Trøst av Kristi død
Andakt av Johan Arndt,
i www.Kommentar-Avisa.no
–
En grunn til vår trøst er Kristi død, som Gud har stadfestet sitt forbund og
testamente ved. Tenk etter hvem Kristus er død for! Paulus sier om det: ”Én er
død for alle” (2 Kor. 5,15). Og: ”Han er en soning for
hele verdens synder” (1 Joh. 2,2). Døperen Johannes sier: ”Se,
det Guds lam, som bærer verdens synd.” (Joh. 1,29). Dette forklarer Paulus
trøstelig i Rom. 5, 18. Han sier: Likesom én manns overtredelse ble til
fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning
til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker."
Her holder Paulus Adam og Kristus mot hverandre. Er Adams synd kraftig over
alle mennesker, skulle ikke Kristi rettferdighet være kraftigere og mektigere
enn all synd? Om synden er stor, så er nåden ennå større.
For at Paulus derfor kan bevise at Kristi fortjeneste er alminnelig og strekker
seg til alle mennesker, sier han til slutt: ”Det er én Gud, og én mellommann
mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, Han som gav seg selv til en
løsepenge for alle” (1 Tim. 2,5-6).
Derfor vil Gud også at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets
erkjennelse, fordi Kristus har gitt seg hen til en gjenløsning for alle. Om det
samme sier han: ”Ved Ham (Kristus), er alle ting forlikt, enten det er de som
er på jorden, eller de som er i himlene” (Kol. 1,20).
Dette vitner han også i Rom. 8, 32: ”Han sparte ikke sin egen Sønn, men gav Ham
for oss alle.” Se, i deres tall er også du, for hos Gud er ingen persons
anseelse. Si meg nå, for hvem er Kristus død? For syndere. Er Han død for
syndere, så er Han jo også død for deg, da du også er en synder.
Trøst av kallet
Andakt av Johan Arndt,
i www.Kommentar-Avisa.no
–
En grunn til vår trøst er det alminnelige kall, som flyter av Kristi alminnelige
fortjeneste. For da fortjenesten er skjedd for all verdens synder, så er også
kallet forkynt for alle skapninger. Derfor sier Herren (Matt. 9, 13): Jeg er
ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Se, du er jo en synder, derfor har Kristus
kalt deg. Til hva? Til omvendelse. Hvorfor? For at du ved troen skal motta og
få syndenes forlatelse. Derfor har Han latt omvendelse og syndenes forlatelse
for alle folk, forkynne i Hans navn (Luk. 24, 47).
Derfor sier Paulus (Kol. 1,23): Evangeliet er forkynt
for hver skapning under himmelen. Hvorfor har Gud latt evangeliet forkynne? For
å oppvekke og opptenne troen, som det i Rom. 10,14 trøstelig står skrevet: Hvordan kan de påkalle en som de ikke
er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Nå
lar ikke Gud deg kalle forgjeves. Han farer ikke med spøk og smiger. Han sier
ikke annet enn det Han mener, eller det som er Hans rette alvor. Han vil du
skal følge Hans guddommelige kall. Han blir også meget vred på dem som forakter
Hans måltid og bryllup (Mt. 22, 7). Men de som mottar
dette kall ved troen, har Han gitt det trøstelige løfte, at alle de som tror på
Ham, ikke skal fortapes, men ha det evige liv (Joh. 3, 16). Ja, Han vil også
oppholde den samme tro inntil enden. Inntil troens ende, som er sjelens
salighet (1 Pet. 1, 9 og
Fil. 1,9).
Trøst av Den Hellige Ånds vitnesbyrd
Andakt av Johan Arndt,
i www.Kommentar-Avisa.no
–
En grunn til vår trøst er Den Hellige Ånds indre vitnesbyrd,
som du er beseglet med, og som sukker i deg etter rettferdighet (Rom. 8, 16).
Denne Ånd driver deg stadig i din samvittighet, og lar deg ikke få noen ro. Den
straffer deg stadig, stiller dine synder for dine øyne, driver deg til
omvendelse, kaller og overbeviser deg, for at du skal bedre deg, og vil gjerne
holde og vende deg fra synden. Dette Kristi vitnesbyrd tier ikke i deg. Om du
enn tilstopper dine ører, så hører du det allikevel i ditt indre. Om du enn
ikke vil forstå det, så må du allikevel høre og tåle det. Dette er jo et
levende og uimotsigelig vitnesbyrd på at Gud gjerne vil du skal bli salig.