Skapelse på 6 dager
Andakt av
Stein Henriksen, i www.kommentar-avisa.no
–
I 1. Moseboks 1. kapitel står det slik i det 1. og det 5. verset:
”Bereshit bara Elohim
et hashamajim veet haares. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden…
Vajikra elohim laor jom, velachoshek kara laila;
vajehi æreb vajehi boker jom æchad.
Og Gud kalte lyset
dag, og mørket kalte Han natt; og det ble aften, og det ble
Det hebraiske substantivet ”jom” betyr ”dag”. Og
som vi ser, beskrives den første skapelsesdagen som tidsrommet frem til aftenen,
og fra aftenen til neste
At ”jom” skulle kunne ha noen annen betydning enn en vanlig dag, og det først skapelsestidsrommet et døgn på 24 timer, anser jeg for utelukket, all den stund beskrivelsen er som den er.
Vi tar også for oss 2. Mos. 20, 8 -11, der det står slik:
”Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.” Vi ser her at det settes likhetstegn mellom de dager Herren brukte til å skape alle ting på, og de vanlige dagene i menneskelivet da det er Herrens vilje at vi skal arbeide. På den syvende da hvilte han fra sitt skaperverk. Derfor skal også vi hvile på den syvende dagen.
At det her hele tiden er tale om vanlige dager, er det ingen tvil om. Parallelliteten viser det.