Den falske ånd!

Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.07.09

De avtalte da i hemmelighet med noen menn at de skulle si: Vi har hørt ham (Stefanus) tale spottende ord mot Moses og mot Gud osv. Apostelgjerningene kp 6

Her står nå dette tro vitne for det geistlige råd i Jerusalem og blir fordømt ved hjelp av falske vitners anklage. Løgn og mord er den grunn som djevelen bygger sitt rike på, da han er en løgner og en morder, en løgnens far fra begynnelsen (Joh. 8,44). De falske vitner anklager ham som en gudsbespotter, at han har talt imot Moses og loven - at han hadde talt spotteord imot templet, det hellige sted som Gud hadde utvalgt, og sagt at dette tempel skulle bli ødelagt. Her ser vi at djevelen, den bakvasker, på den argeste og mest ondskapsfulle måte giftig forvrenger og fordreier fromme, ivrige og åndrike predikanters ord. Skriftens hemmeligheter, den guddommelige visdom er skjult for baktalerne, og de er heller ikke verdig til å forstå den. Stefanus hadde sagt at loven, templet og alle seder (særdeles offertjenesten) vitnet om Messias, og da nå Han var kommet, så var alt dette oppfylt i Ham; og alt hva Moses hadde forebildet måtte skje på åndelig vis, for at Mose profetier måtte bli oppfylt. Dette kan jo ikke sies å være spott mot Moses, men en bekreftelse på at han var en stor messiansk profet.
Derfor forsvarer den hellige Stefanus seg med en herlig forsvarstale. Han sier: Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud åpenbarte seg for vår far Abraham osv.
Så er nå Moses en mektig profet, og Mose lov, offer og seder et skjønt vitnesbyrd om Messias, men som nå er skjønt oppfylt i Messias; for ved det har Gud forebildet og antydet Messias. Dette kan jo ikke kalles å spotte Moses og den hellige lov, men å ære og bekrefte dem og bruke det til vitne om Messias. Men, sier Stefanus, likesom Moses ble forkastet av sitt folk, slik er også Messias av dere, Hans eget folk, blitt forkastet. Derfor spotter dere selv Moses, fordi dere forkaster den som Moses har antydet og forebildet.

Vitnene la klærne av seg ved føttene til en ung mann som hette Saulus.

Han innvilget i Stefanus' død, og ved det hjalp han til med å utgyte uskyldig blod. Lær av det: at når noen blir inntatt av falsk lære, så blir han lett en morder. I all falsk lære er en mordånd. Så må de bevise hva slags ånds barn de er; for Den Hellige Ånds barn myrder ikke noen. På det erkjenner man den babyloniske hore, at den er blitt drukken av de helliges blod (Åp. 17,6). Kort sagt: Hvor en løgnånd er, der er også en mordånd. At djevelen slik tørster etter de kristnes blod, det skjer av hat imot Kristus og Hans menneskelige natur. For da han ikke kan skade den, så blir han vred og går ut for å stride mot de øvrige av Hans ætt og stikker Kristus i hælen (1 Mos. 3,15). Derfor må enhver kristen vente et mordbitt og stikk av helvetesslangen. For et fiendskap er satt i mellom slangens ætt og kvinnens ætt så lenge verden står.