Beskrivelse av fallet


Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.01.09

For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige

ved den enes lydighet. Rom 5:19

Adams fall er den ulydighet mot Gud som gikk ut på at mennesket vendte seg fra Gud og til seg selv. Det røvet da æren fra Gud, ved at det selv ville være Gud. Derfor mistet mennesket Guds bilde, nemlig den fullkomne arverettferdighet og hellighet. I forstanden ble det da forblindet, i viljen ulydig og gjenstridig mot Gud, og i alle hjertets krefter ble det vendt bort fra Gud og Guds sinn. Denne avskyelighet blir forplantet videre på alle mennesker ved den naturlige fødsel. Etter den er mennesket åndelig dødt, et vredens og fordømmelsens barn, såfremt det ikke blir frelst derfra ved Kristus.

Derfor skal du enfoldige kristen, ikke se på Adams fall som en ubetydelig synd, som om det bare skulle bestå i et eplebitt. Men du skal vite at Adams fall besto i det at han selv ville være Gud. Det samme var også Satans fall, og det er den mest forskrekkelige og avskyelige synd. Dette fallet er først foregått i hjertet. Deretter er det brutt ut og kommet til syne ved eplebittet. Det er lettere å forstå dette når en sammenligner det med Absaloms fall og synd. For det første: Han var sønn av en konge. For det annet: Han var det vakreste menneske, som det ikke fantes lyte på fra issen til fotsålen. (2. Sam. 14, 25.) For det tredje: Han var en meget kjær sønn for sin far, som en kan skjønne av Davids gråt. (2. Sam. 18, 33.) Likevel var Absalom ikke fornøyd med denne herlighet. Han ville selv være konge og røve den æren som tilkom kongen. Da han så bestemte seg for det, ble han sin fars svorne fiende og traktet ham etter livet. (2. Sam. 15.) Likedan var det med Adam. For det første: Han var Guds sønn. For det annet: Han var den vakreste av alle skapningene, så han var uten feil både på legeme og sjel. For det tredje: Han var et kjært barn for Gud. Men da han ikke ville være fornøyd med denne herlighet, men ville være Gud selv, da ble han Guds fiende. Hadde det bare vært mulig, hadde han tilintetgjort Gud.

Vi bor ei her, vi er jo bare gjester!

Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.01.09

Vi bør også merke oss, at Josef og Maria var på reise da Jesus ble født i Betlehem. Slik er vårt liv her i verden, en pilegrimsstand og en blott gjennomreise til et annet og bedre fedreland, og ofte forbundet med stor elendighet. David sier: ”Jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre” (Salme 39,13).
Likesom Kristus er født i Betlehem, som betyr Brødhus, til vitnesbyrd om at Han er det rette livsens brød, slik fødes Han også åndelig i våre hjerter, eller vi finner da Kristi fødsels frukt i oss, når vi har en åndelig hunger og tørst etter Ham, likesom Salme 42,3 sier: ”Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud,” hvorpå Herren i Joh. 6,35 svarer: ”Jeg er livsens brød; den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.” ”Smak og se at Herren er god!” (Salme 34,9).