Herrens velsignelse i dag og i fremtiden

Andakt av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no – 05.03.07

”Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si når I velsigner Israels barn: Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt åsyn lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Således skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem.” 4. Mosebok 6, 22-27

Herren selv gir her Moses lover om hvordan prestene skal velsigne folket. En velsignelse fra Herren selv er noe vi alle trenger, for uten den er vi dødsens. Den største velsignelse et menneske kan motta er frelsens velsignelse – av bare nåde! Nåden kan man leve ved og dø på.

Det er en mangelvare i samfunnet vårt at velsignelsen er nesten borte fra dagliglivet – de som skulle velsigne folket forbanner dem og seg selv i og med at de ikke preker Guds Ord inn i tiden, men tilpasser seg til det behagelige. Men så viser det seg at det man trodde skulle gi oss en behagelig følelse blir til uhygge, med fosterdrap, voldtekter og familietragedier med skilsmisse og barnemisshandling.

Dette viser Guds Ords Sannhet og viktigheten av å følge det i ord og gjerning! I Israel ble man altså til del en bønn om: å bli bevart, å bli tildelt nåden, få oppleve freden og velsignelsen. Det var ikke noe fjernt, noe som bare prestene drev med, men de opplevde dette som en konkret handling med konkrete resultater. Leser man 1. Kongebok m.fl. ser man hvordan velsignelsen for folket kom og gikk i takt med hvordan man behandlet Herrens Ord.

Slik er det også i Norge i dag, velsignelsen er helt avhengig av at vi ikke tråkker Guds Ord ned i støvet – vi som selv er støv. Og blir vi ikke velsignet så blir vi forbannet!