Se, du har syndet, derfor er du fordømt! Du har ikke gjort hva du skulle, og forsømt hva du skulle gjort; derfor er du forbannet!»
Men nå da Kristus er kommet og har oppfylt loven, så er vi blitt fri i vår samvittighet fra lovens hårde anklage, forbannelse og fordømmelse, som fra en hård og grusom tuktemester - og nå er derimot troen på Jesu navn kommet, samt nåden som trøster oss, fordi Kristus har oppfylt loven for oss.

Lovens endemål

Kristus er lovens endemål til rettferdighet for hver den som tror. Rom. 10,4

Av dette flyter nå en sann bestandig trøst imot lovens og den onde samvittighets anklage i veldige anfektelser og i dødsnød
Men for at dere måtte fatte denne trøst, så må dere vite og forstå hva lovens anklage er. For mange kan si: Hva spør jeg etter loven? Svar: Lær her, at lovens anklage ikke er annet enn når din samvittighet anklager, bedrøver og forskrekker deg i ditt hjerte for dine mangfoldige synders skyld, som du har gjort imot loven. For loven er ikke utenom deg, men i deg (Rom. 2,14), skrevet i ditt hjerte og samvittighet. Den anklager deg heller ikke utenfra, men inneni deg: der forskrekker den, der tordner den, der lyner den, der forbanner den, der fordømmer den, der viser den deg helvetes ild, Guds evige vrede og den evige fordømmelse, som også apostelen Paulus sier om i 1 Kor. 15,56: «Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.»

Forstå dette vel: Det skjer i deg, og dette skjer ikke bare i grove syndere, men i de hellige. For selv om du enn ikke hadde begått noen grov synd i det ytre, så er du likevel av naturen et vredens barn (Ef. 2,3), solgt under synden, har aldri elsket Gud av hjertet eller rettskaffent forlatt deg på Ham.
Denne medfødte urettferdighet forbanner og fordømmer alle hellige, selv om de enn i det ytre ikke hadde gjort noen synd. Vi ser Den Hellige Skrift, hvordan de hellige har klaget over sin synd (Sal. 38).

Lovens kraft og anklage reiser seg i veldige anfektelser og i dødsnød. Trøst deg da imot det, - at du i Kristus har forløsning fra loven, ettersom det kjære Kristusbarn så villig har gitt seg under loven, for i lovens oppfyllelse ligger all vår trøst og salighet.
Derfor har Han oppfylt loven for oss og forløst oss fra dens anklage, og det er den rette åndelige frihet.
Derfor har vi syndenes forlatelse ved Hans blod, fordi Han har gjort loven fyllest (oppfylt lovens krav).
Der har vi Guds nåde og yndest (velbehag), fordi Han i vårt sted har vist loven fullkommen lydighet.
Derfor har viden rette velsignelse av Kristus, fordi Han har tatt bort lovens forbannelse (Gal. 3,13).
Derfor har vi den sønnlige utkårelse og barnerettighet (Gal. 4, 4-5), fordi Han har oppfylt loven som alltid gjorde oss til treller.
Derfor har vi samvittighetens frihet fra Guds vrede, død og fordømmelse, fordi Kristus med sin lydighet, ydmykhet og blodsutgytelse har gjort loven fyllest.
La oss derfor av hjertet takke Kristus for alt dette. Se, hva store goder vi har i lovens oppfyllelse.