Du kom til oss!

Andakt av Johan Arndt, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.10.08

Denne kostelige legedom kan vi nå ikke av vår egen kraft og evne motta og bruke, for vi er altfor svake til det. Av naturen motstår vi denne himmelske legedom.

Derfor må du, o trofaste og saliggjørende lege, ikke vente på vårt komme, for da blir vi aldri sunne og helbredet. Men dra du oss til deg (Høysangen 1,4). Løs du oss helt fra oss selv og ta oss ganske til deg, så vi kan bli helt helbredet. Lar du oss ligge i vår sykdom, da må vi forderves i evighet. Derfor omvend du oss. Herre, så blir vi omvendt. Leg du oss, så blir vi legt, frels oss, så blir vi frelst, for du er vår ros. (Jeremia 17, 14 og 31, 18).

Inntil du kommer med din barmhjertighet, må jeg bli i min sykdom og i døden. Inntil du gjør meg levende, holder dødens bånd meg fanget. Derfor roper David:

Gud, skynd deg til meg! Du er min hjelper og befrier, Herre, vent ikke! (Salme 70, 6).

Kjære Herre. Skulle ikke din barmhjertighet være sterk nok til å hjelpe meg arme, svake menneske, som ikke kan hjelpe meg selv? Skulle ikke du være så vennlig at du vil komme til meg, da jeg ikke kan komme til deg? Har ikke du først elsket meg, før jeg elsket deg? (1. Johannes 4, 10). Er ikke din barmhjertighet så sterk at den har overvunnet deg selv, har naglet deg selv til korset og senket deg ned i døden? Hvem er så sterk at han kan overvinne deg, du sterke Gud, uten din barmhjertighet? Hvem har makt til å fange og binde deg, til å korsfeste og døde deg, uten din kjærlighet, som du elsket oss med, da vi enda var syndere og døde i synden?

For du ville heller lide død, enn at vi skulle evig bli i døden og helvete. Din barmhjertighet har gjort og gitt oss deg ganske til vår egen. For oss er du født da du ble et lite barn. Oss er du gitt, da du ble et offer, da Gud ga deg som et lam for oss alle, og forærte oss alle ting med deg (Jesaia 9, 6). Å, hvilken stor gave. Du er oss en guddommelig foræring og vår eiendom.